Har to 95*95 trykkimpregnerte stolper som står 1800 fra huset, med 4000 imellom.
Skulle ønske å lage et skråtak (type terrassetak) dekket med takstein på grov lekter (type 45*45) slik at taksteinen blir synlig nedenfra.
Trenger litt veiledning i dimensjonering og materialvalg. Holder det med 45*220 C/K klassifisert som bjelkelag, eller må jeg bruke limtre for at det skal tåle takstein og snø? Takbjelker 45*170?
Tror vi har snøsone 2, hustaket har mansardtak så det kan skli ned litt snø av og til der inntaket havner ....
kom igjen, noen burde vel våge å mene litt for meg? Jeg skal vel ikke trenge å "spørre noen som vet"...
Skulle ønske å lage et skråtak (type terrassetak) dekket med takstein på grov lekter (type 45*45) slik at taksteinen blir synlig nedenfra.
Trenger litt veiledning i dimensjonering og materialvalg. Holder det med 45*220 C/K klassifisert som bjelkelag, eller må jeg bruke limtre for at det skal tåle takstein og snø? Takbjelker 45*170?
Tror vi har snøsone 2, hustaket har mansardtak så det kan skli ned litt snø av og til der inntaket havner ....
kom igjen, noen burde vel våge å mene litt for meg? Jeg skal vel ikke trenge å "spørre noen som vet"...
Sist redigert:
4 meter er et skikkelig stykke for en enslig 2*9 regel. Jeg synes, uten egentlig å ha full oversikt, at det føles svakt. Taket veier en hel del: 10 kvm * 10,7 st/kvm * 3,9kg (benders.se) = 417kg + vekten fra takbjelkene. Så har du snøen også, her er så klart takhellingen helt avgjørende for snølasset og et entrétak pleier jo sjelden å ha særlig bratt helling. Det finnes tabeller for dette men jeg vet ikke helt hvor. Jeg tror at du burde sette opp en stolpe til i midten, eller havner den rett foran døren da?
Nå har jeg fått forslag fra annet hold på 70*195. Kommer trolig til å prøve med det, ellers får det rett og slett bli limtre av en eller annen sort.
Ekstra stolpe er uaktuelt.
Prøver å få til minst 10 graders helling.
Ekstra stolpe er uaktuelt.
Prøver å få til minst 10 graders helling.
En billigere måte enn limtre er å limeskru sammen to stk 45x195, da har du en stabil bjelke. Lykke til!
Moderator
· Stockholm
· 57 875 innlegg
Om man drister seg til å sammenligne med konstruksjoner der man typisk bruker 45x220. Det er jo en dimensjon som er ganske vanlig i etasjeskiller. Der sitter bjelkene oftest med cc60. Og ofte med en spennvidde på ca 4-4,5m.
Et etasjeskiller i bolighus dimensjoneres for å tåle en last på 200kg per kvm pluss konstruksjonens egenvekt. Så litt grovt kanskje man kan anta at en slik konstruksjon skal tåle 230kg per kvm.
Nå har jo du 1,8 m ut fra veggen, hvilket tilsvarer 3 fag i et etasjeskiller. Du har opplag dels på hammarbandet dels der taket festes i veggen.
Bjelken i etasjeskilleren tar opp last fra 0,6kvm per løpemeter (30cm åt begge hold), ditt hammaband tar opp last fra 0,9 kvm per løpemeter. Dvs hvis din snølast pluss egenvekt er lavere enn ca 150 kg per kvm så får du nøyaktig samme belastningsfall som man har i et etasjeskiller (har ingen anelse om hvor mye snølast man bør regne med).
Samtidig så er jo etasjeskilleren først og fremst dimensjonert for ikke å bøyes ned for mye, man har så vidt jeg forstår en rett stor margin til brudd. Et entrétak burde kunne tillates å bøyes ned vesentlig mer enn et etasjeskiller.
Om det rent utseendemessig er Ok så ville jeg nok foreslå at du heller går med 225mm enn går ned til 195 som du hadde fått forslag på, den ekstra høyden gjør ganske mye på nedbøyningen. Men det er jo klart at om det viser seg at du ikke trenger å regne med mer enn typ 50kg snølast så burde det være OK også med den slankere bjelken.
Et etasjeskiller i bolighus dimensjoneres for å tåle en last på 200kg per kvm pluss konstruksjonens egenvekt. Så litt grovt kanskje man kan anta at en slik konstruksjon skal tåle 230kg per kvm.
Nå har jo du 1,8 m ut fra veggen, hvilket tilsvarer 3 fag i et etasjeskiller. Du har opplag dels på hammarbandet dels der taket festes i veggen.
Bjelken i etasjeskilleren tar opp last fra 0,6kvm per løpemeter (30cm åt begge hold), ditt hammaband tar opp last fra 0,9 kvm per løpemeter. Dvs hvis din snølast pluss egenvekt er lavere enn ca 150 kg per kvm så får du nøyaktig samme belastningsfall som man har i et etasjeskiller (har ingen anelse om hvor mye snølast man bør regne med).
Samtidig så er jo etasjeskilleren først og fremst dimensjonert for ikke å bøyes ned for mye, man har så vidt jeg forstår en rett stor margin til brudd. Et entrétak burde kunne tillates å bøyes ned vesentlig mer enn et etasjeskiller.
Om det rent utseendemessig er Ok så ville jeg nok foreslå at du heller går med 225mm enn går ned til 195 som du hadde fått forslag på, den ekstra høyden gjør ganske mye på nedbøyningen. Men det er jo klart at om det viser seg at du ikke trenger å regne med mer enn typ 50kg snølast så burde det være OK også med den slankere bjelken.
Takk for det innlegget. Godt å få noen referanser. Hammarbandet kommer nok dessuten til å toppes av en liggende 45*195 siden noen med visst designinnflytelse i prosjektet har bestemt at det skal være runde limtrestolper á 1200 kr st, og disse er hule og trenger et lokk.
Jeg har lært at bæreevnen er lineær med bredden og kvadrat mot høyden. Altså 1,95*1.95 = 3.8 og 2.25*2.25=5.06 dvs. mer enn tretti prosent sterkere med en 45*225. Vil man ikke ha en stygt høy bjelke kan man jo følge det tidligere rådet og lime/spikre sammen to 45*195 eller 45*170. 4 meter ekstra regel koster ikke så mye.hempularen skrev:
Nå sitter det en 45*225, men det hadde blitt finere med 70*195... Får se hvordan det føles. Går jo alltid an å gjøre om hvis det ser stygt ut. Får bli neste år....
Jeg blir litt nysgjerrig på din fine formel. Hvorfor dividerer du med 6? Hvilken enhet får du ut av en beregning?Krawk skrev:
Hvis du er flink i fysikk, ville jeg vært takknemlig om du kunne utdype dette litt, slik at jeg i hvert fall kan innbille meg selv at jeg forstår...
Sist redigert:
Storheten er "Elastisk bøyningsmotstand"
Enheten er "mm^3"
http://sv.wikipedia.org/wiki/Böjmotstånd
Mer utførlig men på engelsk:
http://en.wikipedia.org/wiki/Section_modulus
Brukes for å beregne spenningen ved elastisk deformasjon ifølge.
Spenning = Moment / Bøyningsmotstand
Enheten er "mm^3"
http://sv.wikipedia.org/wiki/Böjmotstånd
Mer utførlig men på engelsk:
http://en.wikipedia.org/wiki/Section_modulus
Brukes for å beregne spenningen ved elastisk deformasjon ifølge.
Spenning = Moment / Bøyningsmotstand
Takk!