Skaff reglene for visuell styrkesortering av trelast SS 23 01 20 eller T-trevirkereglerne, lær hva begrepene og trevirkefeilene betyr og hvordan de ser ut, bruk målebånd og linjal eller skyvelære, noter hvordan feilene for hver planke passer sammen med respektiv klasse.
Hvis dette gjøres bør trevirket bli godt sortert i noenlunde riktig styrkeklasse.
Hvis dette gjøres bør trevirket bli godt sortert i noenlunde riktig styrkeklasse.
Trekantbitene som blir "over" ved stjernesaging brukes til f.eks. skiver m.m. står lenger ned på lenken.
Det oppstår sprekker uansett hvordan man feller treet, vinden gjør jo også skader på trærne selv om de ikke velter.
Så hvis jeg f.eks. har en siste tynning så ville ikke jeg at føreren skulle "slepe" mot andre trær, synes at det blir altfor mye skader på skogen som skal stå igjen. Skadet virke blir ganske dårlig klasse.
Det oppstår sprekker uansett hvordan man feller treet, vinden gjør jo også skader på trærne selv om de ikke velter.
Så hvis jeg f.eks. har en siste tynning så ville ikke jeg at føreren skulle "slepe" mot andre trær, synes at det blir altfor mye skader på skogen som skal stå igjen. Skadet virke blir ganske dårlig klasse.
Nok tror jeg det holder med egensaget virke alle ganger. Ofte bygger man mange ganger sterkere enn det trengs, kan jo dog være av godo når man noen år senere slår opp en dør etc. Men det er sjelden man opplever en strukturell kollaps om man ikke gjør noe voldsomt dumt.
Men skal man få det godkjent av eksterne så kvitter dette skikkelig selv om det kommer til å holde i 1000 år, da er det bedre å kjøre ut panel eller bordkledning av det man har.
Men som jeg anbefalte først så selg virket, det er så forbannet enkelt!
Eneste jeg har sett man kan gjøre bra er bredpanel, altså en panel man sager av hele treets bredde. Dette er pent på visse steder som type kjellerstue/balkong etc.
Men skal man få det godkjent av eksterne så kvitter dette skikkelig selv om det kommer til å holde i 1000 år, da er det bedre å kjøre ut panel eller bordkledning av det man har.
Men som jeg anbefalte først så selg virket, det er så forbannet enkelt!
Eneste jeg har sett man kan gjøre bra er bredpanel, altså en panel man sager av hele treets bredde. Dette er pent på visse steder som type kjellerstue/balkong etc.
Medlem
· västra götaland
· 72 innlegg
Nå er det meste hugget. Vi har hatt noen hyggelige dager hvor jeg har kunnet hugge, og venner og familie har tatt hånd om riset. Så nå ligger det felt og kvistet, men ikke aptert. Jeg tenkte å ta det i uka når jeg virkelig har tenkt igjennom dimensjonene. Det ble litt flere trær enn jeg hadde tenkt fra starten. Rundt 100 stk, tror jeg. Men når jeg regner grovt på det, føles det ikke så mye i tømmerveien. Panelet skal jo dekke 220 kvm, og med ukantet tømmer forsvinner nok nesten halvparten i overlapp. Så nå må jeg gå ut og regne på hvor mange stokker jeg har fått i de riktige dimensjonene for det ukantede. Etter det vet jeg ikke om det vil bli så mye igjen, men jeg tenkte å snakke med sagmesteren om det, og så får vi se når vi har alt samlet. Jeg har pratet litt med ham, og han er hyggelig og virker kunnskapsrik. Han trenger ikke min hjelp i det hele tatt, men jeg kommer til å være med likevel, mest fordi jeg er interessert i hvordan det fungerer.
Dessuten har jeg innsett at jeg aldri vil klare å laste tømmeret med min gamle traktor og vinsj, så jeg kommer til å ta hjelp av en griplastarkjerre. Og så ble jo tomta så fin som helst, og det er jo alltid hyggelig...
Dessuten har jeg innsett at jeg aldri vil klare å laste tømmeret med min gamle traktor og vinsj, så jeg kommer til å ta hjelp av en griplastarkjerre. Og så ble jo tomta så fin som helst, og det er jo alltid hyggelig...
