49.616 lest ·
320 svar
50k lest
320 svar
Gir Isovers distansehylse luftspalte (fasadeskive)?
Ettersom du uansett ikke bryr deg om å lese mine svar avslutter jeg diskusjonen her.H hul skrev:japp du får luftspalter som luften aldri når eftersom du monterar en horisontal lekter bare.
De holder ikke med sprekker og gliper.
Det skal være et bredt luftspalt på minst 25mm bak hele fasadeplaten.
Det finnes så mye forskning som viser dette og det undervises på alle tekniske høyskoler, for øvrig har jeg lest en mastergrad i bygg på Chalmers.
Kan du henvise til noen detalj der man tar inn luft via knutbordene? dette skulle jeg gjerne sett.
Hva dine studier har med saken å gjøre forstår jeg egentlig ikke, var hensikten kanskje å fortelle meg at du er bedre enn meg?
Opp til bevis sier jeg, kilde på den forskningen hadde vært fint.
Grundstött
· Halland
· 28 345 innlegg
Men det er jo lektene som sitter på hylsene som holder isolasjonsplatene på plass.S smurfen72 skrev:
Lengre hylser = isolasjonen ligger ikke mot bakre vegg = luft kommer inn bak den nye isolasjonen = isolasjonen mister sin funksjon.
Dessverre
K
Kallebo
Gjør-det-selv-bygger
· Skåne
· 3 050 innlegg
Kallebo
Gjør-det-selv-bygger
- Skåne
- 3.050 innlegg
Men platene skal egentlig festes med en masse små knapper, ikke med lektene.
Det er mulig at man kan kjøpe 50 mm plater og bruke 80 mm distansehylser, men det føles nok mer stabilt å bare kjøre med 12 mm lekt som i mitt tilfelle.
Det er mulig at man kan kjøpe 50 mm plater og bruke 80 mm distansehylser, men det føles nok mer stabilt å bare kjøre med 12 mm lekt som i mitt tilfelle.
Platene fester man med plastskiver ca 50 mm dia som skrus eller spikres fast. Jeg mener at det finnes beskrevet hvor mange per m2, men det er nok ikke så nøye hvis det er på en allerede ferdig vegg, men setter man plater direkte på stenderverket er det nok risiko for at de blåser bort hvis man setter for få plastskiver.KnockOnWood skrev:
Isover bruker ingen ekstra distanser. Jeg synes nok man skal følge arbeidsbeskrivelsen for det materialet man bruker. Blir det problemer er det lettere å reklamere da.
http://www.isover.se/sites/isover.s...etsanvisning_isover_fasadskiva_30_2016-12.pdf
http://www.isover.se/sites/isover.s...etsanvisning_isover_fasadskiva_30_2016-12.pdf
Her er en artikkel om luftspalte, det finnes mange hvis du velger å google litt:X xdigger skrev:
http://vpp.sbuf.se/Public/Documents...1-5145-46af-b266-ca497cde4ec9/SBUF_1109_p.pdf
din tur til å vise fakta på at luftspalte via noen mm i spalter er fullt godkjent samt detaljer på å ta inn luft via knutbordene
Om det fremgikk at jeg likestilte det med 1-stegstettet så var det slurvete skrevet, hvilket det sikkert var av meg. Det jeg mente er at det begynner å ligne på en 1-stegsfattet fasade, funksjonen blir lignende. Der trykkforskjellen over konstruksjonen blir mellom en fuktig del og en tørr del, hvilket det også er i en 1-stegsfattet fasade og hele greien man vil unngå med en 2-stegsfattet.S smurfen72 skrev:Forskning kan man tro på om den gjøres av uavhengige forskere, problemet er at de ofte er betalt av en aktør og da vinkles resultatet ofte til (riktig resultat) Er overbevist om at en uavhengig forsker ikke likestiller et panel spikret med 30 mm spalte mot isoleringen med 1-stegstettet fasade, hvilket er noe helt annet, google så får du se forskjellen.
