Damp tetthet i indre dampbrems ved trefiberisolasjon?

[tompax]

Har du noen mer informasjon som støtter at husene skulle bli dårligere bare av å bli plastet inn? I de aller fleste tilfeller setter man på plasten i forbindelse med renovering, tilleggsisolering, endret bruk og bytte av varmekilde. Så skylder man på plasten når det blir feil...

Akkurat hva som blir feil med å plast tror jeg er forskjellig fra tilfelle til tilfelle, avhengig av konstruksjonen fra før, hvor i landet huset står, hva for innendørs klima man har, samt andre faktorer som isoleringsmateriale man bruker osv. Men man har jo hørt og lest mye om hus som har blitt dårlige etter at man har endret de opprinnelige forutsetningene ved renoveringer. Så akkurat hva som ligger bak, plast eller annet, det er vel forskjellig.

Men poenget mitt var at over 100 år gamle trehus som er bygget med naturlige materialer som rent tre og som kan buffre fukt osv. står ennå i dag og er som oftest friske.

 

[tompax]

For de er tynn isolasjon i dem, veggen er varmere rett igjennom.

Det er stor temperaturskiller over veggen.
Treet kan håndtere mye fuktighet før det blir så fuktig at muggen trives
Ildsteder trekker ut mye luft som gir undertrykk i huset og ventilerer ut fuktigheten.
Det kommer ikke av at de mangler tetningslag.

Men dere mener at nybygde hus med celluloseisolasjon og ingen plast, kun en dampbrems og asfaltplater som værbeskyttelse, at disse husene skulle være en risikokonstruksjon og mugne også disse, på grunn av at det er tykk isolasjon sammenlignet med gamle trehus som ikke har isolasjon i det hele tatt?

 

[Daniel 109]

Så lenge dampbremsen er tilstrekkelig tett vil det fungere. Det jeg mener er at det ikke finnes fordeler med dampbrems sammenlignet med fuktsperre. Snarere motsatt. Men det vil fungere også med dampbrems hvis det er fornuftig dimensjonert.

 

[tompax]

Hva jeg mener er at det ikke finnes fordeler med dampbrems i sammenligning med fuktsperre. Snarere det motsatte.

Ok, jeg sier ikke imot. Men hvorfor skal det være dampbrems istedenfor dampsperre ifølge celluloseisoleringstilvirkerne?

Jeg har selv bygd i henhold til den metoden og det skulle være dampbrems ifølge tilvirkeren, ingenting annet. Det var også ok at man brukte dampbrems av annet fabrikat, bare den stemte overens med tilvirkerens egen hva gjelder spesifikasjoner.

 

[guggen]

Det finnes mange misforståelser når det gjelder brems vs sperre osv. Det første er vel at i de fleste tilfeller er begge veldig tette og ingen helt tett, det handler altså alltid om en skala av tetthet.
Den andre viktige biten er nettopp gamle hus der man normalt mangler for eksempel luftspalte på utsiden. Ingen problem så lenge ingen idiot maler huset med moderne tett søppelmaling. Men å ha brems i dette tilfelle gjør at man unngår å få en helt tett vegg, noe som er ødeleggende.
At plast/sperre er tabu i gamle hus handler nok ofte om nettopp kombinasjonen plast på innsiden og plast (maling) på utsiden.

 

[KnockOnWood]

Mugg bare på gipsen eller også isolasjonen? Nå vet vi jo ikke forutsetningene men det kan være interessant uansett.

Det var jo lettest å se på den lyse gipspappen.
Om det var mugg inne i cellulosan også og om det ble byttet ut vet jeg ikke.
Men det er vel sannsynlig at muggen også vokste i det ytterste laget av isolasjonen.

