Hei,
ber om hjelp i full fart.
Grunnet dårlig koordinasjon mellom rørlegger og snekker i renoveringsfirmaet, mistenker jeg at det ikke har blitt optimalt med gulvbjelkelaget på badet som renoveres.
Tidligere var det våtromsbelegg. Nå skal det flislegges.
Det ene bildet beskriver de utsparinger som rørleggeren har gjort.
Bjelken under sluket er ikke å regne med lenger siden den er 90-100 mm igjen og har sprekker rundt utsparingene.
For å styrke opp gulvet er det lagt 4 ekstra bjelker. De ble ca. 170-180 mm høye for å få plass.
De gule linjene viser deres plassering.
C-C mellom bjelkene er ca. 450-550 mm, men det er dobbeltbjelken ved sluken ca. 650-700 mm til veggen.
I disse nye bjelkene er det også laget utsparinger:
bjelke nr. 2 i henhold til bildetekst
bjelke 3 & 4 har to utsparinger: 60 mm dypt / 50 mm langt samt 60 mm dypt / 400-450 mm langt.
Er disse forsterkningene nok for å bære et baderomsgulv?
Etter å ha lest Träguiden forstår jeg at det kanskje burde ha blitt boret midt på bjelkene for å trekke alle rør i rommet nærmest fordelerskapet.
Hva sier dere?
Forutsetninger:
Mål ca. 2,7 x 1,7 m.
Gulvvarme pluss fall innebærer at rundt 250-300 kg flytsparkel skal brukes.
Ingen badekar.
ber om hjelp i full fart.
Grunnet dårlig koordinasjon mellom rørlegger og snekker i renoveringsfirmaet, mistenker jeg at det ikke har blitt optimalt med gulvbjelkelaget på badet som renoveres.
Tidligere var det våtromsbelegg. Nå skal det flislegges.
Det ene bildet beskriver de utsparinger som rørleggeren har gjort.
Bjelken under sluket er ikke å regne med lenger siden den er 90-100 mm igjen og har sprekker rundt utsparingene.
For å styrke opp gulvet er det lagt 4 ekstra bjelker. De ble ca. 170-180 mm høye for å få plass.
De gule linjene viser deres plassering.
C-C mellom bjelkene er ca. 450-550 mm, men det er dobbeltbjelken ved sluken ca. 650-700 mm til veggen.
I disse nye bjelkene er det også laget utsparinger:
bjelke nr. 2 i henhold til bildetekst
bjelke 3 & 4 har to utsparinger: 60 mm dypt / 50 mm langt samt 60 mm dypt / 400-450 mm langt.
Er disse forsterkningene nok for å bære et baderomsgulv?
Etter å ha lest Träguiden forstår jeg at det kanskje burde ha blitt boret midt på bjelkene for å trekke alle rør i rommet nærmest fordelerskapet.
Hva sier dere?
Forutsetninger:
Mål ca. 2,7 x 1,7 m.
Gulvvarme pluss fall innebærer at rundt 250-300 kg flytsparkel skal brukes.
Ingen badekar.
Tomture61
Gjør-det-selv-bygger
· Född i Luleå
· 6 267 innlegg
Tomture61
Gjør-det-selv-bygger
- Född i Luleå
- 6.267 innlegg
cc 30 er passende hvis du tenker å bruke klinker på gulvet med for eksempel gulvspon.
Men du tenker også å flytsparkle!
Man bør unngå å hugge ut bærende bjelker i overkant/underkant, bore hull i midten er det som gjelder. Du svekker bjelken ordentlig.
Men du tenker også å flytsparkle!
Man bør unngå å hugge ut bærende bjelker i overkant/underkant, bore hull i midten er det som gjelder. Du svekker bjelken ordentlig.
Hei,
takk for svar. Jeg hadde håpet på mer konkrete svar på spørsmålet; er dette byggeteknisk OK gitt de tilleggede reglene?
At det svekker regelverket er jeg fullt oppmerksom på, men er svekkelsen såpass at det er "no go" uten videre tiltak?
takk for svar. Jeg hadde håpet på mer konkrete svar på spørsmålet; er dette byggeteknisk OK gitt de tilleggede reglene?
At det svekker regelverket er jeg fullt oppmerksom på, men er svekkelsen såpass at det er "no go" uten videre tiltak?