Det ser ut til å være viktig med stor luftspalte ifølge undersøkelsen som ble gjort på pusset plate helt uten spor eller glipper på baksiden dvs ingenting som ts skal ha. Det hadde vært gøy å se om undersøkelsen ble gjort på en sporad trepanel som sannsynligvis slipper ut en hel del mer luft har du lenke til en sånn også? Uansett om uttørkingen tar 2 eller 10 ganger lengre tid spiller vel ingen rolle så lenge det ikke tar så lang tid at det blir problemer eller? Litt morsomt at Skanska var involvert i undersøkelsen, de er jo involvert i de fleste byggeskandalene, men lærer åpenbart ingenting av sine egne undersøkelser.H hul skrev:
Akkurat, dessuten synes jeg ikke man skal stirre seg blind på beskrivelser/anvisninger fra leverandører.S smurfen72 skrev:
Disse er ofte utformet for å være fortjeneste maksimerende og billige så man skal kunne regne hjem deres system i et prosjekt.
Vet man med seg at de enkelt kan forbedres (som i dette tilfellet med en ekstra bærelekt) så synes jeg man skal gjøre det, spesielt om det er ens eget hus som man planlegger å leve i. Skal jeg være helt ærlig så synes jeg personlig det er mye man gjør på ulike byggeprosjekter som jeg aldri ville gjort hjemme.
For øvrig angående bærelekt kontra strølekt samt bærelekt, hvorfor legger man strø- og bærelekt på tak og ikke bare én bærelekt? Kreves det mer lufting på tak?
enda en greie som viser at du ikke har helt peiling.H hul skrev:Precis, dessuten synes jeg ikke man skal stirre seg blind på beskrivelser/anvisninger fra leverandører.
Disse er ofte utarbeidet for å være gevinstmaksimerende og billige så man skal kunne rettferdiggjøre deres system i et prosjekt.
Vet man med seg at de enkelt kan forbedres (som i dette tilfellet med en ekstra bærelekt) så synes jeg man skal gjøre det, spesielt om det er ens eget hus som man planlegger å leve i.
Skal jeg være helt ærlig så synes jeg det er mye man gjør på ulike byggeprosjekter som jeg aldri ville gjort hjemme.
For øvrig angående bærelekt kontra strølekt samt bærelekt, hvorfor legger man strø- og bærelekt på taket og ikke bare en bærelekt? Kreves det mer lufting på taket?
strølekt brukes for både luftcirkulasjon og at fukt skal kunne renne av og ikke samle seg på taket.
Hva mener du er forskjellen? Kontenten er at det kreves en stor luftspalte.S smurfen72 skrev:Det virker å være viktig med stor luftspalte ifølge undersøkelsen som ble gjort på pusset plate helt uten spor eller sprekker på baksiden, altså ingenting som ts skal ha. Det hadde vært gøy å se om undersøkelsen ble gjort på en sporet trefiberplate, som vil slippe ut betydelig mer luft. Har du lenke til en slik også? Uansett, om uttørkingen tar 2 eller 10 ganger lenger tid, spiller det vel ingen rolle, bare det ikke tar så lang tid at det blir problemer, eller? Litt morsomt at Skanska var involvert i undersøkelsen, de er jo involvert i de fleste byggskandalene, men lærer tydeligvis ingenting av sine egne undersøkelser.
Selvfølgelig spiller det ingen rolle hvor lang tid det tar hvis det ikke skaper problemer, men akkurat dette skaper jo store problemer. Tror ingen vil ha fukt som presser inn i fasaden når man enkelt kan unngå det.
Skanska er et av verdens største byggefirmaer (de største avhengig av hvordan man regner), klart de går på "bommerter". Men følger du ikke GVK og BBR heller, her er jo Skanska med også?
Forresten, hvilke byggskandaler er det du tenker på?