Medlem
· västra götaland
· 72 innlegg
Jeg liker hvordan du tenker 79:an! Og jeg tenker veldig mye slik også. Men i dette tilfellet trenger jeg treverk og ingen kjerre. Den dagen jeg ikke trenger treverk men en kjerre, så gjør jeg nok det. Inntil da får jeg legge ut de pengene det koster å leie en... Nok kommer en kjerre til å bli brukt på gården i fremtiden, men det er ikke så presserende akkurat nå. Neste store innsats blir en slutthogst, og da kommer jeg ikke til å gjøre noe som helst annet enn å peke og reparere min da ødelagte vei.
Ellers så går det jo med ganske mye tømmer når man vedlikeholder driftsbygningene : )
Og da fungerer det med å løfte momsen på fakturaen fra bysaga med, altså hvis han skatter.
Så for ikke å snakke om all veden som går med "hjemme" som man hugger hvert år........ da er det bra med en kran.
Jeg ser nok ingen direkte lønnsomhet i min kranhenger heller, men man sparer ryggen og en masse tid så jeg anser at det er verdt det likevel. Jeg har ca 70ha skog og jeg pleier også å stå og peke og se på, hengeren kjøpte jeg mest fordi jeg hadde litt penger til overs og ville ikke skatte bort alt.
Og da fungerer det med å løfte momsen på fakturaen fra bysaga med, altså hvis han skatter.
Så for ikke å snakke om all veden som går med "hjemme" som man hugger hvert år........ da er det bra med en kran.
Jeg ser nok ingen direkte lønnsomhet i min kranhenger heller, men man sparer ryggen og en masse tid så jeg anser at det er verdt det likevel. Jeg har ca 70ha skog og jeg pleier også å stå og peke og se på, hengeren kjøpte jeg mest fordi jeg hadde litt penger til overs og ville ikke skatte bort alt.
Dette høres meget interessant ut.79:an skrev:
Har aldri tidligere hørt noen snakke om å bytte ut konstruksjonsvirke i noe objekt og absolutt ikke etter allerede 25 år. Et hus står som regel i 100 år og mer. At man bytter ut råteskadet virke i feilbygde hus eller der takene ikke er inspisert, er derimot intet nytt. Det har man gjort i alle tider, slik som å bytte råteskadet ytterpanel og innvendige deler som følge av vannskader som har forårsaket råte.
Det ville derfor være interessant å få vite hvilken innkjøper det gjelder og hvilke selskaper/sager som tar så lett på et bæreevneproblem at de lar kvantitet gå foran kvalitet. (I så fall henger sertifiseringen løst for dem.)
Du kan jo PM meg et svar så slipper alle å få vite det.
_________________
Byggaren
Hei, sag det meste i 2", muligheten til å kløyve det til planker finnes senere. La det tørke til sankthans med tak over og godt stablet. Er det godt saget trengs det ikke alltid høvles, saget trevirke er sterkere enn høvlet! F.eks. et bjelkelag må uansett rettes etter legging for å bli perfekt, høvlet trevirke er ikke alltid så rett. Jeg vil også tilføye at bonnasaget trevirke ikke alltid er så lønnsomt, men det kan være moro å selv være med å sage det opp. Sirkelsag er den mest kostnadseffektive måten å sage på, dog høres 1000:-/t litt mye ut, mer rimelig rundt 500-600:-/t.
Medlem
· västra götaland
· 72 innlegg
Nå har jeg endelig blitt ferdig med alt og slik gikk det:
Jeg felte ca 100 trær. Nesten utelukkende gran. Siden jeg jobbet så ineffektivt tok det meg noen dager, men det var godt arbeid, og jeg gikk fra en glad amatør til å mot slutten beherske skrufellinger. Jeg apterte det i stokker på 5,30 m.
Etter det hadde jeg en bonde med traktor og gripelastevogn hos meg som plukket sammen tre lass som han kjørte til saga 3 km derfra og et lass massevirke som han kjørte ned til veien. Jeg var med og løp med vinsjen der han ikke nådde og saget grener som jeg hadde oversett. Det tok ham omtrent 10 timer (450 kr/t).
På saga valgte jeg å sage opp det meste til ukantet panel 25 mm tykk. Dels fordi det var bra dimensjoner på stokkene, dels fordi det var det jeg var ute etter og dels fordi det blir lettest å selge om jeg skulle få noe til overs. Sammenlagt ble det ca 400 bord (hvorav noen var så grove at vi kuttet dem) og strø. Det tok 11 timer (500 kr/t).
Etter det hadde jeg noen dager med manuelt arbeid med å barke bord. Sammenlagt kanskje det tok meg 3 dager med barkekniv.
Så kjørte bonden tømmeret tilbake til en eng oppe på gården. (2000
. Og der tok det en dag å stable det med en masse strø og blikktak.
I ettertid kan jeg vel oppsummere det slik:
Det var mye, MYE arbeid. Men helt klart verdt det om man liker slikt.
I rene penger vil sluttregningen lande på rundt 10.000, etter at jeg har fått betalt for massevirket. Men jeg har jo lagt inn over en uke i eget arbeid, kanskje to, og dessuten har jeg jo brukt tømmer som jeg ellers kunne ha solgt. Eksakt hvor mye penger det blir har jeg vanskelig for å regne ut, men da jeg gikk i skogen så anslo jeg det til at jeg har fått ukantet panel for omtrent 7 kr/m. Dette om man ikke regner min arbeidsinnsats.
Jeg kommer vel ikke til å gjøre det om igjen de nærmeste 10 årene, men jeg har lært kjempemye og det kommer til å bli veldig fint.
/Daniel
Jeg felte ca 100 trær. Nesten utelukkende gran. Siden jeg jobbet så ineffektivt tok det meg noen dager, men det var godt arbeid, og jeg gikk fra en glad amatør til å mot slutten beherske skrufellinger. Jeg apterte det i stokker på 5,30 m.
Etter det hadde jeg en bonde med traktor og gripelastevogn hos meg som plukket sammen tre lass som han kjørte til saga 3 km derfra og et lass massevirke som han kjørte ned til veien. Jeg var med og løp med vinsjen der han ikke nådde og saget grener som jeg hadde oversett. Det tok ham omtrent 10 timer (450 kr/t).
På saga valgte jeg å sage opp det meste til ukantet panel 25 mm tykk. Dels fordi det var bra dimensjoner på stokkene, dels fordi det var det jeg var ute etter og dels fordi det blir lettest å selge om jeg skulle få noe til overs. Sammenlagt ble det ca 400 bord (hvorav noen var så grove at vi kuttet dem) og strø. Det tok 11 timer (500 kr/t).
Etter det hadde jeg noen dager med manuelt arbeid med å barke bord. Sammenlagt kanskje det tok meg 3 dager med barkekniv.
Så kjørte bonden tømmeret tilbake til en eng oppe på gården. (2000
. Og der tok det en dag å stable det med en masse strø og blikktak.I ettertid kan jeg vel oppsummere det slik:
Det var mye, MYE arbeid. Men helt klart verdt det om man liker slikt.
I rene penger vil sluttregningen lande på rundt 10.000, etter at jeg har fått betalt for massevirket. Men jeg har jo lagt inn over en uke i eget arbeid, kanskje to, og dessuten har jeg jo brukt tømmer som jeg ellers kunne ha solgt. Eksakt hvor mye penger det blir har jeg vanskelig for å regne ut, men da jeg gikk i skogen så anslo jeg det til at jeg har fått ukantet panel for omtrent 7 kr/m. Dette om man ikke regner min arbeidsinnsats.
Jeg kommer vel ikke til å gjøre det om igjen de nærmeste 10 årene, men jeg har lært kjempemye og det kommer til å bli veldig fint.
/Daniel
Det er ingen underramme men et "dragstag".imported_Byggaren skrev:
Også en underramme fungerer som dragstag i en takstol. Jeg går ut fra generell benevning på takstolens inngående deler: høyben, hanebjelke og underramme.Magnus_Redin skrev:
Dragstag alene pleier ellers å være av rundjern med skive og mutter på utsiden av veggen i eldre bygninger.
____________________
Byggaren