 

[Stefan1972]

Så kan man ikke sammenligne ulike hus og bygg heller. Selv om noen har gjort på en måte betyr ikke det at det kan gjøres til en norm. Alle hus blir nesten individuelle hvis ikke alle bygger helt likt. Hvordan luften vandrer i et hus kan man jo bare finne ut gjennom nøye studier over lang tid, og det gjøres for øyeblikket ikke. I dagens situasjon bygger man altså på anerkjent måte. Da trenger man ikke fundere over noe. Da hopper man mer eller mindre over fuktvandringen i vegg og ventilerer det bort i stedet.
Vil man gi blaffen i plasten, så får man naturligvis gjøre det, men da blir det jo slik at man tar konsekvensene selv, og man bør jo da vite hva man gjør og velge materialer deretter. Man kan ikke gi blaffen i plast bare fordi de ikke hadde noen for 100 år siden..........

 

[useless]

En annen misforståelse er at alle hus var bedre før. Visst, de som har stått i 100 år har nok en del kvaliteter, men det betyr jo ikke at alle hus fra før var mye bedre og forskånet fra problemer med fukt og råte.

https://byggnadsvard.se/inte-battre-forr-kort-livslangd-pa-husen/

 

[guggen]

En annen misforståelse er at alle hus var bedre før. Javisst, de som har stått i 100 år har nok en del kvaliteter, men det betyr jo ikke at alle hus fra før var mye bedre og forskånet fra problemer med fukt og råte.

[lenke]

Sammenlignet med 70- og 80-tallet var nok de fleste husene bedre før, men alt som ikke vedlikeholdes går til slutt til skogs.
Men i dag har vi utvilsomt god byggstandard, og sannsynligvis vil dagens hus stå i sine hundre år med rimelig vedlikehold.

 

[Daniel 109]

Sen kan man ikke sammenligne ulike hus og konstruksjoner heller. Selv om en har gjort på en måte, betyr det ikke at det kan bli en norm. Alle hus blir nesten individuelle hvis ikke alle bygger helt likt. Hvordan luften vandrer i et hus kan man jo bare finne ut av gjennom nøyaktige studier over lang tid, og det gjøres for øyeblikket ikke. I dagens situasjon bygger man altså på anerkjent måte. Da trenger man ikke å fundere over noe. Da hopper man mer eller mindre over fuktvandringen i vegg og ventilerer bort det i stedet.
Vil man droppe plasten, får man naturligvis gjøre det, men da blir det jo mer at man tar konsekvensene selv, og man bør jo da vite hva man gjør og velge materialer deretter. Man kan ikke droppe plast bare fordi de ikke hadde noen for 100 år siden..........

Her er jeg ikke enig med deg. Man kan absolutt sammenligne ulike hus. Det er heller ikke noen form for magi med hvordan fukt i bygninger oppfører seg. Det går an å forutsi relativt godt.

 

[tompax]

Så kan man ikke sammenligne ulike hus og bygninger heller. Selv om en har gjort på en måte, betyr det ikke at det kan gjøres til en norm. Alle hus blir nesten individuelle om ikke alle bygges helt likt. Hvordan luften vandrer i et hus kan man bare finne ut av gjennom grundige studier over lang tid, og det gjøres for øyeblikket ikke.

Her er jeg ikke enig med deg. Man kan absolutt sammenligne ulike hus. Det er heller ingen form for magi med hvordan fuktighet i bygninger oppfører seg. Det er mulig å forutsi relativt godt.

Det stemmer faktisk at man ikke kan sammenligne hus og dra alle av samme type over en kam. Har lest studier hvor det tydelig fremgår at selv om man tar to identiske hus, bygget etter nøyaktig samme tegninger, samtidig, med nøyaktig samme type materiale, så varierer resultatene for hvor mye disse blir påvirket, litt avhengig av hvor de er plassert. For det eneste som ikke kan være det samme, er hvor de er plassert.
To hus kan ikke stå på nøyaktig samme sted.
Det var visst nok at de var plassert i forskjellige himmelretninger. Deretter avhenger resultatet veldig mye av hvor i landet huset befinner seg. Er det nær kysten? Er det i innlandet? Hvordan er grunnforholdene? Hvor høyt ligger huset? Er huset plassert på en åpen slette der det blåser? Eller midt i en skog? Midt blant andre hus kanskje?
Hvis jeg ikke husker feil handlet studien primært om luftspalte eller ikke i taket og ulike takkonstruksjoner.

