Bæreevne aluminium L-bjelke

[Violina]

Med riktig dimensjonert rør (gjerne flere) og riktig forhåndsbøyning av det kan du jo lett droppe den der selvbærende takplaten..

Men rent spontant ville jeg sagt at du vil bruke altfor svake materialdimensjoner for den spennvidden du har over bassenget..

Spørsmålet jeg virkelig føler jeg mangler svar på for å overhodet kunne gi råd om hvordan du skal gå videre, er hvor mye KAN konstruksjonen henge ned på midten?

Ellers er det av største viktighet å vite mer eksakt hva den ferdige konstruksjonen vil veie, for da er det ingen problemer å angi hvor mye man trenger å forhåndsbøye de lange rørene i konstruksjonen..

Har selv jobbet med å produsere maskiner med lignende lengder (men høyere belastning) og holder for tiden på med å konstruere en maskin med lignende ikke-støttet lengde..

 

[Erik Lindroos]

Det går sikkert å løse med noe av ramme, selvbærende plåt, eller en kombinasjon (som du virker innstilt på). Jeg er imidlertid enig med @Violina om at du er inne på for spinkle dimensjoner. Du har en veldig utfordrende spennvidde å håndtere. Skal se om jeg har tid til å regne på forslagene dine senere. Dog har jeg en umiddelbar innvending angående plåten: Du bør absolutt ikke skjøte plåtlengder på lengden (sette sammen to 420 cm til 840 cm lengde). Skal det være fornuftig med plåt så skal det være 840 cm-lengder.

 

[Violina]

Det går sikkert å løse med noe av ramme, selvbærende plåt, eller en kombinasjon (som du virker inne på). Jeg er imidlertid enig med @Violina om at du er inne på for tynne dimensjoner. Du har en veldig utfordrende spennvidde å håndtere. Skal se om jeg har tid til å regne på dine forslag senere. Dog har jeg en umiddelbar innvending angående plåten: Du bør absolutt ikke skjøte plåtlengder i lengden (sette sammen to 420 cm til 840 cm lengde). Skal det være fornuftig med plåt så skal det være 840 cm-lengder.

Føles vel dog vanskelig å regne på når man verken har en pålitelig vekt eller en tillatt nedbøyning å forholde seg til?

 

[Erik Lindroos]

Føles vel dog vanskelig å beregne når man verken har en pålitelig vekt eller en tillatt nedbøying å forholde seg til?

Absolutt. Tenkte at man kunne relatere nedbøying til treghetsmoment og gi litt retningslinjer å gå ut fra. F.eks. at den foreslåtte rammen gir x mm nedbøying ved 1000 kg utbredt last, o.s.v. Men en endelig dimensjonering bør ta utgangspunkt i "bedre" tall. Nævnte ikke @Huggedugge1 14 mm nedbøying tidligere?

 

[Bernieberg]

Tja… nå har dere VIRKELIG mistet meg!!!

Selvbærende plåt er nok en bra vei å gå, tror jeg. Fant en plannjavariant som ikke bygde så mye på høyden. Så er min tanke å legge terrassebordene og skru de fast i den selvbærende plåten. (Ikke sjekket hvilke skruer etc men det ordner seg nok.)

når man da kommer til rammen så har jeg sett på Montano.se og funnet KKR rør. Tenkte meg da VKR eller KKR firkantrør. Da VKR blir svindyrt så er jeg mer interessert i KKR, som får rostbeskyttelsesmales og så males sorte alternativt kles inn med tre. Tenkte meg KKR 120*60 med 5 mm gods. 840 cm + 420 cm blir rammen. Vekten for rammen blir da cirka 320 kg.

Den selvbærende plåten fra Plannja bygger 7 cm og har en spennvidde på 480 cm. Så er dekkende bredde 750 cm (usikker på hva som skjer når den skal dekke 840 cm…) Vekten på hele takplaten blir da typ 100 kg avhengig av tykkelse. Terrassebordene veier cirka 1000kg, rammen 320 kg. Så 1,5 tonn totalt.

Så mitt spørsmål er da… Er KKR 120*60 med 5 mm gods, en fornuftig løsning som ramme som kommer til å fungere? Hvor mye kommer den åpne delen som går over bassenget til å bøye ned når den skal lukkes???

eller kan noen foreslå noe annet passende for å få det til å fungere?

