Har tegnet min fritidsbolig med en yttervegg av 195mm stående stendere samt 45mm liggende på innsiden som installasjonssjikt. Vurderer om man i stedet skulle ha 45+145+45, dvs. et liggende isolasjonssjikt ytterst.

Er det i så fall greit å flytte inn svillen og 145-stenderne 45 mm slik at yttermålet beholdes (har allerede sendt inn byggesøknaden)? Da slipper man dessuten at panelet henger langt utenfor.

Så lurer jeg på stivheten, tenkte opprinnelig å trekke utegips i 195-ene for å stive opp. Skal man i så fall trekke utegipsen i 145-ene og så sette liggende 45mm isolasjon men nøye seg med vindsperreduk og så spikerlekter og liggende panel utenpå?

Hvordan gjør man så med opplaget for takstolene? Regner med takstolsbokens program, tenkte man kan angi 190 mm som opplag selv om takstolene bare hviler på de innerste 145mm, rett eller galt?

/Anders
 
Ola78
I stedet for 45mm vanlig isolasjon på utsiden bruker du vestkystplate utenpå utv. gipsen. Da får du et heldekkende isolasjonslag uten kuldebroer, isolasjonen har også vindsperre.
 
Matti_75 skrev:
I stedet for 45mm vanlig isolasjon på utsiden bruker du vestkystplate utenpå utv. gipsen. Da får du et heldekkende isolasjonslag uten kuldebroer, isolasjonen har også vindsperre.
Er det en sånn heldekkende hvor man setter spikrelektene på plastdistanser? Tror jeg har sett den et sted.

Grunnen: det skal være plate på mark med L-bjelker så å flytte inn svillen burde flytte lasten lenger fra kantbjelkene og øke bæreevnen.

/Anders
 
Ola78
Anders_Nilsson skrev:
Er det en sånn der heldekkende hvor man setter spikerlekter på plastdistanser? Tror jeg har sett den et sted.


/Anders
Det er en sånn plate Matti_75 mener, Isovers motstykke kalles for fasadeplate men er et tilsvarende produkt.
 
Om du skal ha L-element får du ikke plassere syllene helt ut i kanten, da har du ingen bæreevne. Det blir da kun celleplasten som bærer hele huset.
 
Ola78 skrev:
Når det gjelder stivheten på veggen så gjør ifølge denne prinsippet som du finner her [lenke]
Sikkert en bra side når det gjelder tre, men jeg legger merke til at de har en tegning ("Anslutning mot grunnmur") hvor grunnmuren har innvendig isolasjon...
 
Mikael_L
Anders_Nilsson skrev:
Har tegnet min fritidsbolig med en yttervegg av 195mm stående stolper samt 45mm liggende på innsiden som installasjonssjikt. Vurderer om man ikke i stedet skulle ha 45+145+45, dvs et liggende isolasjonssjikt ytterst.

Er det i så fall OK å flytte inn svillen og 145-stolpene 45 mm så yttermålet forblir det samme
Ja.

Så lurer jeg på stivheten, tenkte først å dra utvendig gips i 195'ene for å stive opp. Skal man i så fall dra utendørsgipsen i 145'ene og så sette liggende 45mm isolasjon men nøye seg med vindsperrepapp og så spikerlekter og liggende panel utenpå?
Jeg ville satt utendørsgipsen på 45'ene. Alt annet virker faktisk litt kronglete, selv om det sikkert fungerer. Sitter gipsen mellom, er det kanskje best med vindsduk ytterst i stedet for vindsperrepapp, da duken er mer diffusjonsåpen.

