Hei!
Vi er en familie som holder på å renovere et hus bygget i 1959. Det er en etasje med kjeller som delvis ligger i skrånende terreng. Kjelleren er murt opp av betonghullstein som er ca 40 cm tykk. Så er det støpt plate på mark i kjelleren. Støpt tak til tak / gulv til første etasje (oppreist treverk på dette). Veggene i første etasje er av hvit lettbetong (Siporex) 20 cm med halvstein murstein utenpå. Bæreveggen som går gjennom kjelleren er også ca 40 cm tykk. Veggene på første etasje er mye tynnere, ca 9 cm hvit lettbetong. Også veggen som går over bæreveggen gjennom hele huset er bare ca 9 cm tykk. Takstolene er av tre, og det ligger takstein på taket.
Det vi har tenkt oss er å endre planløsningen ved å fjerne en del av bæreveggen (vegg A) i første etasje samt en vegg som går tvers med bæreveggen (vegg B).
De spørsmålene vi stiller oss er:
1. Er den tynne "bæreveggen" i første etasje bærende eller bare type støttende? Hva kreves om man vil fjerne hele "vegg A"? Bilde ovenfra loftet og bilde nedenfra rommet der jeg har laget et mindre hull i det vevspente taket. Det er vanskelig å avgjøre hva som kom til først, veggen eller taket?
2. Kan man fjerne hele "vegg B" uten å forsterke på noen måte? Lurer på om det kan påvirke husets konstruksjon med tanke på sidekrefter eller hvordan man uttrykker det?
3. I kjelleren har vi tenkt å fjerne noen mindre/tynnere vegger, noe som ikke antas å påvirke konstruksjonen negativt?
4. Det kan bli aktuelt å ta opp en smal dør i bæreveggen i kjelleren (merket "G"). Må denne veksles av fagmessig, eller pleier det å gå bra å ta opp et hull i en så solid vegg uten et slikt inngrep? Om man setter inn en stabil dørkarm, stabiliserer den.
Vi ønsker å danne oss en oppfatning om hva som krever fagmessige beregninger og inngrep, og hva som kan gjøres på egen hånd.
Takk på forhånd
Vi er en familie som holder på å renovere et hus bygget i 1959. Det er en etasje med kjeller som delvis ligger i skrånende terreng. Kjelleren er murt opp av betonghullstein som er ca 40 cm tykk. Så er det støpt plate på mark i kjelleren. Støpt tak til tak / gulv til første etasje (oppreist treverk på dette). Veggene i første etasje er av hvit lettbetong (Siporex) 20 cm med halvstein murstein utenpå. Bæreveggen som går gjennom kjelleren er også ca 40 cm tykk. Veggene på første etasje er mye tynnere, ca 9 cm hvit lettbetong. Også veggen som går over bæreveggen gjennom hele huset er bare ca 9 cm tykk. Takstolene er av tre, og det ligger takstein på taket.
Det vi har tenkt oss er å endre planløsningen ved å fjerne en del av bæreveggen (vegg A) i første etasje samt en vegg som går tvers med bæreveggen (vegg B).
De spørsmålene vi stiller oss er:
1. Er den tynne "bæreveggen" i første etasje bærende eller bare type støttende? Hva kreves om man vil fjerne hele "vegg A"? Bilde ovenfra loftet og bilde nedenfra rommet der jeg har laget et mindre hull i det vevspente taket. Det er vanskelig å avgjøre hva som kom til først, veggen eller taket?
2. Kan man fjerne hele "vegg B" uten å forsterke på noen måte? Lurer på om det kan påvirke husets konstruksjon med tanke på sidekrefter eller hvordan man uttrykker det?
3. I kjelleren har vi tenkt å fjerne noen mindre/tynnere vegger, noe som ikke antas å påvirke konstruksjonen negativt?
4. Det kan bli aktuelt å ta opp en smal dør i bæreveggen i kjelleren (merket "G"). Må denne veksles av fagmessig, eller pleier det å gå bra å ta opp et hull i en så solid vegg uten et slikt inngrep? Om man setter inn en stabil dørkarm, stabiliserer den.
Vi ønsker å danne oss en oppfatning om hva som krever fagmessige beregninger og inngrep, og hva som kan gjøres på egen hånd.
Takk på forhånd
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Hei og velkommen til Byggahus Forum!
