Har forsøkt å danne meg en oppfatning om bæreevne, svikt, kollaps mm.. Føler imidlertid at jeg ikke klarer å komme frem til en god konklusjon, så prøver å stille spørsmålet her og det handler om "Risiko" i konstruksjon.
Forutsetninger:
Hus bygget 1969, 2-plan.
Mellometasjen består av 70x195mm gulvbjelker på cc 600mm. Ifølge informasjon er det ikke bygget med tanke på at det finnes bærende vegger, noe som kan antydes da f.eks. stuen er 30 kvm uten mellomvegg. Spennvidden mellom veggene er ca 4,75m.
Uklart hvilken klasse det er på treverket, men som sagt bygget 1969.
I 2010 ble et nytt bad bygd på øvre plan av tidligere eier, ca 10kvm. Omtrent kvadratisk.
På grunn av ujevnt gulv flytsparklet man 8cm som høyest og ca 2-3cm som lavest. Høyeste nivå i midten av huset (bjelkene), laveste nivå mot yttervegg. Deretter la man fliser + keramikkflis og hjørnebadekar 🙈.
Fungert siden da, ingen synlige sprekker verken i flisene eller fugemasse, fuger etc. Men det er svikt i bjelkene, og ved å måle på øvre plan samt underetasje klarer jeg å få det til ca 1,5-2cm svikt i midten av huset. Men vanskelig å måle da disse husene er relativt skjeve overalt.
På grunn av skadet membran i avløpet har vi nå via forsikringsselskapet renovert hele badet, men ingen forsterkninger av bjelkelag er gjort (inngår ikke i forsikringssaken). De har, akkurat som før, flytsparklet hele overflaten, men nå ca 6cm som høyest (ikke 8 som før) og deretter rundt 2 cm som lavest.
Min ikke-profesjonelle vurdering er at vi ligger på samme vekt som tidligere, kanskje rundt 2 tonn fordelt på 10kvm (ikke helt jevn belastning). Dette bæres opp av totalt 6 gulvbjelker hvorav 2 av disse avlastes midt på en vegg på nedre plan.
Jeg forstår at med dagens regler for nybygg er dette altfor svakt (gulvbjelker), men spørsmålet jeg ønsker å få svar på... Hvor stor risiko er det for at bjelkelaget kollapser? Har ikke skjedd siden 2010, men det sier ingenting om hvor stor risikoen faktisk er. Vil helst berolige nervene mine noe 😊
Forutsetninger:
Hus bygget 1969, 2-plan.
Mellometasjen består av 70x195mm gulvbjelker på cc 600mm. Ifølge informasjon er det ikke bygget med tanke på at det finnes bærende vegger, noe som kan antydes da f.eks. stuen er 30 kvm uten mellomvegg. Spennvidden mellom veggene er ca 4,75m.
Uklart hvilken klasse det er på treverket, men som sagt bygget 1969.
I 2010 ble et nytt bad bygd på øvre plan av tidligere eier, ca 10kvm. Omtrent kvadratisk.
På grunn av ujevnt gulv flytsparklet man 8cm som høyest og ca 2-3cm som lavest. Høyeste nivå i midten av huset (bjelkene), laveste nivå mot yttervegg. Deretter la man fliser + keramikkflis og hjørnebadekar 🙈.
Fungert siden da, ingen synlige sprekker verken i flisene eller fugemasse, fuger etc. Men det er svikt i bjelkene, og ved å måle på øvre plan samt underetasje klarer jeg å få det til ca 1,5-2cm svikt i midten av huset. Men vanskelig å måle da disse husene er relativt skjeve overalt.
På grunn av skadet membran i avløpet har vi nå via forsikringsselskapet renovert hele badet, men ingen forsterkninger av bjelkelag er gjort (inngår ikke i forsikringssaken). De har, akkurat som før, flytsparklet hele overflaten, men nå ca 6cm som høyest (ikke 8 som før) og deretter rundt 2 cm som lavest.
Min ikke-profesjonelle vurdering er at vi ligger på samme vekt som tidligere, kanskje rundt 2 tonn fordelt på 10kvm (ikke helt jevn belastning). Dette bæres opp av totalt 6 gulvbjelker hvorav 2 av disse avlastes midt på en vegg på nedre plan.