Hvordan gjør man så med opplagene for takstolene? Regner med takstolsbokens program, tenkte man kan angi 190 mm som opplag selv om takstolene bare henger på de innerste 145mm, rett eller feil?
Nei, det er ikke riktig å sette opplagslengde lengre enn den virkelige. For programmet beregner trykkbelastningen.
Beregn og ta ut tegning som om takstolene sitter på et hus med kun 145mm rammeverk og tilsvarende mønebånd. Spennvidden for denne rammen setter du nøyaktig som den vil sitte i ditt ferdige hus. Sett 4,5 cm lengre takstol-foten enn hva du tenker deg for det ferdige resultatet.

Så bygger du et hus med 145mm rammeverk og takstoler som passer til dette, og så "tilleggsisolerer" du direkte med 45mm på både innsiden og utsiden. Det er også bedre at du ikke låser cc-målet for den ytre isolasjonen mot et mønebånd, men at du kjører med hele plater forbi og opp mot takstolen.

Eller så mattis vestkystplater. Gir bedre isolasjon av veggen men er dyrere.
 
Mikael_L
Anders_Nilsson skrev:
Grunnlaget: det skal være plate på mark med L-bjelker så å flytte inn svillen burde flytte lasten lenger fra kantbjelkene og øke bærigheten.
Ikke lenger fra kantbjelkene, det er ikke bra ... :O
Men du mener kanskje kanten, og da har du rett.
Best bærighet har du om lasten kommer midt på kantbjelken. Og midt på kantbjelken er ofte innenfor ytterveggen når man bygger med L-element. Så din tanke om å flytte inn stommen (og smalere svill) er bare bra, og av det gode.
 
Ola78
b8q skrev:
Nok en bra side når det gjelder tre, men jeg noterer at de har en tegning ("Tilkobling mot grunnmur") der grunnmuren har innvendig isolering...
Det trenger ikke være feil, finnes flere varianter på uteventilerte krypkjellere. Her kan du lese om disse http://www.traguiden.se/TGtemplates/popup1spalt.aspx?id=1188 og her finner du et konstruksjonseksempel på en uteluftsventilert grunn som har isolering på innsiden også http://www.traguiden.se/TGtemplates/popup2spalt.aspx?id=4421&contextPage=5945
 
Mikael_L skrev:
Ikke lenger fra kantbalkene, det er ikke bra ... :O
Men du mener kanskje kanten, og da har du rett.
Best bæreevne har du om lasten kommer midt på kantbalken. Og midt på kantbalk er ofte innenfor ytterveggen når man bygger med L-element. Så din tanke om å flytte inn stommen (og smalere svill) er bare bra, og av det gode.
Tanken med å sette gipsen i stående regel (145-erne) var at det føles stivere i sideveis retning siden man får mer kantflate som er direkte trukket i tre. Man kan jo da dra i både stående regel og svill/hammarband. Men kanskje det blir stivt nok likevel? Ellers finnes jo oppskriften med Västkustskiva.

Kantbalkene er altså rammen (ca 200 mm) av tykkere betong (man tar bort et lag med isopor?) der man legger kurvene med kamstenger, typ 3 stk tolver i bunnen og 2 stk tolver oppe og trådbygler rundt om? Jeg mente altså lenger fra den tynne isopor/pusskanten på L-elementet som utgjør utsiden av fundamentet og mer inn på den kamstångforsterkede kantbalken.

Jo, det høres rimelig ut at sentrum på svillen skulle stå ovenpå sentrum av kantbalken (betongrammen). Har lest i monteringsanvisninger for L-element at man advarer mot å belaste nær kanten, åpenbart er skalmurer i teglstein ikke å anbefale.

Takstoler: Jeg forstår hvordan du mener. Min tanke var å få mer klaring til overrammen. Takstolsbokens takstoler har jo dog overrammen nesten helt ovenpå underrammen (bare noen centimeter snedsaget på underrammen), så det blir plass i høyden likevel, var ellers redd for at den øverste liggende regelen skulle være vanskelig å få plass med, noen takstoler jeg har sett har saget underrammen med takvinkelen hele veien. Da treffer man jo direkte i overrammen med den øverste regelen.

/Anders
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.