Bad på loftet, vil det fortsatt holde!

[AG A]

Om bjelkelaget bare er dimensjonert for 200kg og belaster det med 300kg, så overbelaster du bjelkelaget. Så du får en kraftig nedbøyning, eller at det i verste fall raser. Men som du hørte skal bjelkelaget tåle 400kg/m2, om vi regner inn den frie lasten. Derfor kan du, forenklet sett, ha en bunden last på 300kg, uten problem, om dere ikke er så mange på badet samtidig.

Disse laster/krefter er hva som brukes nå til dags når man dimensjonerer bjelkelag. Det er heller ikke slik at det slutter med at det holder for akkurat disse lastene. Uten det er hva det minst skal holde for. Ofte holder det for mer/mykje mer. Meg bekjent har ikke disse lastene blitt endret etter -69 så det bør være det samme hos deg. Så mye total last kommer du ikke opp i.

 

[Kirre2021]

Om bjelkelaget bare er dimensjonert for 200 kg og belaster det med 300 kg, så overbelaster du bjelkelaget. Så det er en fare for at du får en kraftig nedbøying, eller at det i verste fall raser. Men som du hørte skal bjelkelaget tåle 400 kg/m2, hvis vi regner inn den frie lasten. Derfor kan du, forenklet sett, ha en bunden last på 300 kg, uten problemer, hvis dere ikke er så mange på badet samtidig.

Disse lastene/kraftene er hva som brukes nå til dags når man dimensjonerer bjelkelag. Det er ikke slik at det slutter med at det holder for akkurat disse lastene. Det er hva det minst skal holde for. Ofte holder det for mer/myek mer. Meg bekjent har ikke disse lastene endret seg etter -69 så det bør være det samme hos deg. Så mye total last kommer du ikke opp i.

Takk for utførlig informasjon. Et siste spørsmål om det er mulig å besvare. Hva anses som kraftig nedbøying når det gjelder trebjelker hvis vi ser bort fra opplevelse med for eksempel skrått gulv. Tenker er opptil 5 cm på midten langt fra bristepunkt eller ligger man nær at bjelken brekker? Tenker at dette kan gi en liten pekepinn om hvor hardt bjelkene er belastet, dvs basert på antall cm nedbøying.

 

[AG A]

Jeg husker ikke tallene nå. Men tillatt nedbøyning beregnes ut ifra spennvidden, bjelkens høyde og bredde, samt bjelkens materiale.
I ditt tilfelle begynner 5cm å nærme seg bruddgrensen tror jeg. 5cm ville i alle fall ikke bli akseptert, da det også ville påvirke mye annet. Det ville både synes, føles svaiete, samt at vegg-, tak-, og gulvmaterialer ville sprekke. Jeg gjetter at man ville akseptere ca 2cm i ditt tilfelle.
Husk imidlertid at 2cm er fryktelig langt fra 5cm når det gjelder nedbøyning av tre. Du ligger altså veldig langt fra en bruddgrense, om du har en nedbøyning på 1-2cm.

 

[Niklaspe]

70x195 på cc600 er solide pjekser som mellombjelkelag. Deretter har du sponplate på som også binder sammen hele konstruksjonen og gjør den stiv.

 

[Kirre2021]

70x195 på cc600 er solide stykker som mellometasjer. Deretter har du sponplate på som også binder sammen hele konstruksjonen og gjør den stiv.

Tenker at tykkelsen på bjelken mangler betydning og at det kun er høyden som bærer?

Har nå i løpet av helgen forsket videre hjemme og kan se at badet hviler på totalt 7 stk bjelker. 3 av disse ligger over en vegg på nedre plan, så den burde hjelpe til selv om man teoretisk skal kunne rive den i disse husene (noen har gjort det). Spennvidde over veggen blir da 3M. Deretter har vi 1 bjelke i den andre enden som ligger og hviler på hele trappkonstruksjonen med vegg under, så spennvidden der blir 3M.

Så forutsatt at bjelkene faktisk hviler på underliggende konstruksjoner, gjenstår kun 2 stk bjelker med 4,7m spennvidde.

 

[mexitegel]

Bredden spiller inn, men ikke like mye som høyden. Når det gjelder sponplaten, må den i så fall være limt og skrudd i bjelkene for at bæreevnen skal øke ytterligere.