Har tenkt å bygge en ny trapp ned til kjelleren da den nåværende er for bratt. Skal imidlertid ta opp et nytt hull i og bygge en helt annen type trapp. Mitt spørsmål er da om det finnes noen programmer eller lignende for å hjelpe til i planleggingen av trappen, noe å designe den i. Kanskje en mal også der det står mål. Mest interessert i en hurtigberegning av lengden på trappen hvis man velger trinnhøyden/lengden og høyden i taket o.s.v. Hvis programmet beregner hvor mye materiale som trengs ville det vært riktig bra. 
Det finnes flere slike programmer, men det er altfor dyrt om det bare gjelder en eneste trapp, så snakk med en trappdesigner, for eksempel Trappteknik, så tegner de opp trappen i henhold til dine ønsker og sender tegninger i skala 1:1 som du bare limer på treet og sager etter.
En trapp er ofte mer komplisert enn hobbysnekkeren ser for seg, hvis den ikke skal være rett eller spiralformet vil si. Da kan man jo kjøpe kit på Bauhaus...
En trapp er ofte mer komplisert enn hobbysnekkeren ser for seg, hvis den ikke skal være rett eller spiralformet vil si. Da kan man jo kjøpe kit på Bauhaus...
ThomasLindgren skrev:Har tenkt å bygge en ny trapp ned til kjelleren da den nåværende er for bratt. Skal imidlertid ta opp et nytt hull i og bygge en helt annen type trapp. Mitt spørsmål er da om det finnes noen programmer eller lignende for å hjelpe til i planleggingen av trappen, noe å designe den i. Kanskje en mal også der det står mål. Mest interessert i en hurtigberegning av lengden på trappen hvis man velger trinnhøyden/lengden og høyden i taket osv.
Om programmet regner ut hvor mye materiale som trengs, ville det vært veldig bra.
En trapp som er bratt, er ofte for kort. Det vil si, ganglinjen har blitt holdt kort av plasshensyn. Ofte er det størrelsen på trappehullet og risikoen for å slå hodet i taket i trappens nedre del som bestemmer ganglinjens lengde. Derfor mine spørsmål:
1. Kan du lage et lengre hull for å redusere brattheten, det vil si forlenge ganglinjen?
2. Hva er den minste avstanden du kan akseptere mellom u.k. tak og o.k. trappetrinn i trappen? (Normalt regner man med 2.1 meter.)
3. Skal trappen være rett eller svinge 90 grader i den øvre eller nedre delen? (En trapp som svinger 90 grader i den øvre delen 'synker unna' raskere for å få tilstrekkelig høyde under tak i den nedre delen og få et kortere hull i bjelkelaget.)
En rett trapp kan du tegne selv ved hjelp av følgende (tegn skalert i rutnettet (1:10) med ruter som er = trinnhøyde og plantrinnsbredde, så ser du lettere hvordan den faller unna med hensyn til minste avstand mellom u.k. bjelkelag --> o.k. aktuelt plansteg i forhold til det trappehullet du kan lage, og ta da hensyn til at det går an å skråstille en del av hullet (øke lengden) i trappens gangretning i den nedre delen med i prinsippet like mye som bjelkelaget er tykt):
A. Mål avstanden mellom o.k. gulv i etasjen ovenfor der trappen skal begynne til o.k. gulv i etasjen under der trappen skal lande. Del dette målet med 180. Får du ujevnt mål, avrund til nærmeste lavere hele tall. Det gir antall trinnhøyder. Divider deretter avstanden med det antallet trinn. Resultatet er trinnhøyden = h, som du får i trappen.
B. Bruk formelen 2h + b (=trappetrinnets bredde) = 570 (skrittlengde for kvinner) til 630 (skrittlengde for menn). Det vil si b= 570/2h -- 630/2h. Et sted mellom disse finner du trappetrinnets bredde, og kan da moderere ganglinjens lengde mellom disse ytterpunktene.
C. Multipliser trappetrinnets bredde med antall trinnhøyder minus ett (1) da det øverste plantrinnet blir = med gulvet der trappen starter. Dermed får du ganglinjens lengde.
D. Legg til 25 mm for overhenget på det nederste trinnet. Det er bare på dette trinnet (alle trinnene skal ha 25 mm overheng for å få plass til hælen når du går ned trappen) at trappen 'vokser' i lengde. Alle andre overheng invaderer underliggende plantrinns bredde. Resultatet er den totale ganglinjens (= L) lengde.
Denne metoden duger også for å beregne en 90 graders svingtrapp, med sving i den øvre eller nedre delen, men den krever litt mer for å få jevne plantrinn i svingen for at det skal bli helt bra. Men du kan forsøke å trekke en 45-graders linje fra innersvingen til ytterhjørnet i svingen og brede ut et plantrinn og deretter prøve å pusle med plantrinnets bredde til det ser jevnt ut på papiret i overgangen mellom rette trinn og svingte trinn. Du må begynne slik:
A. Tegn trappens bredde skalert i plan (1:10-1:20, avhengig av stort papir du har, større skala gir bedre nøyaktighet). Marker hvor den skal begynne. Tegn deretter inn ganglinjen 45 cm fra den siden som skal bli ytre sving og parallelt med trappens langside. Der den skal svinge må du tegne en kvart sirkel som binder sammen ganglinjens rette del før svingen med den rette delen etter svingen.