Så det som er riktig ett sted, kan være helt feil et annet sted. Når det gjelder luftspalte eller ikke i cellulosaisolasjons-isolerte tak, finnes det ikke rett eller galt. En luftspalte kan like gjerne tilføre mer fuktighet og ødelegge undertaket. Fravær av luftspalte kan gjøre det samme, under visse forhold.

Det beste burde vel i så fall være å simpelthen følge produsentens anbefalinger, for da er man kanskje i det minste sikret i form av forsikringer osv. For da har man bygget i henhold til forskriftene.

 

[witten]

Det stemmer faktisk at man ikke kan sammenligne hus og dra alle av samme type over en kam. Har lest studier hvor det tydelig framkommer at t.o.m om man tar to identiske hus, bygget etter nøyaktig samme tegninger, nøyaktig samtidig, med nøyaktig samme type materiale, så skiller resultatene for hvordan disse blir rammet, litt avhengig av hvor de ligger.

Det er nøyaktig dette som inntreffer ved risikokonstruksjoner, det fungerer noen ganger og noen ganger ikke. Moderne byggeteknikk har eliminert de fleste eldre risikokonstruksjoner ved hjelp av blant annet plate på mark med underliggende isolering, dampsperre først og fremst i tak samt hele sikker vann-reglementet. Med moderne anerkjente løsninger er det ikke et lotteri om det fungerer eller ikke, er det ikke feilbygd fungerer det uansett plassering.

 

[tompax]

Det er akkurat dette som inntreffer ved risikokonstruksjoner, det fungerer noen ganger og noen ganger ikke. Moderne byggeteknikk har eliminert de fleste eldre risikokonstruksjoner ved hjelp av blant annet plate på mark med underliggende isolasjon, dampsperre først og fremst i tak samt hele sikker vann-reglementet. Med moderne anerkjente løsninger er det ikke et lotteri om det fungerer eller ikke, er det ikke feilbygd fungerer det uansett sted.

Og i så fall tilbake til tema om dampbrems ved trefiberisolasjon:
1. er celluloseisolasjon med asfaboard som vindsperre og dampbrems på innsiden en "moderne anerkjent løsning"?
2. dampbrems eller dampsperre for celluloseisolasjon?

Spørsmålet er relevant siden celluloseisolasjon/trefiberisolasjon med alle dens løsninger selges for fullt i dag og sies å være en økologisk sunn løsning, og bra for helsen og alt hva som nå påstås.

 

[Daniel 109]

Dampsperre er definitivt en anerkjent metode som man vet fungerer. Dampbremsen fungerer sikkert den også. Den er så pass tett at det ikke er mye stygt som kommer ut i veggen.

 

[witten]

Og i så fall tilbake til temaet om dampbrems ved trefiberisolasjon:
1. er celluloseisolasjon med asfaltplate som vindsperre og dampbrems på innsiden en "moderne anerkjent løsning"?
2. dampbrems eller dampsperre for celluloseisolasjon?

Spørsmålet er relevant fordi celluloseisolasjon/trefiberisolasjon med alle dens løsninger selges for fullt i dag og sies å være en økologisk sunn løsning, og bra for helsen og alt hva som nå påstås.

Ja visst det ville jeg sagt om begge løsningene. Alle isolasjonsmaterialer fungerer med en vegg med luftspalte på utsiden og dampsperre (eller dampbrems) på innsiden. Dvs materialet er av underordnet betydning fra et fuktteknisk synspunkt. Så finnes det isolasjonsmaterialer som er produsert med mer bærekraftige materialer og det er bra fra den kanten, men det påstås veldig mye annet som du sier og det er mye som ikke kan backes opp med kilder.

Dampbremsen er bare en plast som er noe mer gjennomtrengelig enn 0,2 mm PE-folie. Den brukes der man risikerer å stenge inn fukt mellom to tette sjikt, som for eksempel baderomsyttervegger med et indre installasjonssjikt.. Da har den til hensikt å slippe dampen ut gjennom veggen.