Dimensjonering av bjelkelag - Limtre vs stålbjelke med svalehaleplate

[bossespecial]

Et bjelkelag på 8,2mx9,3m er veldig stort og krever sine dimensjoner. Jeg tror mer på et samvirke mellom stål og plåt enn plåt og tre. Dette bør konstruktøren også kunne beregne isf. Avhengig av hvor mye last veggene kan tåle så finnes det hulldekke eller forspente plattbærere. I plattbærerne kunne man også støpe inn sparkropper for å spare vekt. Hvor skal avløpsstammen gå ned?

 

[Jackeskruf]

Et etasjeskill med mål 8,2mx9,3m er veldig stort og krever sine dimensjoner. Jeg tror mer på en samvirkning mellom plåt og stål enn plåt og tre. Dette bør også konstruktøren kunne beregne isf. Avhengig av hvor mye last veggene tåler så finnes det hulldekke eller spennbetong plattebærere. I plattebærerne kunne man også støpe inn sparkropper for å spare vekt. Hvor skal avløpsstammen gå ned?

Avløpsstammen går gjennom huset ved toppen på T:et, rett ned gjennom den gamle murstocken (benytter hulrommet).
Jeg har fundert på både HDF og plattebærere slakk/eller spennbetong, men likevel blir totalvektene på disse uansett større. Dessuten virker det vanskelig å finne en snekker som jobber med småhus men samtidig kan slike bærere, HDF/filigran leverandører som vil jobbe med disse småjobbene, ledetider rundt 8 måneder etc så det har fått meg til å oppgi dette.

Angående husets bæreevne så er husets stamme en blanding mellom betonghullstein og tegl. Jeg har hatt litt vanskelig for å finne en konstruktør som jobber med småhus i stein og som er interessert i å gjøre antakelser om bæreevne for et så pass gammelt hus.
Hvis min forskning stemmer så er det nærmeste et antakelse å bruke BABS 1946 tabell side 22 ang betonghullstein,
BABS 1946 - Boverket
www.boverket.se › contentassets › babs-1946


og der et sted skulle jeg gjerne ha med meg en konstruktør før jeg gjør flere antakelser eller ytterligere amatørforskning.

På øvre plan tycks det være en såkalt nopsamur av tegl (tykkelse ca 40-43 cm ekskl. puss).
I første etasje, som delvis er under jord er det to ulike systemer, se vedlagt plan med kommentarer. En del av muren er laget med betonghullstein som er ca 22-25 cm og med 3 luftkanaler på tykkelsen, samt teglmurer med liknende nopsasystem som på overetasjen. I tillegg finnes det et antall bærende vegger i tegl på første etasje.
Grunnen virker helt stabil og ifølge SGU står huset direkte på berggrunn med litt matjord. Sprekkdannelser og setninger mangler.

 

[bossespecial]

Hva lå det tidligere etasjeskillet på forresten?

 

[Jackeskruf]

Hva lå det tidligere loftsbjelkelaget på forresten?

Det lå over spennvidden 8,2 og var lagt oppå teglveggen. Det ser ikke ut til å være dimensjonert i det hele tatt for last, men tenkt som en helt ubenyttet kaldloft. Men av ulike grunner skal det bort, og tanken er nå å støpe en betongbjelke 200x200 rundt hele fasaden for å tjene som opplag for nytt bjelkelag (forsterkning ovenfor bjelkene over vinduene etc).

 

[bossespecial]

Var det samme takvinkel og forhøyet veggliv i originalutførelsen også? Var det takstoler som spenner 8m?

 

[Jackeskruf]

Var det samma taklutning och forhøyet veggliv i originalutførelsen også? Var det takstoler som spenner 8m?

27 grader takvinkel, en slags ramverktakstol over spennvidden. Ikke forhøyet veggliv, snarere tvert imot - hatten er trukket langt ned over pannen.