B. Bestem hvor du helst skal slutte med hensyn til risikoen for å slå hodet i taket i den nedre delen.
C. Tegn ett eller maks to rette plantrinn i den korte delen og hold avstand til svingen. Du kan måtte 'kile' allerede ved første trinnet med hensyn til innersvingen hvis du skal ha en skarp 90-graders sving direkte.
D. Tegn rette trinn fra slutten, så mange du får plass til, men la det være avstand til svingen.
E. Nå begynner finjusteringen for å få plass til de resterende trinnene før, i og etter svingen. Du må redusere i innersvingen i god tid og brede ut trinnene i yttersvingen, men ikke mer enn at trinnbredden på ganglinjen ikke overskrider forholdet 2h+b=630 mm. Da blir det slitsomt for lårmusklene å gå i trappen.
D. Når du synes at du har fått teken på trappetrinnenes utbredning i trappen, tegner du opp den i skaletro seksjon (helst rett under plantegningen, så er det lettere å se sammenhengen mellom trinnhøyder og trinnbredder) og sjekker at du kan gå i den med hensyn til risikoen for å slå hodet i taket i den nedre delen.
Dette om hvordan man tegner en trapp. (Hvis du har problemer med å illustrere trinnmål som ikke er jevne centimeter, tegner du en svak hjelpelinje med lengde som er jevnt delbar med antall trinnhøyder/trinnbredder mellom den totale høyden/lengden og setter markeringer på den for å tegne opp rutnettet. Da spiller det ingen rolle om et trinn er 286 mm bredt og 174 mm høyt. Du får målet nøyaktig gjennom denne fremgangsmåten.)
Men det finnes en annen type rett trapp (også svingt) som er komfortabel å gå i, selv om den er kort og bratt. Det er en Wienertrapp. Tenk deg en rett trapp (som nesten kan være så bratt som en skråstige). Hvert trinn (begynnende nedenfra) er så bredt som du får fram gjennom formelen ovenfor. (Trinnhøyden blir altså den samme.) Så bredt skal det første trinnet være til venstre (man starter i de fleste tilfeller alltid å gå i en trapp og også på flat mark med venstre fot først, hvis du ikke har lagt merke til det). Til høyre smalner det av til 10 cm. Trinnet ovenfor skal være bredt i høyre kant og smalner av til 10 cm i venstre kant. Så fortsetter trinnene opp. Men... Du må sørge for at det siste trinnet er bredt til venstre, da man helst avslutter gangen i trappen med å sette høyrefoten på gulvet i etasjen over.
___________________
Byggaren
1. Kan du lage et lengre hull for å redusere brattheten, det vil si forlenge ganglinjen?
2. Hva er den minste avstanden du kan akseptere mellom u.k. tak og o.k. trappetrinn i trappen? (Normalt regner man med 2.1 meter.)
3. Skal trappen være rett eller svinge 90 grader i den øvre eller nedre delen? (En trapp som svinger 90 grader i den øvre delen 'synker unna' raskere for å få tilstrekkelig høyde under tak i den nedre delen og få et kortere hull i bjelkelaget.)
En rett trapp kan du tegne selv ved hjelp av følgende (tegn skalert i rutnettet (1:10) med ruter som er = trinnhøyde og plantrinnsbredde, så ser du lettere hvordan den faller unna med hensyn til minste avstand mellom u.k. bjelkelag --> o.k. aktuelt plansteg i forhold til det trappehullet du kan lage, og ta da hensyn til at det går an å skråstille en del av hullet (øke lengden) i trappens gangretning i den nedre delen med i prinsippet like mye som bjelkelaget er tykt):
A. Mål avstanden mellom o.k. gulv i etasjen ovenfor der trappen skal begynne til o.k. gulv i etasjen under der trappen skal lande. Del dette målet med 180. Får du ujevnt mål, avrund til nærmeste lavere hele tall. Det gir antall trinnhøyder. Divider deretter avstanden med det antallet trinn. Resultatet er trinnhøyden = h, som du får i trappen.
B. Bruk formelen 2h + b (=trappetrinnets bredde) = 570 (skrittlengde for kvinner) til 630 (skrittlengde for menn). Det vil si b= 570/2h -- 630/2h. Et sted mellom disse finner du trappetrinnets bredde, og kan da moderere ganglinjens lengde mellom disse ytterpunktene.
C. Multipliser trappetrinnets bredde med antall trinnhøyder minus ett (1) da det øverste plantrinnet blir = med gulvet der trappen starter. Dermed får du ganglinjens lengde.
