Medlem
· västra götaland
· 72 innlegg
Ja visst blir man sugen. Og prisen er jo helt ok med tanke på hva den kan gjøre.
Jeg lurer på hvor rask den er... Blir man stående en hel dag for bare noen løpemeter så er jo det en stor ulempe.
Om noen har erfaring med den så ville det være veldig interessant å høre hva dere synes om den.
Har ikke prøvd noen, men skal kjøpe en en dag.Mårtesgården skrev:
Ja visst blir man sugen. Og prisen er jo helt ok med tanke på hva den kan gjøre.
Jeg lurer på hvor rask den er... Blir man stående en heldag for bare noen løpemeter så er det jo en kjempestor ulempe.
Om noen har erfaring med den så ville det vært veldig interessant å høre hva dere synes om den.
Hvis man sier det sånn: Har du sett noen brukt solohøvel ute på blokket noen gang? Niks! Og hvorfor det?
Ingen vil selge sin høvel.
Det finnes en tråd om solosagen, der de også har diskutert solohøvelen. Let opp den.
Medlem
· västra götaland
· 72 innlegg
Ah...
Fant den...
http://forum.byggahus.se/verktyg-maskiner-fordon/19030-kombimaskin-foer-traebearbetning.html
Jeg lurer på hvilke dimensjoner man kan kløyve i. Kan man flytte klinga inn mot midten eller har den bare sin plass og så flytter man blokkene som man dimensjonerer med. I så fall burde det finnes maks bredde og den ser ikke ut til å være stor om man ser på bildene...?
Fant den...
http://forum.byggahus.se/verktyg-maskiner-fordon/19030-kombimaskin-foer-traebearbetning.html
Jeg lurer på hvilke dimensjoner man kan kløyve i. Kan man flytte klinga inn mot midten eller har den bare sin plass og så flytter man blokkene som man dimensjonerer med. I så fall burde det finnes maks bredde og den ser ikke ut til å være stor om man ser på bildene...?
Det finnes tekniske data mm mm på logosol's hjemmeside.
www.logosol.se
Der angis bl a 230 mm høvelbredde og 52 mm tykkelse.
/Kent
www.logosol.se
Der angis bl a 230 mm høvelbredde og 52 mm tykkelse.
/Kent
Det eneste bruksområdet jeg fraråder deg å bruke egenhugd virke til, er bærende konstruksjonsdeler, som bjelker, takstoler osv. Dette fordi sorteringsreglene er strenge og tillatt påkjenning reduseres i såkalt ustemplet virke. Det lønner seg derfor ikke å ta grovere dimensjoner i stedet for å kjøpe slankere normert virke, for å være på den sikre siden. Du vet ikke engang om du oppfyller laveste fasthetsklasse med egenhugd/usortert virke med sikkerhet.
________________
Byggaren
________________
Byggaren
Jeg har saget med solosag og høvlet med SH230 noen år og synes det fungerer bra, har også laget en liten hjemmeside om det
sjekk her http://hem.passagen.se/byggboy/
sjekk her http://hem.passagen.se/byggboy/
Hva er det som sier at en kontrollør/stempler på et sagbruk som prøver å tjene så mye som mulig ville være mer nøyaktig enn en bonnsager som kanskje har stor erfaring med å syna ut virke fra stokker og tjener penger på tiden det tar å sage?? Har støtt på en del eksempler der de har brukt stempelet litt for mye....
Ble dog litt nysgjerrig på stjernesaget, vet noen hvilke sager som anvender metoden? Leste om det for et antall år siden om hvordan man kunne få ut så mye som mulig fra en stokk og syntes at det minnet om det. I det tilfellet saget de for å få ut kjernevirke til vinduer etter noen gammel metode, ser ut som de visste hva de gjorde før....
Ble dog litt nysgjerrig på stjernesaget, vet noen hvilke sager som anvender metoden? Leste om det for et antall år siden om hvordan man kunne få ut så mye som mulig fra en stokk og syntes at det minnet om det. I det tilfellet saget de for å få ut kjernevirke til vinduer etter noen gammel metode, ser ut som de visste hva de gjorde før....
79:an skrev:
For det første tar ikke sagbrukene imot hvilket som helst virke til å sage konstruksjonsvirke av. Det skal f.eks. være felt med hogstmaskin og ikke for hånd, fordi det blir en brist i fibrene når trærne slår i bakken.
Treet må heller ikke ha vært 'feil' dyrket. Det skal være stammekvistet i løpet av sin levetid og spesielt i yngre år. Det holder med et fåtall større kvister i stokkene for at alt skal gå til panel og annet mindre holdfast virke. Og den sorteringen tar maskinføreren seg av allerede når treet er felt, kvistet og aptert til stokk. (Kan også bli massevirke.)
Så gjelder det ikke å ta ut mest mulig ut av en stokk, men å ta ut det beste mulig, så en god del av yteveden går bort.
Men også etter det kreves det en sortering med hensyn til kvist og andre svekkelser som gjør at virket sorteres i forskjellige styrkeklasser. Deretter stempler man virket og da vet man også hvor mye det tåler i signifikant styrkeverdi som er 95% av empirisk bestemt bruddstyrke.
Det er nok få gårdssagere som klarer det. De må nøye seg med å få virket godkjent i styrkeklasse med lavest signifikant styrkeverdi. Tidligere kalt øvrig virke, altså øvrig virke.
Hvis belastningen er som den er og du skal bygge med dette virket, må konstruktøren gå betydelig opp i dimensjon for at normene skal bli oppfylt. Det hjelper da for eksempel ikke at bøymotstanden i en 45x195 er den samme i både en med lavest styrkeklasse som i den med høyest ditto. Hvor mye den tåler avhenger av klassen som multipliseres med bøymotstanden. Derfor blir det uøkonomisk til slutt med egenhugget virke til samme konstruksjon. Du må som konstruktør rett og slett gå voldsomt opp i dimensjon på det egenhugde virket i forhold til det normerte/stemplede.
________________
Byggaren
Nåjo men så skal vi ikke glemme at det finnes ganske mange eldre trehus som har overlevd både tidens tann og orkaner, dette uten stemplet virke. Gamle tiders sagere samt tømrere visste beviselig hva de gjorde og skogsdrivere har liksom ikke blitt brukt i så mange år.
Stjernesagingen brukes også for å unngå at virket slår seg, årringene ligger i samme retning i alt det sagde virket. Det går an å trikse til de sagkappene med f.eks. solosagen.
/Kent
Stjernesagingen brukes også for å unngå at virket slår seg, årringene ligger i samme retning i alt det sagde virket. Det går an å trikse til de sagkappene med f.eks. solosagen.
/Kent
Joda, det gjør det. Men da pleier det ofte også å være virke som er felt på riktig årstid, nøye utvalgt for sitt formål og der man ikke har spart på dimensjonene. Ser du på en eldre trekonstruksjon hadde de ofte ikke helt peiling på bøyemotstand. De tok ut så mye som mulig fra stokken, ofte firkantvirke eller virke med stor bredde i forhold til høyden. I dag er man mer opptatt av å utnytte styrken maksimalt og klarer seg derfor med tynnere virke (mindre bredde i forhold til høyden). Det handler der som over alt ellers om de økonomiske aspektene, men også om økt kunnskap i statikk og styrkelære som i eldre tider ikke fantes.snickarboden skrev:
Du kan f.eks. prøve å få en av dagens konstruktører til å forklare hvordan dette kan holde seg.
Bildene er tatt i en over 100 år gammel låvebygning med 10 m spv. Dimensjonen er 6"x6" og hel stokk. Takstolene har en cc på cirka 3 meter. På taket har det ligget spon (opprinnelig) som senere ble dekket med 40 tonn tegl (fjernet) og nå har aluminiumsbelegg (4 tonn), alt over den opprinnelige spondekningen. Og som du ser, er det ikke gjort større anstrengelser ved takfoten for å holde sammen under- og overrammen i knutepunktet.
Jeg møter ennå i dag bygdesnekkere som gjør det på sin gammelt utprøvde måte, og det fungerer. Men hvor stor sikkerhetsmarginen er frem til bruddtilstanden, vet ingen av dem, f.eks.
Stjernesagingen er et nytt begrep for meg, og jeg tror du mener det som heter kvartssaging (i motsetning til gjennomgående saging)? Ved kvartssaging vendes stokken for hvert snitt slik at årringene ligger 90 grader mot sagbladet.
_____________________
Byggaren
Tror man kan si at det handler ganske mye om hvorvidt man skal ta utgangspunkt i tegningen eller virkeligheten... Det er på en del byggeprosjekter ikke passende å avvike fra tegninger, men på andre løser man problemer etter hvert. I det første tilfellet er stemplet virke et must, mens man i andre tilfeller lar virkeligheten, virket mm styre. Litt forskjellige måter å jobbe på, helt enkelt.
Begrepet kvartssaging er litt ulikt brukt, i noen tilfeller innebærer det kun at man skjærer ut fire kakestykker fra stokken som så sages ned til emner i riktige dimensjoner. I andre tilfeller mener man at man skjærer ut alle emner slik at årringene ligger radiært.
/Kent
Begrepet kvartssaging er litt ulikt brukt, i noen tilfeller innebærer det kun at man skjærer ut fire kakestykker fra stokken som så sages ned til emner i riktige dimensjoner. I andre tilfeller mener man at man skjærer ut alle emner slik at årringene ligger radiært.
/Kent
Se litt på disse lenkene om stjerneskåret.
http://www.trainformation.se/pdfnews/1999/3031-199.pdfhttp://epubl.luth.se/1402-1560/2000/06/LTU-YTH-EX-0006-SE.pdf
Imported_Byggaren: Føreren i hogstmaskinen apterer virket for å få ut rett stokk, men virket blir alltid målt inn ved sagbrukene og klassifisert før det sages, altså får man betalt etter sagbrukets måling og ikke dataen i hogstmaskinen, føreren og datamaskinen ser for eksempel ikke skader inne i treet osv. men ser bare det som er utvendig. Det der med at det skal være felt med maskin og ikke for hånd stemmer ikke det heller. Det blir mange sprekker og skader når maskinen kapper trær og stokker, samt avhengig av hvilken type matarvalser maskinen har, www.skogforsk.se/templates/SF_DocumentDownload____18353.aspxhttp://www.vmfqbera.com/Kvalitetssystem/A-Cirkular/Virkesmatning/PDF/Cirkular_A-318.pdfhttp://vxu.se/td/sot/forskning/nyhetsbrev/nyhetsbrev_nr2_webb.pdf
Så at det skulle bli flere sprekker når man feller manuelt?? Hvorfor det? Når maskinen feller treet, så trykker den det også ned og eventuelt drar det nærmere maskinen, noe som burde gjøre at treet får høyere hastighet og slår i bakken hardere samt at det også blir en viss brytning siden det bare er den øvre delen av treet som slår i bakken.
Når man selv feller trær, prøver man jo å legge det ned på et så bra sted som mulig og ikke for eksempel over en stein, noe som kan skade virket. Man vil jo ikke at rotenden skal slå opp siden man står i nærheten.
Forhåpentligvis vet føreren av maskinen hva han gjør, hvis han ved en feil sender feil stokk til feil sagbruk, blir det vrak, selv om det er en såkalt knivfura (finérstokk).
http://www.trainformation.se/pdfnews/1999/3031-199.pdfhttp://epubl.luth.se/1402-1560/2000/06/LTU-YTH-EX-0006-SE.pdf
Imported_Byggaren: Føreren i hogstmaskinen apterer virket for å få ut rett stokk, men virket blir alltid målt inn ved sagbrukene og klassifisert før det sages, altså får man betalt etter sagbrukets måling og ikke dataen i hogstmaskinen, føreren og datamaskinen ser for eksempel ikke skader inne i treet osv. men ser bare det som er utvendig. Det der med at det skal være felt med maskin og ikke for hånd stemmer ikke det heller. Det blir mange sprekker og skader når maskinen kapper trær og stokker, samt avhengig av hvilken type matarvalser maskinen har, www.skogforsk.se/templates/SF_DocumentDownload____18353.aspxhttp://www.vmfqbera.com/Kvalitetssystem/A-Cirkular/Virkesmatning/PDF/Cirkular_A-318.pdfhttp://vxu.se/td/sot/forskning/nyhetsbrev/nyhetsbrev_nr2_webb.pdf
Så at det skulle bli flere sprekker når man feller manuelt?? Hvorfor det? Når maskinen feller treet, så trykker den det også ned og eventuelt drar det nærmere maskinen, noe som burde gjøre at treet får høyere hastighet og slår i bakken hardere samt at det også blir en viss brytning siden det bare er den øvre delen av treet som slår i bakken.
Når man selv feller trær, prøver man jo å legge det ned på et så bra sted som mulig og ikke for eksempel over en stein, noe som kan skade virket. Man vil jo ikke at rotenden skal slå opp siden man står i nærheten.
Forhåpentligvis vet føreren av maskinen hva han gjør, hvis han ved en feil sender feil stokk til feil sagbruk, blir det vrak, selv om det er en såkalt knivfura (finérstokk).
Nei. Stjernekapping er tydeligvis ikke det samme som kvartssaging selv om prinsippet stort sett er det samme. Spørsmålet er imidlertid hva man gjør med kilene som blir til overs? Trekanter pleier ikke å forekomme som lekter, planker og bord innen byggkonstruksjoner, apropos svinn.
Det avhenger nok av hvem som sitter bak spakene i hogstmaskinen hvordan fellingen utføres. Jeg har sett en hel del førere i løpet av de åtte årene vi har bodd her (i prinsippet to nye hvert år) som har hatt forskjellige måter å håndtere maskinen på (også ulike fabrikater). De yngre har som hobby å felle trær så fort som mulig. Dvs. fra å ha klamret, felt, kvistet og kapet til fremkjøring og klamring av neste tre har de hatt ulik kort tid. De som slår trærne i bakken ligger ned mot 25 sekunder på en 30 meters gran. De som feller skånsomt ligger opp mot 60 sekunder. Oftest eldre førere som legger ned treet med slep mot omkringstående trær, ikke hever aggregatet for mye over bakken slik at avkappet stokk slår i bakken når den kappes av osv. Da blir det heller ingen bristninger i treverket.
På en håndfelt stokk slår alltid toppen i bakken. Er da bakken ikke helt jevn, men kupert (som den ofte er i skogsterreng her på Orust) inntreffer uunngåelig en bøyning i stammen når treet går i bakken og med den tyngden treet har pleier det å gå vibrasjoner langs hele stammen før roten legger seg til ro.
_________________
Byggaren
Det avhenger nok av hvem som sitter bak spakene i hogstmaskinen hvordan fellingen utføres. Jeg har sett en hel del førere i løpet av de åtte årene vi har bodd her (i prinsippet to nye hvert år) som har hatt forskjellige måter å håndtere maskinen på (også ulike fabrikater). De yngre har som hobby å felle trær så fort som mulig. Dvs. fra å ha klamret, felt, kvistet og kapet til fremkjøring og klamring av neste tre har de hatt ulik kort tid. De som slår trærne i bakken ligger ned mot 25 sekunder på en 30 meters gran. De som feller skånsomt ligger opp mot 60 sekunder. Oftest eldre førere som legger ned treet med slep mot omkringstående trær, ikke hever aggregatet for mye over bakken slik at avkappet stokk slår i bakken når den kappes av osv. Da blir det heller ingen bristninger i treverket.
På en håndfelt stokk slår alltid toppen i bakken. Er da bakken ikke helt jevn, men kupert (som den ofte er i skogsterreng her på Orust) inntreffer uunngåelig en bøyning i stammen når treet går i bakken og med den tyngden treet har pleier det å gå vibrasjoner langs hele stammen før roten legger seg til ro.
_________________
Byggaren
Nei, trekantslekter er ikke så interessant som konstruksjonsvirke men passende å bruke til lister, lekter etc.
At det skjer en bøyning i stammen når den felles er uunngåelig men det skjer også under høststormer og de kreftene er ikke nådige de heller. Dessuten så kan ikke en hogstmaskin ta seg fram overalt eller håndtere alle trær.
/Kent
At det skjer en bøyning i stammen når den felles er uunngåelig men det skjer også under høststormer og de kreftene er ikke nådige de heller. Dessuten så kan ikke en hogstmaskin ta seg fram overalt eller håndtere alle trær.
/Kent