Det finnes ingen prinsipielle hindringer for at takbjelkene er svakere ved veggoppleggene. Hva som er rimelig bør man kontrollere først og fremst med hensyn til aktuelle tverrkrefter. Hva som er den beste og mest praktiske fremgangsmåten ved en slik ombygning er vanskelig å avgjøre på avstand. Mange ganger tror jeg det er enklere å la det eksisterende være og sette inn nytt i mellom.
Jeg synes det er lettere å akseptere en litt større nedbøyning på takbjelkene enn på mønebjelken. Den sistnevnte er et primærbærverk som påvirker andre bærverk. Så lenge man ikke går på det er det mye en estetisk sak som også henger sammen med det valgte tekke-materialet.
Så da trenger vi å få tak i en lokal konstruktør likevel. Håpet nok at vi skulle klare oss med det vi hadde. Det er ikke lett å finne noen.
Estetisk synes jeg det er pent med en ganske bred bjelke i taket, og jeg vil at den skal være synlig, dvs stikker ned nedenfor takbekledningen og "bryter mønsteret". Så det er ikke noe problem at den blir solid. Det vil bli paneltak, liggende. Vi har paneltak (ca 10 cm brede) i hele huset, her blir de bredere men samme retning (dvs langs med huset).
Her kommer to bilder fra loftet/på takstolene: bildene er tatt der det er cc 100 cm mellom dem, over kjøkkenet (det er kjøkkenviften man ser)
Ja, det var først og fremst bossespecial som spurte etter en målsatt skisse. Jeg ble litt usikker på hva som skulle være målsatt og delte med meg det jeg hadde, altså hvordan gulvbjelkelaget var bygget opp og hvordan det lå på kjellerveggen samt hvor lang "veggsnutten" som skulle bli bærende var/er. Så var takstolene i huset, siden de for øyeblikket er de eneste festepunktene som kan stabilisere en vegg. Deretter postet jeg et bilde av hvordan de ser ut (håpet kanskje at man kunne se ut fra disse bildene om man skulle velge å bygge nye imellom eller bygge på eksisterende). Jeg håper vel ærlig talt på å få de puslebitene som mangler for å kunne bygge i henhold til skissen
Jeg er helt overbevist om at du får en mye lettere reise hvis du setter inn nye limtrebjelker mellom de eksisterende takstolene. Dels blir det mye enklere å fjerne alle støttebena etter at limtreet har kommet på plass, dels blir utformingen (avsmalningen) av takfotsdelen bedre. Siden det var bossespecials idé om det indre opplaget for mønebjelken synes jeg han skal svare på det.
jeg er enig i å vente på bossespecial bare forklarte alle bildene.
Vil bare dobbeltsjekke:
- nye limtre (225x42 i henhold til Beijers beregning) mellom eksisterende stoler.
- eksisterende stoler blir værende, skal de fores ut for isolering? De utgjør jo takutstikkene, og råsponten er spikret i disse, så de må bli igjen.
- gir cc ca 60.
blir bedre å spikre panelet slik også.
Hva mener du med avsmalning av takutstikket, mener du den delen som blir på nivå med det gamle taket nærmest innerveggene?
taktekking er 17 mm råspont, takduk og takstein vittinge tokupig.
lufting er installert.
fant denne bildet i en haug av samlet materiale: Er det den liggende planken innerst mot ytterveggen du sikter til? generelt bygge som bildet (men de ser ut til å ha kappet eksisterende takstoler øverst langs med bjelken) men det ser jeg egentlig ingen mening med i vårt tilfelle da vi vil at den skal stikke ned. de ser ut til å ha en mye større bjelke enn 31 cm.
Den bildet viser ganske bra fordelen med å gjøre som jeg foreslo. Om limtre 42x225 er tilstrekkelig, vet jeg ikke da vi ikke har sett noen opplysninger om takbelastninger, men de er jo i riktig område. Med avsmalning ved takfoten mener jeg at de nye bjelkene skal få plass mellom yttertaket og hammarbandet. Om du velger en diffusjonsåpen takduk trenger du ingen luftspalte nærmest rupanelet, noe som er smart. Om du trenger å legge på de gamle takbjelkene avhenger av hvilken utforming av isolasjonen du velger.
taklaster?
i Beijers program anga jeg isolasjon og taktakk tung, betong eller tegl. Samt bor i Göteborg. Taket er allerede byttet til diffusjonsåpen duk og vittinge to-kupig. planlagt innvendig er paneltak og ca 20 cm isolasjon.