Huset har selvbærende fagverkstakstoler så ingen vegger på overetasjen er bærende. De fleste vegger er stabiliserende men dere har en solid og samlet veggpakke rundt kjøkken og bad, som jeg tror er tilstrekkelig for det formålet. Hullet i kjellerveggen må sikres gjennom 1-2 innfelte stålbjelker, hovedsakelig med hensyn til murverket. Grunnleggelsen er nok ikke plate på mark, men utbrede plater (suler) under yttervegger og bærende innervegger. Mellom sulene er det støpt en relativt tynn uarmert betongdekke. Jeg kan dog ta feil.
Huset har selvbærende fagverkstakstoler så ingen vegger på overetasjen er bærende. De fleste vegger er stabiliserende men dere har en solid og samlet veggpakke rundt kjøkken og bad, som jeg tror er tilstrekkelig for det formålet. Hullet i kjellerveggen må sikres gjennom 1-2 innfelte stålbjelker, hovedsakelig med hensyn til murverket. Grunnleggelsen er nok ikke plate på mark, men utbrede plater (suler) under yttervegger og bærende innervegger. Mellom sulene er det støpt en relativt tynn uarmert betongdekke. Jeg kan dog ta feil.
Takk så mye og takk for svaret!
Innebærer det at vi ikke trenger å melde fra til bygningsnævnden før vi gjør dette inngrepet siden det ikke påvirker bærende deler i konstruksjonen?
Hvis det må meldes, innebærer det at det også må til en uttalelse fra en konstruktør som har vurdert at veggen ikke er bærende, eller er det nok i dette tilfellet å melde fra om at man tenker å endre planløsningen?
Innebærer det at vi ikke trenger å melde fra til bygningsnævnden før vi gjør dette inngrepet siden det ikke påvirker bærende deler i konstruksjonen?
Hvis det må meldes, innebærer det at det også må til en uttalelse fra en konstruktør som har vurdert at veggen ikke er bærende, eller er det nok i dette tilfellet å melde fra om at man tenker å endre planløsningen?
Om dere endrer den bærende konstruksjonen: En byggemelding er ikke en meddelelse - det er en søknad som skal behandles av kommunen før de tar beslutning om å godkjenne den eller ikke. Hvilket underlag som kreves kan kommunen opplyse om. Informasjon om dette finnes ofte på kommunens hjemmeside.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Hulltakingen i kjellerveggen påvirker den bærende konstruksjonen, ikke øvrige tiltak i første etasje.
Vi tolker jo dette som et inngrep i den ikke-bærende konstruksjonen (veggene på første etasje). Man kan jo alltid spørre kommunen uansett, men hvis det er gitt at man ikke trenger å gjøre en byggemelding for endringer i den ikke-bærende konstruksjonen, trenger man jo ikke spørre kommunen?
Som litt kuriosa legger jeg til et bilde av deler av materialspesifikasjonen fra 1959 der det framgår dimensjoner etc på takstolene... =)
Som litt kuriosa legger jeg til et bilde av deler av materialspesifikasjonen fra 1959 der det framgår dimensjoner etc på takstolene... =)
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Slike dokumenter kan være gull verdt!
Jo virkelig, vi har tegninger og underlag på det meste.
Noen supplerende spørsmål, bør takstolene forsterkes eller skal man ikke trenge å fundere på sånt? Det hele ble nesten for bra/enket til å være sant om så ikke er tilfelle...
Men det er klart, om innertaket ble spikret fast direkte mot takstolene når hele første etasje var tom hvorpå man deretter bygde innvendige vegger, hvorfor skulle man trenge å modifisere takstolene om man i motsatt rekkefølge fjernet en vegg i første etasje?
Kan legge til tidligere innlegg med at huset står på berg. Det er trolig oppfylt med grus mellom berget og den støpte platen?
Noen supplerende spørsmål, bør takstolene forsterkes eller skal man ikke trenge å fundere på sånt? Det hele ble nesten for bra/enket til å være sant om så ikke er tilfelle...
Men det er klart, om innertaket ble spikret fast direkte mot takstolene når hele første etasje var tom hvorpå man deretter bygde innvendige vegger, hvorfor skulle man trenge å modifisere takstolene om man i motsatt rekkefølge fjernet en vegg i første etasje?
Kan legge til tidligere innlegg med at huset står på berg. Det er trolig oppfylt med grus mellom berget og den støpte platen?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Nei det er ingen grunn til å gjøre noe med takstolene som jeg ser det.