D. Legg til 25 mm for overhenget på det nederste trinnet. Det er bare på dette trinnet (alle trinnene skal ha 25 mm overheng for å få plass til hælen når du går ned trappen) at trappen 'vokser' i lengde. Alle andre overheng invaderer underliggende plantrinns bredde. Resultatet er den totale ganglinjens (= L) lengde.
Denne metoden duger også for å beregne en 90 graders svingtrapp, med sving i den øvre eller nedre delen, men den krever litt mer for å få jevne plantrinn i svingen for at det skal bli helt bra. Men du kan forsøke å trekke en 45-graders linje fra innersvingen til ytterhjørnet i svingen og brede ut et plantrinn og deretter prøve å pusle med plantrinnets bredde til det ser jevnt ut på papiret i overgangen mellom rette trinn og svingte trinn. Du må begynne slik:
A. Tegn trappens bredde skalert i plan (1:10-1:20, avhengig av stort papir du har, større skala gir bedre nøyaktighet). Marker hvor den skal begynne. Tegn deretter inn ganglinjen 45 cm fra den siden som skal bli ytre sving og parallelt med trappens langside. Der den skal svinge må du tegne en kvart sirkel som binder sammen ganglinjens rette del før svingen med den rette delen etter svingen.
B. Bestem hvor du helst skal slutte med hensyn til risikoen for å slå hodet i taket i den nedre delen.
C. Tegn ett eller maks to rette plantrinn i den korte delen og hold avstand til svingen. Du kan måtte 'kile' allerede ved første trinnet med hensyn til innersvingen hvis du skal ha en skarp 90-graders sving direkte.
D. Tegn rette trinn fra slutten, så mange du får plass til, men la det være avstand til svingen.
E. Nå begynner finjusteringen for å få plass til de resterende trinnene før, i og etter svingen. Du må redusere i innersvingen i god tid og brede ut trinnene i yttersvingen, men ikke mer enn at trinnbredden på ganglinjen ikke overskrider forholdet 2h+b=630 mm. Da blir det slitsomt for lårmusklene å gå i trappen.
D. Når du synes at du har fått teken på trappetrinnenes utbredning i trappen, tegner du opp den i skaletro seksjon (helst rett under plantegningen, så er det lettere å se sammenhengen mellom trinnhøyder og trinnbredder) og sjekker at du kan gå i den med hensyn til risikoen for å slå hodet i taket i den nedre delen.
Dette om hvordan man tegner en trapp. (Hvis du har problemer med å illustrere trinnmål som ikke er jevne centimeter, tegner du en svak hjelpelinje med lengde som er jevnt delbar med antall trinnhøyder/trinnbredder mellom den totale høyden/lengden og setter markeringer på den for å tegne opp rutnettet. Da spiller det ingen rolle om et trinn er 286 mm bredt og 174 mm høyt. Du får målet nøyaktig gjennom denne fremgangsmåten.)
Men det finnes en annen type rett trapp (også svingt) som er komfortabel å gå i, selv om den er kort og bratt. Det er en Wienertrapp. Tenk deg en rett trapp (som nesten kan være så bratt som en skråstige). Hvert trinn (begynnende nedenfra) er så bredt som du får fram gjennom formelen ovenfor. (Trinnhøyden blir altså den samme.) Så bredt skal det første trinnet være til venstre (man starter i de fleste tilfeller alltid å gå i en trapp og også på flat mark med venstre fot først, hvis du ikke har lagt merke til det). Til høyre smalner det av til 10 cm. Trinnet ovenfor skal være bredt i høyre kant og smalner av til 10 cm i venstre kant. Så fortsetter trinnene opp. Men... Du må sørge for at det siste trinnet er bredt til venstre, da man helst avslutter gangen i trappen med å sette høyrefoten på gulvet i etasjen over.
___________________
Byggaren
1. Det går ikke, men trengs nok ikke.imported_Byggaren skrev:
2. Ser ingen grunn til å ha mer enn normalt.
3. Den skal være svingt 90 grader i nedre delen, og også svingt i den øvre delen, men 45 grader ville vært bedre.
Fant en trapp som utseendemessig passer den ideen jeg har, bortsett fra at den øvre delen ikke synes.
http://www.trappteknik.com/core/images/8082.ann-jpg
Jeg "fant" et program, StairCon. Men har ikke sett ordentlig på det ennå.smil skrev:
Interessant angående Trappteknik. Noen anelse om prisnivå på en slik tjeneste?
Jeg "fant" det som sagt.smil skrev:
Gøy.ThomasLindgren skrev:Jeg "fant" det som sagt.
Hver bruker er viktig, men vi foretrekker så klart kunder som betaler for seg (det gjør det lettere for oss som jobber med programmet å få mat på bordet hjemme) - skal jeg be en selger kontakte deg? Eller ring oss: 091087800, spør etter en StairCon-selger.
Nei takk det går bra.smil skrev: