Hei igjen!

Nå er jeg her igjen med spørsmål angående vår renovering. Når man først har fått såpass gode svar som man pleier her så blir man vel avhengig antar jeg :) Nå til spørsmålet mitt:

Vi holder på å åpne opp vår stue fra å ha hatt en spisestue (merket "Rum" på tegningen) og en stue (også merket "Rum" på tegningen) til en litt større stue isteden. Mellom disse rommene har det tidligere vært en vegg med skyvedører i. Huset er fra 1938 og nettopp denne vegg-/skyvedørsløsningen ser også ut til å være fra den tiden. Vi har allerede (med hjelp av et byggefirma) åpnet opp en del av den veggen jeg har markert med grønn farge på tegningen og den veggen var de ganske sikre på var bærende. Derfor har vi nå en feit limtrebjelke og stolper på sidene for å ta hånd om den bæreevnen.

Derfor var vi nå ganske sikre på at den veggen jeg har markert med rødt (som altså har skyvedører i seg) ikke var bærende da den dels går parallelt med bjelkelaget (som er tegnet med stygge mørkgrå streker på tegningen) og dels ligger vinkelrett mot den forrige veggen. Etter å ha pakket bort det gips (som antakelig kom til ved en renovering på 70-tallet) og papp-lignende platen som først skjulte veggen kan vi nå konstatere at også denne består av ganske grove treplanker (ca. 4,5 cm tykke) over hele veggen (altså ikke som lekter med cc60 men spontede planker over hele veggens bredde).

Så, spørsmålet mitt er nå: er det kanskje slik at denne veggen også er bærende? Er det ikke ekstremt usannsynlig at de lager en bærende vegg parallell med bjelkelaget? På tegningen ser alle veggene på denne etasjen (midtetasjen med kjeller under og ytterligere en etasje med rom ovenpå) ut til å være smalere, også den vi tidligere har avvekslet med limtrebjelke...

Så: hva tror dere?

Mvh Magnus
 
  • Byggtegning av et tre-etasjers hus fra 1938 med markerte målinger og detaljer om bærende vegger.
  • Plantegning av et hus med rom som er merket "Kök", "Rum", og "Hall". Målinger er oppgitt i millimeter. Huset har to trapper.
Er det bare jeg som ikke ser hele teksten din?
 
Hei Huggan!

Jeg tror det er en nettlesergreie. Jeg ser heller ikke teksten ordentlig i ie8 eller ie9, men kjører jeg firefox eller chrome så ser jeg hele teksten (og bilde nummer to for den delen!). Man kan dog kopiere teksten til notepad så kommer hele med. Prøver å her bifoge bilde nummer to igjen hvis det nå hjelper...
 
  • Plantegning av et hus med rom som er merket "Kök", "Rum", og "Hall". Målinger er oppgitt i millimeter. Huset har to trapper.
Burde ikke være bærende. Men hva sitter de spuntede bordene i?
 
Enig i vurderingen din, det virker ikke sannsynlig at den er bærende. Bordvegg er jo ikke noe rart, men dimensjonen er dog bemerkelsesverdig.

Som eier av et annet gammelt hus har jeg imidlertid sluttet å bli overrasket over hva man finner når man river.
 
Uten mer fakta i saken så virker det jo som sagt usannsynlig at det skulle være en bærende vegg parallelt med bjelkelaget... en teori kan nok være at de ville ha en stiv og tykk vegg for at det ikke skulle være ustødig med skyvedørene, antar at disse er ganske tunge om de er original? Dette er vel det mest sannsynlige.

I søsterens hus sverger svogeren for øvrig ved hvert inngrep... hver eneste vegg er plankevegg, 55mm.. bygget fra egen skog en gang i tiden... de ville jo ha solide vegger også før:-)
 
A
I flerfamiliehuset jeg bodde i for noen år siden var samtlige vegger spontede 45mm planker. På hver side av det satt råhøvlet 22mm og en plate masonitt for å ha noe glatt å male/tapetsere på. Altså også vegger som ikke var bærende. Det var nok rett og slett slik man bygde på den tiden, når treverk var billig :)
Man får jo i alle fall ikke problemer med å feste ting på veggene.
 
Får ikke helt til hvordan alt henger sammen. Men ligger ikke den røde veggen 90° mot gulv/takbjelkene for etasjen ovenfor? I så fall hviler de kanskje på denne veggen, og da er den vel bærende.

Nå er kanskje mange hus som er bygd av stående plank bærende 10 ganger om, men det er vanskelig å anslå. Men ser det ut sånn her over dører (i stedet for å bare spikre) tenkte de nok at veggen skulle ta en form for last.
IMG_4590.jpg
 
Hei igjen, og takk for alle svar så langt!

Så, for å besvare deres ekstra funderinger:

@Huggan: De spontede bordene sitter litt ulikt. Ene siden av skyvedørene sitter de bare spikret fast i gulvet (ikke bjelkelaget) og sponten i taket. Den andre siden sitter dog fast over taksponten og under gulvsponten (ser ikke helt hvordan akkurat nå).

@Forbo: Jo, vi begynner også å mistenke at det er mest fordi det var en enkel og (på den tiden?) billig måte å få en stiv vegg, skyvedørene er jo som så ofte fra den tiden skikkelig tunge.

@baljbalj: Nei, den røde veggen ligger parallelt med gulv/takbjelkene for etasjen ovenfor. Alle bjelkelag (ovenfor og under) ligger parallelt med den røde veggen. (som de grå, dittegnede strekene på tegningen prøver å indikere) Derimot ser det ut akkurat som på ditt bilde, på begge sider av skyvedørene (altså også på den siden som bare er enkelt spikret fast i tak- og gulvsponten).

Så: hva kan man tenkes å dra for konklusjon av dette? Er det som vi mistenker bare sånn at tre var en relativt billig og enkel måte å sette opp en hyggelig stabil vegg, eller?
 
Hmm...om man snur på det...hva skulle den "røde veggen" muligens kunne bære? Den kan jo i prinsippet bare ta opp last fra en bjelke...så det ville være om det sto en vedovn eller et badekar eller lignende over akkurat den bjelken. Alternativt at den skulle fungere som vindavstivning i sideveis retning, men det virker langsøkt.
 
Aha. Ja, da vet jeg pokker. Samme suppe her for øvrig, tør ikke utvide dører engang. Bærer noe gjør den nok, men spørsmålet er om den veggen trenger å være bærende. Går det ikke an å beholde stående plank ut mot kantene og legge en slags stål/limtrebjelke oppå dem bare i tilfelle. Så sover du kanskje litt bedre i alle fall.

Du kan nok få forskjellige svar avhengig av hvilken snekker du snakker med. Typ en bygningsingeniør hadde vært noe men risikoen er overhengende at en sånn tar i med både belte og seler og bare konstaterer muntlig at det burde være ok men skriver motsatt.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.