At mål avviker fra standard eller at de varierer spiller ingen rolle.
Men at skille mellom skyvende og trekkende moment i en takstolkonstruksjon er viktig. Hvis ikke begge finnes, så er ikke takstolen sterkere enn underrammen. I dette tilfellet finnes det en masse støtter, som fordeler ned last til underrammen, uten tilsvarende staver som gjør det hele til en fagverk. TS gjør selvfølgelig som han vil. Jeg ville brukt en halv dag på å komplettere med staver. Jeg ville ikke vente på snølast for å se om det trengtes.
mvh Findus
Om jeg gjør som eksempelet ovenfor, hvordan gjør jeg det da med den "udda" takstolen ett steg lenger inn? Den ser jo ut til å ha feil konstruksjon for å kunne sette snestræverne.
Kompletter bare der du gjør forandringer under takstolene. Teorier i all ære, har det holdt hittil så kommer det trolig til å gjøre det i fremtiden også på de stedene som er like som de har vært siden huset ble bygget. Nå sitter støttene ikke helt der de burde. Men det burde ikke være et problem om du kompletterer så her.
Først ytterligere en støttende planke ifølge no1 plassert så den støtter midt på høystolpen. Deretter stivere ifølge no2 som du da kan skru utenpå alt sammen uten krangel. Lik på begge sider av takstolen som du trenger å forsterke. Da er det som du har gjort en takstol ifølge modell enkel-v. De som sitter der tidligere gjør sikkert også nytte.
Slike takstoler du har finnes det i prinsippet på alle sommerhus fra 60-tallet. Jeg tror ikke stolpen er bærende, derimot kan takstolene ha begynt å "henge". Test hvordan mye innertaket henger ned på øvrige takstoler i storstuen, da får du en oppfatning om at stolpen du vil fjerne har motvirket dette.
Har du ingen lang rett regel kan man teste ved å spenne en snor parallelt med takstolen og måle hvor mye det differerer mot innertaket. Mitt innertak med en spennvidde på 5m hang som mest 4 cm på midten.
Enig med findus42.
Kompletter gjerne med nye støtter. De gamle er definitivt ikke en selvbærende fagverkskonstruksjon, men flytter bare kraften nedover. Med findus' forslag blir det trekkende kraft i støttene mot mønets midt (2) og trykkende i de andre (1) kan man tenke på ved innfesting.
Så har quick observert en annen ting. Høy fuktbelastning. Antakelig har den godt tilpassede isolasjonen på loftet senket temperaturen slik at oppvandrede romluft kjøles til kondens mot råsponten.
Det ser ikke ut til å være noen ventilasjon, du kan prøve å åpne ventiler ved gavlene. De kan hjelpe til med å ventilere bort fuktig luft. Eller så trekker de inn like mye fuktig luft utenfra som de ventilerer ut, vanskelig å vite med fuktvandring i gamle hus.
Man kan aldri regne med å ventilere bort fukt på et loft med passiv ventilasjon. Det kan like gjerne være en dag da det har motsatt effekt (f.eks. væromslag fra veldig kaldt til regn og fukt)
Brukes kåken om vinteren? Da kommer det sikkert opp fukt fra bodelen pga manglende diffusjonssperre. Kan reduseres ved mekanisk ventilasjon (vifte) for å skape mer undertrykk.
Ellers trenger man en fuktstyrt vifte på loftet som ventilerer på riktige tidspunkt.
Eller en avfukter av noe slag, men da må man selvfølgelig først lukke ventilasjonen.
Jeg synes det er smart å sette en termometer med hygrometer der oppe, eventuelt med logging for å forstå når det er problemer og dermed hvorfor, slik at man angriper riktig problem.
Det får ikke være en vanlig fuktstyrt baderomsvifte dog. Den må sammenligne absolutt fuktinnhold ute og på loftet og bare ventilere når det er (absolutt) tørrere ute enn inne.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