Når jeg regner på taklastene får jeg det til at 42x225 duger godt, Nedbøyningen blir mindre enn L/300. Når det gjelder takisoleringen så går det å løse uten påsalning på de gamle bjelkene. Skal du ha et spiker/skruavstand for takpanelet på 1200 mm så krever det litt tykkere bord. Trenger du å bruke tynnere panel, rundt 16 mm, må du ned til c/c 600 mm.
Selv har jeg bodd 40 år i Göteborg og savner byen mentalt, men blir like sjokkert hver gang jeg kommer dit over hvordan trafikkmengden har økt...
Når jeg regner på den nye spennvidden (altså at søylen sitter ved rekkverket) på Beijers app rekker det med en 90x90 søyle i yttervegg. Og en tynnere mønebjelke, men jeg synes det er penere med en bredere så iallfall 90 vil jeg nok ha av estetiske grunner. Mener dette hvis jeg har matet inn riktig at jeg kan ha to 90x90 søyler og en 90x315 mønebjelke? De har riktignok større dimensjon på de tverrgående (altså våre eksisterende takstoler) men påvirker det søylens dimensjon? Så forstår jeg ikke det som står ved de røde stjernemerkene
[bilde] [bilde]
Sitter med en fundering. Når vi regnet her ovenfor på søylen tv om trappen rakk en mønebjelke på 90x315 mer enn godt nok. Regner jeg istedet på hele rommet som er 4.6 m altså en meter til rekker ikke engang 115x315 og jeg må opp enda mer. Hva skjer på den meteren som gjør at dimensjoner må bli så mye større på mønebjelken, søylene er uforandret.
Spørsmålet rommer mange aspekter. Sammenligner man treghetsmomentet er forskjellen ikke så stor mellom 90x315 og 115x315. En økning i bjelkebredde gir ganske dårlig uttelling. Når jeg regner baklengs får jeg det til at du har brukt en taklast på ca 3,5 kN/kvm, noe jeg synes er unødvendig mye, ikke minst med tanke på at snølasten på bakken i Göteborg er 1,5 kN/kvm. Jeg mistenker at du programmerer appen feil. Senker man taklasten til 2,5 kN/kvm blir nedbøyningen med 90x315 15 mm, hvilket tilsvarer L/300. Så er det ikke så rart at større spennvidde resulterer i vesentlig grovere dimensjoner, siden det nedbøyende momentet øker med kvadratet på spennvidden.
Har telt og dobbeltkontrollert i appen 100 ganger og jeg velger den som heter taktäckning tung, betong eller tegel med råspont, isolering og innertak. Den er da trolig for tung, men vanskelig å vite da den i ord tilsvarer vårt hus snø er 1,5 som du sier.
jeg forstår at bjelkens dimensjon avhenger av spennvidde. Men det var i appen som om det var et punkt der det direkte ble veldig mye grovere dimensjon innenfor den meteren jeg la til. Men interessant sånt her, jeg liker å regne, men akkurat krefter er ikke det jeg gjør til daglig...
Det er nok slik at det kreves litt styrkeberegning-kunnskaper for å bruke en app av dette slaget. Og de som har det bruker ikke apper... Men at takkonstruksjonen skulle veie 2 kN/kvm, dvs 200 kg/kvm, er ikke rimelig.
Tegner du kurver over andregradsligninger kan du også se tydelige brytpunkter.
ja så er det. Jeg forsikrer meg alltid som kjemist om at jeg holder meg innenfor det lineære området i disse kurvene og når du sier det så innser jeg at tyngden av takmaterialet er urimelig den med. Takk for forklaringen!
Ho ho! Håper noen er her
Arbeidet nærmer seg, og nå når innertaket er nede merker vi at vi ikke kan ta den enkle veien med nye limtre mellom eksisterende takstoler, men at vi må ta den vanskelige veien å forlenge takstolene. Hvordan gjør vi dette?
Ifølge tegningen vi har, skal vi forlenge med en 170x45 som virker rimelig. Men gjør det noe at den ikke får noe støtte på bjelkelaget, men henger "i luften"?
Hvordan gjør man det ellers?
Hvordan fester man det? Spikerplate og lim?
Hvilke fallgruver finnes det?
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
