Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
45x95 kommer nok ikke til å brekke, men det kommer til å se veldig tullete ut i forkanten. Som jeg har skrevet tidligere er det nedbøyingen i ytterkanten som er dimensjonerende. 45x170 C24 er minste tenkelige dimensjon.
Jeg er interessert i hva som ligger bak den påstanden. Hvilken nedbøyning som aksepteres må variere mellom anvendelser. Et skur/takoverbygg burde ikke være den mest krevende anvendelsen. Vi snakker om et overheng på 90 cm. Hvordan kan det bli en plagsom nedbøyning på det før bjelken går av?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Hvilken nedbøyning som er akseptabel er i dette tilfellet helt en vurderingsspørsmål. Normalt dimensjonerer man jo takkonstruksjoner med hensyn til risikoen for brudd, men siden takets forkant er helt ustaget og dessuten den mest synlige delen av taket, mener jeg at man må ta hensyn til nedbøyningen også. Beregningen av risikoen for brudd henholdsvis nedbøyningen tar utgangspunkt i ulike materialkonstanter, bøyemotstand og arealmoment av treghet. Ved beregningen av det siste spiller bjelkens høyde en mye større rolle. Man kan også uttrykke det som at for å begrense nedbøyningen trengs mye mer material enn for å forhindre brudd.
En aspekt som gjør at det blir uvanlig grove dimensjoner her er den korte takdelen mellom limtrebjelken og huset. Man kan lett tro at det burde bli slankere dimensjoner jo kortere avstand, men om utstikket er større enn resten av taket så blir det jo "framtungt" og vil tippe over med resultat at det kan bli løftekrefter mot huset. Dette betyr at det blir en utveksling/momentarm, omtrent som på en tang.
Oppdaget at om jeg ikke hakkar vil limtre + takets helling bygge ned drøyt 50cm fra husets bjelkelag, hvilket gjør at ytterdøren vil slå i... Må enten hakke eller heve alt slik at innfestingen mot huset blir noe høyere enn bjelkelaget. Går vel forsåvidt å bolte fast husets bærer 5cm høyere uten problemer men mer enn det blir det nok ikke stødig.
Oppdaget at om jeg ikke hakkar vil limtre + takets helling bygge ned drøyt 50cm fra husets bjelkelag, hvilket gjør at ytterdøren vil slå i... Må enten hakke eller heve alt slik at innfestingen mot huset blir noe høyere enn bjelkelaget. Går vel forsåvidt å bolte fast husets bærer 5cm høyere uten problemer men mer enn det blir det nok ikke stødig.
Slik det ser ut på tegningen er understøttelsen midt på bjelken. Det gir samme belastning på bjelken som om den hadde hatt en understøttelse i begge ender. Det man derimot bør tenke på er at man kan få en ekstra stor belastning på dette stedet ved tøvær. Snø og smeltevann raser/renner ned fra taket ovenfor og stopper på overhenget takket være den lavere vinkelen.
Justusanderson. Du skriver at nedbøyningen er dimensjonerende og at minste tenkelige dimensjon er 45 x 170. Så skriver du at hvilken nedbøyning som er akseptabel helt og holdent er et vurderingsspørsmål. Hvilken nedbøyning har du akseptert når du har kommet til konklusjonen at 170 er minste tenkelige?
Justusanderson. Du skriver at nedbøyningen er dimensjonerende og at minste tenkelige dimensjon er 45 x 170. Så skriver du at hvilken nedbøyning som er akseptabel helt og holdent er et vurderingsspørsmål. Hvilken nedbøyning har du akseptert når du har kommet til konklusjonen at 170 er minste tenkelige?
Litt uklart i senere innlegg kanskje, men i mitt første innlegg har jeg målene. Taket blir 180cm og støtten har vurdert å ha 80-90cm fra veggen, dvs. overhenget blir tyngre enn resten av taket og dermed spakvirkningen, pluss som du sier, tung snø kan bli liggende der når det har tint lengre opp på taket. Jeg kommer imidlertid til å sette snøfanger på hustaket ovenfor slik at det ikke faller tung bløtsnø fra huset på overhenget..
