Jeg holder på å bygge en loftsleilighet på min villa i Stockholm og skal dimensjonere bjelkelag.
Huset er pusset betonghullstein + tegl der opplegg for det nye bjelkelaget er tenkt å være en 200x200 betongbjelke (4⌀10, ⌀8s400-N) som støpes oppå muren rundt hele huset, med leca 90 utvendig.
Bjelkelaget er tenkt å være 90x360 LT cc 60 med svalehaleblikk som overstøpes med 50 mm Betong C20/C25 og skrus og armeres for samvirke.
Spennvidde 820 bredde 930 (se bilde).
Nå har jeg imidlertid noen spørsmål om det finnes noen måter å få ned bjelkelagstykkelsen.
Er det noen som har noen gode ideer?
Kan f.eks stålbjelke være noe? I så fall, hva kan være passende?
Dessverre er det ganske dårlige forutsetninger for å sette opp søyler på de to underliggende etasjene. I nødstilfelle kan det kanskje gå å få det til, men egentlig ikke uten å endre for mye i den åpne planløsningen.
Du har ingen flere tegninger, planer og seksjoner?
Jeg er litt feig for å rote rundt for mye siden det er vannbåren gulvvarme som er støpt inn i begge underliggende etasjer. Dessuten er det tatt ganske mange hull rundt skorsteinen for FTX-spiro, ny strøm og vann (alt omgjort, men ikke av meg), men jeg bekymrer meg kanskje unødvendig.
Hovedetasjen mangler egentlig bærende vegger, bortsett fra en vegg av litt uklar type, men jeg synes det ser mistenkelig ut å være blåbetong. Huset er bygget i 1945, men ganske grundig ombygget for 12 år siden (ikke av meg).
Hva slags bjelkelag er det i dag og hva slags tak er det? Det virker, som du sier, vanskelig å finne en god vei ned til grunnen for å bære av det nye bjelkelaget. Kunne det være mulig å henge det opp i det nye taket kanskje?
Hva slags bjelkelag er det i dag og hva slags type tak er det?
Bjelkelaget i første etasje er et betongbjelkelag fra byggeåret (1945), med gulvvarmeslange som ble lagt i avrettingsmasse for 12 år siden. Taket er 45 grader med mønebjelke 90x405 og en LT 90x90 søyle som står på 610/320, takbjelker 56x315 dimensjonert for platetak.
70 cm forhøyet fasadeliv på loftet.
Loftets eksisterende bjelkelag er en slags trebjelkelag som av ulike grunner ikke kan være igjen.
Bjelkelaget på høyre side av veggen ved trappen kunne man sette på vegger etasjen under. Bjelkelagets retning parallelt med husets bredde. Deretter kunne du vende bjelkelaget på delen over stuen og legge en bjelke fra ovnen til yttervegg. Krever dog tiltak i første etasje. Så skaper trappen litt problemer da den skjærer av bjelkelaget. Man kunne legge en bjelke til venstre for trappen og henge opp den ene enden av denne i mønebjelken.
Bjelkelaget på høyre side av veggen ved trappen kunne man stille på vegger etasje under. Bjelkelagets retning parallelt med husets bredde. Så kunne du snu bjelkelaget på delen over stuen og legge en bjelke fra ovnen til yttervegg. Krever dog tiltak i første etasje. Så plasserer trappen det litt da den skjærer av bjelkelaget. Man kunne legge en bjelke til venstre for trappen og henge opp den ene enden av denne i mønebjelken.
Takker og bukker for ideer - skal funderes på.
Hva tror du om stålbjelke som erstatter 90x360 f.eks. en HEB-180 (som mine høyst beskjedne og ikke vedlikeholdte kunnskaper tross alt har lykkes med å regne ut ville være på den sikre siden i sammenligning med en LT 90x360, mtp momentkapasitet og bøyningsstivhet)?
En HEB180 er nesten dobbelt så stiv som din foreslåtte limtrebjelke, så den vil nok fungere forutsatt at bjelken er riktig dimensjonert.
Før jeg fortsetter på denne veien - noe jeg burde fundere på i sammenligning med limtre?
Virker å være ganske upopulært å dimensjonere på denne måten. Jeg kan for lite til å forstå hvorfor.
Jeg forstår nok ikke helt hva du mener. Er det du som lager tegningene selv? Er det riktig oppfattet at det skulle være en indre søyle til takbjelken utover gavlveggene forresten? Fortsett å tegne inn på planene hvor den innvendige søylen fra taket havner og følg den hele veien ned til grunn. Tegn deretter et tverrsnitt og fyll på denne med informasjon angående tak-, vegg- og bjelkelagsoppbygging. Er du usikker på hvordan man beregner dimensjoner anbefaler jeg å hyre noen som kan hjelpe deg. Så fort man begynner å tegne ser man raskt hva som fungerer eller ikke.
Jeg forstår ikke helt hva du mener. Er det du som lager tegningene selv? Er det riktig oppfattet at det skulle være en indre søyle til takbjelken utover gavlveggene forresten? Fortsett å tegne inn på planene hvor den innvendige søylen fra taket havner og følg den hele veien ned til grunn. Tegn deretter en tverrsnitt og fyll på denne med informasjon angående tak-, vegg- og bjelkelagsoppbygging. Er du usikker på hvordan man regner ut dimensjoner, anbefaler jeg å ansette noen som kan hjelpe deg.
Så fort man begynner å tegne, ser man raskt hva som fungerer eller ikke.
Jeg gjør ingen konstruksjon selv, er bare ute etter ideer og rimelige antakelser om det overhodet går an å få ned bjelkelagstykkelsen (som er dimensjonert av konstruktør) ved hjelp av stål i stedet.
For å få ned bjelkelagstykkelsen gjelder det å finne opplagspunkter for å redusere spennviddene. Disse kan som sagt være vegger, bjelker, søyler under bjelkelaget, eller at bjelkelaget henges opp i for eksempel overliggende bjelke. Uansett er det viktig å skisse på ideene i skala.
For å redusere bjelkelagstykkelsen gjelder det å finne støttepunkter for å redusere spennviddene. Disse kan som sagt være vegger, bjelker, søyler under bjelkelaget, eller at bjelkelaget henges opp i for eksempel overliggende bjelke. Uansett er det viktig å skissere på ideene i målestokk.
Takk @bossespecial for ideer og kommentarer.
Jeg har som sagt nøye vurdert mulige bæringer, men det blir veldig utfordrende slik det ser ut på underliggende plan.
Er ståldrager utelukket, eller finnes det noen her som har erfaring med lignende dimensjonering (spennvidde 8,2 m med samvirkende laxstjärtsplåt med 50 mm betong, samt mulig 4-sidig opplegg over bredden 9,3 m)?
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
