Kan vi få se et bilde av skarvene?
Ifølge teksten skal det være spikerplater, ikke hullplater med spiker.
Det er en viss forskjell …
 
Hei,
Sannsynligvis er takstolene fribærende mellom ytterveggene da:
1. Jeg har aldri sett en fagverkstakstol med så liten spennvidde som IKKE er selvbærende, og jeg har sett mange.
2. Hvis en fagverkstakstol (vanligvis med stor spennvidde) IKKE er fribærende, skal den bærende veggen plasseres under takstolen der skråstreverne møter underrammen. Det er der lasten føres ned. Jeg synes (uten å måle) at det ikke ser slik ut på tegningen din.
3. Den modellen av spikerplate som foreskrives, mener jeg er en som presses inn i treverket ved produksjonen, altså oppgis ikke antall spikre.
4. En vegg med 45*45mm lekter kan naturligvis bære viss last, men jeg har aldri sett noen villa med så spinkle dimensjoner i bærende vegger.

For å få mer veiledning kunne du åpne opp en innervegg nær taket. Hvis innerveggen har en hammerbjelke som er av kraftigere dimensjon og montert "stående" som en bjelke, så kunne jeg kanskje kjenne et snev av tvil. Hvis hammerbjelken derimot også er dim 45*45mm og at vegglektene ikke er plassert rett under takstolen, så ville jeg legge en god bayer på kjøling og dra i gang tigersagen.
 
  • Liker
nia79 og 1 annen
  • Laddar…
Selv om jeg er gammel konstruktør, kan jeg ikke gi deg et klart svar. (uten å ta frem beregningsprogrammene igjen)
Takstolen ser unektelig spinkel ut for å være frittbærende. Men på den annen side kjenner jeg ingen konstruktør som har foreslått en bærende vegg av 45x45 virke heller. Knapt nok ikke-bærende heller. Selv om det selvfølgelig tåler ganske store laster. Men da skal overliggeren være av betydelig kraftigere virke.

Min endelige gjetning er at takstolene er frittbærende, da snølasten bare er 1,0. Men du bør gjøre videre undersøkelser før du gjør noe.
 
  • Liker
nia79
  • Laddar…
AG A skrev:
Selv om jeg er gammel konstruktør, kan jeg ikke gi deg et tydelig svar. (uten å ta frem beregningsprogrammene igjen) Takstolen ser unektelig spinkelt ut for å være fribærende. Men på den annen side vet jeg ingen konstruktør som har foreslått en bærende vegg av 45x45 virke heller. Knapt nok ikke-bærende heller. Selv om det selvsagt holder for ganske store laster. Men da skal overliggeren være av betydelig kraftigere virke.

Min endelige gjetning er at takstolene er fribærende, da snølasten bare er 1,0. Men du bør gjøre videre undersøkelser før du gjør noe.
Jeg kunne ikke la være å gjøre en enklere kontrollberegning av takstolene. De ser unektelig ut til å være selvbærende.
 
Nå har jeg sammenlignet tegningen med Boligstyrelsens skrift Trätakstolar till bostadshus.
Den er dimensjonert for snølast 100 kg/m², tung taktekking og himling med isolerende fylling …
 
  • Liker
Mikael_L
  • Laddar…
Ja, jc1972's kommentar nr 2 er det også jeg har lagt merke til, og i kombinasjon med informasjonen i tabellen jeg lenket tidligere så har jeg veldig vanskelig for å se at denne takstolen ikke skulle være fribærende. Tvert imot er den til og med litt overdimensjonert i underrammen ;)
 
Ingen er så korka at de bygger en bærende vegg av 45x45. Det er jo til og med tynnere enn vanlige ikkebærende innervegger er normalt. En sånn dimensjon knekker man jo nesten mot kneet. Det der er ingen hjertevegg og jeg hadde ikke nølt et sekund med å rive den ned.
 
  • Liker
anaitis
  • Laddar…
God morgen!
Skal opp og ta et bilde av dem når det blir lyst
 
En ting til - jeg har også kikket litt i ulike tabeller og av det jeg kan se er underbjelken som dere sier overdimensjonert. Dog så er jeg også usikker på forbindelsen på underbjelken (spikplåten).

Alle vegger i huset er 45*45 stendere med enkelgips uten isolasjon. Med andre ord en eneste stor resonanskasse. Er ganske sikker på at da huset ble bygget gjorde man første etasje som et eneste stort rom og satte så opp innervegger, det burde jo også tilsi at de er fribærende.
 
Sist redigert:
keckepro skrev:
En ting til - jeg har også kikket litt i forskjellige tabeller og av det jeg kan se er underbjelken som dere sier overdimensjonert. Men jeg er også usikker på forbindelsen på underbjelken (spikerplaten).

Alle veggene i huset er 45*45 stendere med enkel gips uten isolasjon. Med andre ord en eneste stor resonanskasse. Er ganske sikker på at når huset ble bygget gjorde man første etasje som et eneste stort rom og satte så opp innervegger, det burde jo også tale for at de er frittbærende

Er det et prefabhus så stemmer dette og da er det sannsynligvis ikke løse takstoler, men takstolene og bjelkelagene er satt sammen ved levering, de er 1200 mm brede. Raskt montert.

Ofte var også lekteverket under disse bjelkelagene montert ved levering, noe som innebar at det var generalskjøter rett av. Dette resulterte i at himlingene, i mitt tilfelle spontede bord, sprakk opp ved skjøtene. Vet ikke når dette skjedde, huset hadde jo stått 30 år da vi flyttet inn men pent var det ikke.

Jeg rev ned alt og monterte lektverk med 28/70 s300, deretter gipset alt. Ser bra ut!
 
Mikael_L
fahlis skrev:
Nå har jeg sammenlignet tegningen med Bostadsstyrelsens skrift Trätakstolar till bostadshus.
Den er dimensjonert for snølast 100 kg/m², tung takbelegg og innertak med isolerende fyllning …
Og fribærende da? eller ikke? ;)


Jeg tenkte å starte takbok og prøveberegne en lignende takstol.
Men nå vet jeg ikke om jeg har det installert på noen datamaskin, så det stoppet litt opp. ;)
 
Hei
Har spurt litt folk i bransjen, og alle er enige om at de er frispenner. Imidlertid er prosjektet lagt på is, det blir i stedet utbygging på motsatt side av kjøkkenet. Mer om dette i en annen framtidig tråd.
 
findus42 skrev:
Om takstolen hadde vært selvbærende, så trengs det reelle spikerplater i underrammen. Det blir et stoort dragende moment der. For noen tiår siden spikret jeg takstoler med 7,5 meters spennvidde. Masse spiker i hver trebit. I en plate på 77 x 152 mm er det ikke så mange hull. Dessuten er det uhensiktsmessig å spikre så tett nær enden. Treverket splitter seg og kan ikke ta noen last i det hele tatt.
Nå er vel alle enige om at den er selvbærende, men en støttevegg under skråavstivningene ville jo uansett ikke hjelpe for å forsterke spikerforbindelsen midt på underrammen. En støttevegg tar ikke opp noen horisontal last.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.