Kjennes jo som litt i grenseland, men om de støper en armert plate med gulvvarme i så kanskje det fungerer?
Holder akkurat på med et bad selv her hjemme, og det blir CC30 med kortlinger hver 100cm og en støpt plate oppå det.
Som amatør tør man jo ikke ta noen snarveier.
Holder akkurat på med et bad selv her hjemme, og det blir CC30 med kortlinger hver 100cm og en støpt plate oppå det.
Som amatør tør man jo ikke ta noen snarveier.
Det er nettopp ordet "kanskje funker" som gnager.
Men firmaet har ikke vettet likt deg til derfor å ta i bruk føre-var-prinsippet...
Tror noen at dette er byggteknisk OK?
Kommer til å la takstmann se på bildene for en første uttalelse. Men håper på støtte fra forumet også...
Men firmaet har ikke vettet likt deg til derfor å ta i bruk føre-var-prinsippet...
Tror noen at dette er byggteknisk OK?
Kommer til å la takstmann se på bildene for en første uttalelse. Men håper på støtte fra forumet også...
Er det grå elrør/slange som er trukket over gulvet?
Man kan jo tenke at elinstallatøren burde ha snakket om den mest hensiktsmessige måten å trekke disse rørene på.
Dvs man gjør som man alltid har gjort og skal gjøre og borer i midten av bjelken så svekkes stivheten minimalt.
Var man nødt til å montere gulvsluken akkurat der? Kunne man ikke diskutert fram en alternativ plass i stedet for rett over en bjelke?
Man kan jo tenke at elinstallatøren burde ha snakket om den mest hensiktsmessige måten å trekke disse rørene på.
Dvs man gjør som man alltid har gjort og skal gjøre og borer i midten av bjelken så svekkes stivheten minimalt.
Var man nødt til å montere gulvsluken akkurat der? Kunne man ikke diskutert fram en alternativ plass i stedet for rett over en bjelke?
Det ligger nå golvplater nå med (feilaktig) monteringsplater.
De grå er tappeledninger. Disse ligger rett under gulvplatene og gjør det med stor sannsynlighet for nært. Det innebærer at gulvvarmen sprer seg til kaldtvann = avvik i henhold til takstmann.
Etter modifiseringen av gulvbjelkelaget avviker fra bransjeregler på viktige punkter (forsterkninger, cc avstand, utsparing) trengs bygningsingeniør for å verifisere at det er bygget riktig. Med andre ord: foreløpig bransjestridig. Kanskje holder det, men gjør det ikke det så står jeg selv når det trøbler.
Kommunikasjonen (og åpenbart kompetansen) hos firmaet er elendig for å si det mildt. Dårlig norsk, dårlig innsikt i bransjeregler, raskt og enkelt er devisen. Og da er den kommersielle, innledende kontakten på svensk...
De grå er tappeledninger. Disse ligger rett under gulvplatene og gjør det med stor sannsynlighet for nært. Det innebærer at gulvvarmen sprer seg til kaldtvann = avvik i henhold til takstmann.
Etter modifiseringen av gulvbjelkelaget avviker fra bransjeregler på viktige punkter (forsterkninger, cc avstand, utsparing) trengs bygningsingeniør for å verifisere at det er bygget riktig. Med andre ord: foreløpig bransjestridig. Kanskje holder det, men gjør det ikke det så står jeg selv når det trøbler.
Kommunikasjonen (og åpenbart kompetansen) hos firmaet er elendig for å si det mildt. Dårlig norsk, dårlig innsikt i bransjeregler, raskt og enkelt er devisen. Og da er den kommersielle, innledende kontakten på svensk...
Ok, høres ut som polakker/østeuropeere som ikke sjelden er kraftig handikappet i hvordan man bygger gode trehus.
https://www.bkr.se/wp-content/uploads/byggkeramikhandboken/pdf/del_6_2012we.pdf
https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:962589/FULLTEXT01.pdf
Finnes mye på nettet å lese på om før man gjør sitt baderom.
https://www.bkr.se/wp-content/uploads/byggkeramikhandboken/pdf/del_6_2012we.pdf
https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:962589/FULLTEXT01.pdf
Finnes mye på nettet å lese på om før man gjør sitt baderom.