Kan noen hjelpe meg…

Poenget med selvbærende plåt er at den gjennom sin høyde på profilen er så stiv at den bærer opp både sin egenvekt og de laster den utsettes for uten noen annen bærende konstruksjon. Den erstatter altså hele bjelkelaget du har under terrassebordene.

Om det skal være noen større mening med en slik plåt skal den løpe ubrutt over hele spennvidden 8,4 m. Den bærer da terrassebordene på egen hånd og det skal ikke trenge noen bærende ramme.

Den eneste dimensjonen jeg ser som kan være fornuftig er tidligere nevnte TP200. Det er en standardhøyde og blir som sagt på grensen i høyde for å komme inn under terrassen.

Her finnes litt data for slik plåt:
https://f.nordiskemedier.dk/2ugltroxhvfidoea.pdf

Om man legger en slik plåt fra kortside til kortside og kler den med 1000 kg tre (terrassebord og ramme) så får jeg nedbøyningen med 0,7 mm plåttykkelse til 19 mm. Øker man 1,0 mm plåt blir nedbøyningen 15 mm og med tykkeste plåten 1,5 mm blir det 12 mm.

Det er ikke mer enn 226 mm spennvidde mellom åsene på TP200 så man trenger bare den tynneste terrassebordene.

Isolering må man nok løse med en eller annen sprøytet variant.

Man kan trenge å tenke på hvor hjulene sitter på plåten og tilfører en punktlast.

Synes fortsatt at beste løsningen (om man ikke vil gjøre en styring som hjelper opp den nedbøyde punktet i slutten) er å fokusere på å stive opp bærselina. Mest attraktivt synes jeg en sveiset overhøyde profil som monteres utenpå eller erstatter den eksisterende bæreselina føles mest attraktivt.

 

[Erik Lindroos]

Vitsen med sjølbærende plåt er at den gjennom sin høyde på profilen er så stiv at den bærer opp både sin egentyngde og de laster den utsettes for uten noen annen bærende konstruksjon. Den erstatter altså hele bjelkelaget du har under trallen.

Om det skal være noen større mening med en slik plåt skal den løpe ubrutt over hele spennvidden 8,4 m. Den bærer da trallen på egen hånd og det skal ikke behøves noen bærende ramme.

Den eneste dimensjonen jeg ser som kan være vettig er tidligere nevnte TP200. Det er en standardhøyde og blir som sagt på grensen i høyde for å komme inn under terrassen.

Her finnes litt data for slik plåt:
[lenke]

Om man legger en slik plåt fra kortside til kortside og kler den med 1000 kg tre (trall og ramme) så får jeg nedbøyningen med 0,7 mm plåttykkelse til 19 mm. Øker man 1,0 mm plåt blir nedbøyningen 15 mm og med tykkeste plåten 1,5 mm blir det 12 mm.

Det er ikke mer enn 226 mm spennvidde mellom åsene på TP200 så man trenger bare den tynneste trallen.

Isolasjon får man nok løse med noen sprayet variant.

Man kan behøve å tenke på der hjulene sitter på plåten og føre inn en punktlast.


Synes fortsatt at beste løsningen (om man ikke vil lage en styring som hjelper opp den nedbøyde punktet i slutten) er å fokusere på å stive opp bærbjelken. Mest attraktivt synes jeg en sveiset overhøyde profil som monteres utenpå eller erstatter den eksisterende bærbjelken kjennes mest attraktivt.

Jeg kan bare være enig. Dette med overhøyde profil har jeg ikke drevet med selv i praksis, så det ligger ikke så langt framme i min "idébank". Men for dette tilfellet der nedbøyning er det primære problemet så høres det utmerket ut (særlig når konstruksjonen ellers allerede finnes).

 

[Huggedugge1]

Med rett dimensjonert rør (gjerne flere) og rett forkrumming av det kan du jo lett slippe den der selvbærende takplaten..

Men rent spontant ville jeg si at du vil bruke altfor svake materialdimensjoner for den spenningen du har over bassenget..