Hvis du har taket 180 cm og støtten på 90 cm blir det jo presis i balanse. Har du støtten på 80 cm fra veggen så får du en liten oppoverrettet kraft på veggen som du må tenke på. Normalt har man jo bare nedoverrettede krefter i tak. I tilfelle støtten sitter 80 cm fra veggen så får du 1 m overheng. Det blir da samme bøyningsmoment på bjelken ved støtten som det ville blitt om en 2 m lang bjelke var belastet på midten og hadde støtte i begge ender. Vippeffekten kan øke trykket på bjelkene ved understøttelsen, men det øker ikke bøyningsmomentet.
Dimensjonene du nevner høres for meg så voldsomt overdimensjonerte ut at jeg er overbevist om at det holder. Men ikke lur deg selv til å tro at en bjelke som er utfreste der belastningen er som størst holder bedre enn om hele bjelken hadde vært tykk som ved fresingen.
Dimensjonene du nevner høres for meg så voldsomt overdimensjonerte ut at jeg er overbevist om at det holder. Men ikke lur deg selv til å tro at en bjelke som er utfreste der belastningen er som størst holder bedre enn om hele bjelken hadde vært tykk som ved fresingen.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Med uttrykket "vurderingssak" mener jeg at det ikke finnes noen regler i dette tilfellet. Jeg tror at jeg regnet med 1/300 av spennet, dvs 3 mm, men jeg har dessverre ikke beholdt notatene mine.A Avemo skrev:
Limtrebjelken er kraftig overdimensjonert. Det hadde vært nok med 90x180. Derimot er konsollkonstruksjonen for takbjelkene litt tricky. Alle dimensjoner fra 45x95 og oppover vil holde. Min egen erfaring med lignende konstruksjoner er at man skal ta i når det gjelder dimensjonene (og materialkvaliteten). Det ser lett litt lite robust ut ellers.
For at det skal bli riktig helling (14 grader) og riktig høyde mot huset, slik at takbjelkene møter husets mellometasjeskille, må jeg kutte ut ca 3 cm, ikke mye altså. Imidlertid ble det slik at limtrebjelken havnet 64-73 cm (90 mm tykkelse) fra veggen. Utstikket blir altså 107 cm regnet fra ytterkanten av limtrebjelken.
At 100 cm utstikk skulle være ekvivalent med 200 cm oppspent i endene føles ikke riktig. Du får jo trykk- og strekkrefter på midten av bjelken som gjør at den er horisontal der hvis den er oppspent i begge ender. Dette burde gjøre den treigere å bøye. Hvis den er festet i den ene enden, vil spissen på utstikket henge nedover siden den ikke har en "speilvendt" annen halvdel som bøyer den opp. Men vi snakker kanskje om forskjellige typer støtte i endene.
At 100 cm utstikk skulle være ekvivalent med 200 cm oppspent i endene føles ikke riktig. Du får jo trykk- og strekkrefter på midten av bjelken som gjør at den er horisontal der hvis den er oppspent i begge ender. Dette burde gjøre den treigere å bøye. Hvis den er festet i den ene enden, vil spissen på utstikket henge nedover siden den ikke har en "speilvendt" annen halvdel som bøyer den opp. Men vi snakker kanskje om forskjellige typer støtte i endene.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Du har helt rett. En bjelke som har sine opplag i begge ender utsettes ikke for samme nedbøyning som en som har en støtte i bare den ene enden. Siden du har 45x195 bjelker, fungerer det uansett med 107 cm overheng, men det var nok flaks at du valgte den dimensjonen. En annen ting som jeg har glemt å si, men som etter min erfaring er ganske viktig: Sett en takfotplanke som forbinder bjelkenes frie ender. Ellers kan de begynne å sprike litt forskjellig. Det ser ikke pent ut!
Hvorfor ikke gå til en smed og få sveiset sammen en stålkonstruksjon i f.eks. 100x100 mm firkantbjelke.
Burde vel kunne bli en mye nettere konstruksjon?
Eller er jeg helt på bærtur?
Burde vel kunne bli en mye nettere konstruksjon?
Eller er jeg helt på bærtur?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg gjetter at det er til en smed man skal gå til...KnockOnWood skrev:
Ja, man ville fått en konstruksjon som er litt mer stabil enn 45x195 med de siste opplysningene om spennvidde mm. Istedenfor oppstår det noen andre problemer, som f.eks. at steppen7 allerede har kjøpt inn treverket. Men for diskusjonens skyld er det viktig med alternative løsninger.
Takk for påpekningen! Jeg unnskylder meg med at k og m ligger over hverandre på tastaturetJ justusandersson skrev:
