Gjorde en liten inspektionsrunde i dag blant virkepakkene på Byggmax på jakt etter noen interessante "Pakkelapper".
Mye av virket kom fra Skutskär og med en kvalitetsstempel som jeg ikke begriper noe av. Ikke heller pakkelappene derfra ga noen annen info enn lengde, vekt, volum, etc.
Fant et antall pakker fra Norrskog også, disse var mer interessante.
Foruten dimensjonen fantes det også en "artikkelbetegnelse" som i dette tilfellet var "FING/BYGGMAX"...
Min tolkning av dette er at sagen med største sannsynlighet har en spesiell "Byggmax-sortering". Sorteringen er altså gjort ut fra de kvalitetskrav som Byggmax har.
De første bokstavene "FING" kunne muligens bety Fin-Gran, men mer sannsynlig betyr det "Finn-linjen"-"Gran" (En av Norrskogs sagbruk har en saglinje som går under betegnelsen "Finn-sagen" eller "Finn-linjen" siden maskinen kommer fra Finland.
Gjorde også en hurtigsjekk blant de grovere reglene. Sjekket ikke "merket" men kvaliteten så riktig bra ut, ikke nevneverdig mye kvist, snarere overraskende lite
De fleste var også rette og fine, men klart, det fantes noen propellemner der også ... Jeg ville ikke nøle med å bruke virket til gulvbjelker eller takstoler.
Propellemner er ikke noe rart eller uvanlig. Når virket kommer ut av tørken er alltid de øverste lagene vridd og skjeve
Hva angår det trykkimpregnerte virket på Byggmax må man sortere ganske hardt hvis man vil ha fine biter. Man kan jo dog lure på om det spiller noen rolle med stygge kvister eller kant på undersiden av terrassen :
Har også prøvd å snekre av et ikke sortert trykkimpregnert fra fine byggevarehandelen. Fantes en hel del propellemner også der, men klart det så bedre ut enn haugene på Byggmax.
Mye av virket kom fra Skutskär og med en kvalitetsstempel som jeg ikke begriper noe av. Ikke heller pakkelappene derfra ga noen annen info enn lengde, vekt, volum, etc.
Fant et antall pakker fra Norrskog også, disse var mer interessante.
Foruten dimensjonen fantes det også en "artikkelbetegnelse" som i dette tilfellet var "FING/BYGGMAX"...
Min tolkning av dette er at sagen med største sannsynlighet har en spesiell "Byggmax-sortering". Sorteringen er altså gjort ut fra de kvalitetskrav som Byggmax har.
De første bokstavene "FING" kunne muligens bety Fin-Gran, men mer sannsynlig betyr det "Finn-linjen"-"Gran" (En av Norrskogs sagbruk har en saglinje som går under betegnelsen "Finn-sagen" eller "Finn-linjen" siden maskinen kommer fra Finland.
Gjorde også en hurtigsjekk blant de grovere reglene. Sjekket ikke "merket" men kvaliteten så riktig bra ut, ikke nevneverdig mye kvist, snarere overraskende lite
De fleste var også rette og fine, men klart, det fantes noen propellemner der også ... Jeg ville ikke nøle med å bruke virket til gulvbjelker eller takstoler.Propellemner er ikke noe rart eller uvanlig. Når virket kommer ut av tørken er alltid de øverste lagene vridd og skjeve
Hva angår det trykkimpregnerte virket på Byggmax må man sortere ganske hardt hvis man vil ha fine biter. Man kan jo dog lure på om det spiller noen rolle med stygge kvister eller kant på undersiden av terrassen :
Har også prøvd å snekre av et ikke sortert trykkimpregnert fra fine byggevarehandelen. Fantes en hel del propellemner også der, men klart det så bedre ut enn haugene på Byggmax.
De hadde KUN skitgipsen når jeg skulle handle. Trallen var våt og bare sidebordene, de var ikke skjeve eller kvistete, men snarere tvert imot. Personalet kunne INGENTING om noe.
skruvene har ikke noe med sprekkdannelsen å gjøre. Det er sikkert mange svensson som har fått dårlige gulv med unødvendig mye knirking i føttene fordi disse ukyndige selskapene selger søppel. Dessuten er deres impregneringsmiddel verdiløst så reklamasjonene kommer vær så rolig.
Angående 'bra' kontra 'dårlig' trelast, hørte på radio i går en sagbrukseier(?) intervjues angående vannlagret / sjølagret trelast, man skal unngå å ha det i ytterpanel ble det sagt på grunn av 'risiko for fargeendringer'. Mao maler jeg hvitt så er det svart av mugg etter noen år, det var hva jeg hørte mellom linjene iallfall.
Så hørtes han ikke så overbevisende ut heller ang. hva de saget opp for trelast av denne råvaren... :-? Noen som er inne i denne håndteringen med våtlagret trelast, hvordan skal jeg unngå å få det? Blir neppe mulig å få trelastlageret til å skrive attest med erstatningsklausul osv hvis min nykjøpte trelast viser seg å ha vært våtlagret ;D
Er jeg bare nervøs angående dette med vannlagring (og dagens dårlige maling...!) ?
Så hørtes han ikke så overbevisende ut heller ang. hva de saget opp for trelast av denne råvaren... :-? Noen som er inne i denne håndteringen med våtlagret trelast, hvordan skal jeg unngå å få det? Blir neppe mulig å få trelastlageret til å skrive attest med erstatningsklausul osv hvis min nykjøpte trelast viser seg å ha vært våtlagret ;D
Er jeg bare nervøs angående dette med vannlagring (og dagens dårlige maling...!) ?
Når jeg bygget mitt sommerhus har jeg brukt både "brädgårdsvirke" og "byggmaxvirke". Men da jeg mange ganger har måttet sende tilbake det leverte brädgårdsvirket pga dårlig kvalitet har jeg mer og mer dratt til byggmax og hentet mitt virke, bedre og billigere. Til terrassen sparte jeg mange, mange tusenlapper på å hente hos byggmax.
Jeg leste her om dagen i en av skogsselskapenes aviser at det siste sjølagrede tømmeret nå var plukket opp.
Der sto det at treverket viste seg å være i god stand og meget egnet som konstruksjonsvirke, jeg skulle ikke tro at vi trenger å bekymre oss for at noen av de større kvalitetsbevisste selskapene vil sage panel av dette sjølagrede treverket.
Der sto det at treverket viste seg å være i god stand og meget egnet som konstruksjonsvirke, jeg skulle ikke tro at vi trenger å bekymre oss for at noen av de større kvalitetsbevisste selskapene vil sage panel av dette sjølagrede treverket.
Vitsen med K-24 eller C-24 klassifisert virke er at det er nettopp klassifisert, bygger du noe av dette som siden viser seg å være mangelfullt, har du ryggen fri og sagbruket/byggevarehandelen må ta smellen, men dersom du selv gjør vurderingen av en uklassifisert regel og overser noe kan det bli mange problemer. Jeg vil også påpeke at klassifiseringen på sagbrukene ofte fungerer slik at det som står på pakken er mer som en laveste klasse, dvs. at på en 6. sort pakke (som for øvrig er det som regnes som normal standard for byggkonstruksjoner som vegger mm.) så skal det ikke finnes en regel som er dårligere enn denne kvaliteten, men derimot en god del som er bedre.
Litt grovt gjelder følgende.
1. sort kvistfritt møbelvirke
2-3. sort klassifisert konstruksjonsvirke
4. sort panel/kledningsbord
5-6. sort vanlige byggeregler
7. sort formmateriale mm
Dette er dog ingen "bransjestandard" men bare en retningslinje.
Litt grovt gjelder følgende.
1. sort kvistfritt møbelvirke
2-3. sort klassifisert konstruksjonsvirke
4. sort panel/kledningsbord
5-6. sort vanlige byggeregler
7. sort formmateriale mm
Dette er dog ingen "bransjestandard" men bare en retningslinje.
Hei,
Jeg holder på å innrede overetasjen i et hus fra -65. Jeg har hittil forbrukt 4-500 løpemeter regelverk av varierende dimensjon og kvalitet. En observasjon jeg gjorde da jeg halverte regelavstanden i gulvet til det kommende badet, var den store forskjellen i tettheten i treverket. Når jeg dro fest-jernene med akarskruv, knakk jeg ved noen tilfeller skruen i det gamle treverket. I det nye sluret bare skruen når jeg var uforsiktig. Ikke engang limtrærne kan vise så kompakt treverk. Jeg studerte senere en 45x70 regel fra Beijer der årringene var opptil 1 cm tykke. Dette burde påvirke styrken!
Av alle disse løpemeterne treverk jeg har forbrukt, har nok treverket fra den lokale småhulleverandøren vært best, spesielt 45x70-reglene. Nesten kvistfritt, fingerskjøtt, spikretrett og eksakt lengde på 5,3 m.
Dårligst vil jeg nok rangere treverket fra Beijer. Propellerkandidater, mange defekter og dyrt!
//Plyss
Jeg holder på å innrede overetasjen i et hus fra -65. Jeg har hittil forbrukt 4-500 løpemeter regelverk av varierende dimensjon og kvalitet. En observasjon jeg gjorde da jeg halverte regelavstanden i gulvet til det kommende badet, var den store forskjellen i tettheten i treverket. Når jeg dro fest-jernene med akarskruv, knakk jeg ved noen tilfeller skruen i det gamle treverket. I det nye sluret bare skruen når jeg var uforsiktig. Ikke engang limtrærne kan vise så kompakt treverk. Jeg studerte senere en 45x70 regel fra Beijer der årringene var opptil 1 cm tykke. Dette burde påvirke styrken!
Av alle disse løpemeterne treverk jeg har forbrukt, har nok treverket fra den lokale småhulleverandøren vært best, spesielt 45x70-reglene. Nesten kvistfritt, fingerskjøtt, spikretrett og eksakt lengde på 5,3 m.
Dårligst vil jeg nok rangere treverket fra Beijer. Propellerkandidater, mange defekter og dyrt!
//Plyss
Hei!
Også skuffet over Beijer! Skulle på lørdag kjøpe et antall planker, råplan 45 x 95, minst 3,70 lange. Startet hos Beijer (Lissma). Det de hadde der ville jeg ha nølt med å bruke som forskaling! Kortere lengder så for så vidt greie ut, men var for korte for oss. Jeg som trodde at Beijer var en av de "ekte" byggevarehusene.
Så bar det i vei til Byggmax. Der kunne man nok ha funnet noen greie planker i deres haug, men ikke de 24 stk som vi trengte. De kunne heller ikke åpne neste bunt som vi så lå ved siden av, før den første var tom. Og hvem vil kjøpe de siste bordene som alle andre har forkastet?
Til slutt havnet vi på Woody's yrkesbutikk. Der fantes greie planker, men man må kunne handle via en bedriftskonto. Heldigvis kunne vi det.
Så mine to erfaringer av dette er:
1) Skal ikke privatpersoner kunne kjøpe greit virke?
2) Hvem kjøper de kvistete propelleremnene som ligger i byggevarehusenes hauger?
/pinebar
Også skuffet over Beijer! Skulle på lørdag kjøpe et antall planker, råplan 45 x 95, minst 3,70 lange. Startet hos Beijer (Lissma). Det de hadde der ville jeg ha nølt med å bruke som forskaling! Kortere lengder så for så vidt greie ut, men var for korte for oss. Jeg som trodde at Beijer var en av de "ekte" byggevarehusene.
Så bar det i vei til Byggmax. Der kunne man nok ha funnet noen greie planker i deres haug, men ikke de 24 stk som vi trengte. De kunne heller ikke åpne neste bunt som vi så lå ved siden av, før den første var tom. Og hvem vil kjøpe de siste bordene som alle andre har forkastet?
Til slutt havnet vi på Woody's yrkesbutikk. Der fantes greie planker, men man må kunne handle via en bedriftskonto. Heldigvis kunne vi det.
Så mine to erfaringer av dette er:
1) Skal ikke privatpersoner kunne kjøpe greit virke?
2) Hvem kjøper de kvistete propelleremnene som ligger i byggevarehusenes hauger?
/pinebar
Det fenomenet har jeg også støtt på.
At det ligger en bunt med fint virke ved siden av og rent skrap foran samt at de nekter å åpne den fine bunten. -"Jamen du får 20%". Og? Skal jeg bygge takstoler så skal jeg ha rett virke dermed punktum.
Dog har jeg nok et bra beijer på den måten. Hos dem var det ikke noe problem å få virke fra neste bunt i stedet. Skulle ha 4.90 biter og de hadde bare 4.50 inne så jeg ba dem sjekke om de hadde lengre på vei. Det viste seg at de skulle få to bunter fra den bilen som akkurat ble losset.
5.10-bunten ble losset med prioritet og satt ved siden av tilhengeren min så jeg ikke skulle trenge å løfte så langt. Slik får man tilbake kundene på og de solgte også alt stavvirke til hele det bygget.
At det ligger en bunt med fint virke ved siden av og rent skrap foran samt at de nekter å åpne den fine bunten. -"Jamen du får 20%". Og? Skal jeg bygge takstoler så skal jeg ha rett virke dermed punktum.
Dog har jeg nok et bra beijer på den måten. Hos dem var det ikke noe problem å få virke fra neste bunt i stedet. Skulle ha 4.90 biter og de hadde bare 4.50 inne så jeg ba dem sjekke om de hadde lengre på vei. Det viste seg at de skulle få to bunter fra den bilen som akkurat ble losset.
5.10-bunten ble losset med prioritet og satt ved siden av tilhengeren min så jeg ikke skulle trenge å løfte så langt. Slik får man tilbake kundene på og de solgte også alt stavvirke til hele det bygget.
Ja det der med 20% har man jo vært utsatt for utallige ganger men mener ikke at man skal betale for søppel, parallellen kan jo trekkes til sagbrukene som dømmer ut en stor del av tømmeret til vrak, noe som betyr at skogeieren ikke får noe betalt for det.
Er det ikke rimelig å gjøre samme vurdering som kunde hos sagbruket da?
Er det ikke rimelig å gjøre samme vurdering som kunde hos sagbruket da?
Ja, det er det.
Til syvende og sist handler det om å huske hvem som er kunde. Får jeg ikke kjøpe bra tømmer der, så handler jeg ikke der i det hele tatt.
Risikoen det selskapet tar er jo at det går tomt for kunder, rett og slett.
Til syvende og sist handler det om å huske hvem som er kunde. Får jeg ikke kjøpe bra tømmer der, så handler jeg ikke der i det hele tatt.
Risikoen det selskapet tar er jo at det går tomt for kunder, rett og slett.