Spørsmålet jeg føler at jeg virkelig mangler svar på for å i det hele tatt kunne gi råd om hvordan du skal gå videre, er hvor mye KAN konstruksjonen henge ned på midten?

Ellers er det jo av ytterste viktighet å vite mer nøyaktig hva den ferdige konstruksjonen vil veie, for da er det ingen problemer å angi hvor mye man trenger å forkrumme de lange rørene i konstruksjonen..

Har selv jobbet med å produsere maskiner med lignende lengder (men høyere belastning) og er for tiden i gang med å konstruere en maskin med lignende ikke støttet lengde..

Min totale høyde for terrassen som dekket skal gå under er 23,5 cm.

Så er det hvor høyt skinnehjulene monteres. I dag på eksisterende dekk har jeg 3 cm mellom dekket og verandaen. Helst skulle jeg ønske å senke det for å redusere varmetapet.

Dropper gjerne platen, men da kommer vekten for den eksisterende løsningen med cirka 350 kg. (Regler 120*45)

 

[Violina]

Helt ærlig så er 350 kg mer når det er jevnt fordelt over hele lengden ikke noe større problem..
Men hva er totalvekten mer eksakt av eksisterende konstruksjon?

 

[Huggedugge1]

Cirka 1450 kg er totalvekten i dag.

Dels svikter det i midten av dekket. Så svikter begge langsidene.

 

[Huggedugge1]

Det går sikkert an å løse med noe av ramme, selvbærende plate, eller en kombinasjon (som du virker innpå). Jeg er dog enig med @Violina i at du er på for svake dimensjoner. Du har en veldig utfordrende spennvidde å håndtere. Skal se om jeg har tid til å regne på dine forslag senere. Men jeg har en umiddelbar innvending angående platen: Du bør absolutt ikke skjøte platelengder på lengden (sette sammen to 420 cm til 840 cm lengde). Skal det være fornuftig med plate så skal det være 840 cm-lengder.

Tror du misforsto meg. Hva jeg har forstått så er det 5 lengder om typ 420 cm som settes sammen for å dekke 840 cm.

 

[Bernieberg]

Cirka 1450 kg er totalvekten i dag.

Dels svaier det i midten av dekket. Så svaier begge langsidene.

Skulle gjerne hoppe tilbake til spørsmålet i innlegg #69 så vi får alle problemene på bordet. Mitt forslag med forsterket bærende linje vil ikke påvirke hvor mye taket henger ned mellom langsidene.

 

[Huggedugge1]

Så at det ikke blir misforståelser: er problemet at når basengtaket er delvis åpent så henger den frie langsiden ned så mye at det blir problemer når man nærmer seg helt åpen stilling og takets langside skal opp på kanten igjen?

Når taket er helt åpent eller helt lukket har det støtte langs alle fire sider og alt er bra?

Ja, det er korrekt oppfattet.

Når jeg lukker basengtaket så går det 3,5 cm under bassengkanten og kommer ikke opp.

Det er også en visuell feil at når det vel er stengt så henger midten ned cirka 3,5 cm. Det ser man om man legger en planke på høykant mellom langsidene i midten.

 

[Bernieberg]

Ja, det er korrekt oppfattet.

Når jeg lukker bassengtaket så går det 3,5 cm under bassengkanten og kommer ikke opp.

Det er også en visuell feil at når det først er lukket så henger midten ned cirka 3,5 cm. Det ser man om man legger en planke på høykant mellom langsidene i midten.

Vil du utbedre nedbøyningen i midten, må bjelken som løper fra langside til langside også bli stivere.

Har du noen bilder eller skisser på hvordan hele regelkonstruksjonen ser ut uten terrassebordene? Jo mer info, desto bedre mulighet til å komme med gode og relevante forslag.

 

[Huggedugge1]

Skal sjekke om jeg finner noen kort.

 

[Huggedugge1]

Skal sjekke om jeg finner noen kort.

 

[Huggedugge1]

Vil du utbedre nedbøyningen i midten trenger bjelken som går fra langside til langside også å bli stivere.

Har du noen bilder eller skisser av hvordan hele reguleringen ser ut uten terrassebordene? Jo mer info, desto bedre mulighet for å komme med gode og relevante forslag.

Dessverre har jeg ingen skisse. Men fant en video og noen bilder.