Jeg forstår at med dagens regler for nybygg er dette altfor svakt (gulvbjelker), men spørsmålet jeg ønsker å få svar på... Hvor stor risiko er det for at bjelkelaget kollapser? Har ikke skjedd siden 2010, men det sier ingenting om hvor stor risikoen faktisk er. Vil helst berolige nervene mine noe 😊
Uten å være konstruktør føles det ganske usannsynlig at noe raser. Dimensjonen på lektene er jo bra tilpasset og nedbøyning på 1-2 cm torde ikke være så farlig. Som du også sa, om det ikke har beveget seg og sprukket i fuger osv, så virker det å holde seg stivt. Det finnes sikkert noen her på forumet som kan regne på det så du får et tydelig svar.
Ja, jeg tror at svikten er ok, dvs. helt stiv og at det ikke beveger seg i den forstand. Dog er det veldig tung statisk last som man ikke kalkulerte med i 1969, da var det våtromsbelegg i badene.
Jeg forstår også at når man beregner så ser man på svikt, dvs. hvor mye det kan bøyes, og der er toleransene veldig små da man enkelt og greit ikke vil ha skjeve gulv.
Det jeg ikke klarer å forstå er hvor mye kraft som trengs før man snakker om rasrisiko, at bjelker knekker etc. Er selvfølgelig ikke enkelt å si uten å vite nøyaktig alle forutsetninger, men kanskje finnes det en noenlunde estimat. F.eks. du kan laste 500kg per kvm uten at det raser, men bjelkene bøyer seg nok ned 5cm da… 🧐
Jeg forstår også at når man beregner så ser man på svikt, dvs. hvor mye det kan bøyes, og der er toleransene veldig små da man enkelt og greit ikke vil ha skjeve gulv.
Det jeg ikke klarer å forstå er hvor mye kraft som trengs før man snakker om rasrisiko, at bjelker knekker etc. Er selvfølgelig ikke enkelt å si uten å vite nøyaktig alle forutsetninger, men kanskje finnes det en noenlunde estimat. F.eks. du kan laste 500kg per kvm uten at det raser, men bjelkene bøyer seg nok ned 5cm da… 🧐
Rasrisiko tror jeg du ikke trenger å bekymre deg for, derimot bevegelser akkurat når det er et våtrom vil du ikke ha pga skaderisikoen av lekkasje.
Nå vet jeg ikke hvordan forutsetningene ser ut, men er du bekymret så kanskje søyle-/bjelkeløsning kan være et alternativ?
Ellers finnes karbonfiberforsterkning som er smidig men relativt kostbart.
Nå vet jeg ikke hvordan forutsetningene ser ut, men er du bekymret så kanskje søyle-/bjelkeløsning kan være et alternativ?
Ellers finnes karbonfiberforsterkning som er smidig men relativt kostbart.
Pilar eller bjelke under er dessverre ikke mulig uten å bygge nye vegger (rom) i første etasje.
Det er bygd opp med limt gulvspån over hele området, deretter armering og flytsparkel. Det var ikke gulvspån tidligere, bare planker med tynn masonittplate på.
Jeg er ikke veldig bekymret for bevegelser siden det gamle badet fungerte uten synlige sprekker i fliser, klinker eller fuger. Det var dog rullebeskyttet tettesjikt. Det nye badet er bygd mer stabilt med hensyn til bevegelse.
Det er mest vekten jeg lurer på... sikkert, det har jo vært denne vekten eller iallfall lignende vekt i 13 år tidligere uten at noe har gått i stykker, men det er jo ingen garanti, tenker jeg. Frykten skapes vel når man ser på hvordan man dimensjonerer i dagens hus, og alt under dette er ikke godkjent... men når man selv ikke er konstruktør, er det lett å mistolke ting. Det er selvfølgelig forskjell på krav til svikt og svikt før det går i stykker.
Det er bygd opp med limt gulvspån over hele området, deretter armering og flytsparkel. Det var ikke gulvspån tidligere, bare planker med tynn masonittplate på.
Jeg er ikke veldig bekymret for bevegelser siden det gamle badet fungerte uten synlige sprekker i fliser, klinker eller fuger. Det var dog rullebeskyttet tettesjikt. Det nye badet er bygd mer stabilt med hensyn til bevegelse.
Det er mest vekten jeg lurer på... sikkert, det har jo vært denne vekten eller iallfall lignende vekt i 13 år tidligere uten at noe har gått i stykker, men det er jo ingen garanti, tenker jeg. Frykten skapes vel når man ser på hvordan man dimensjonerer i dagens hus, og alt under dette er ikke godkjent... men når man selv ikke er konstruktør, er det lett å mistolke ting. Det er selvfølgelig forskjell på krav til svikt og svikt før det går i stykker.
Sist redigert:
Tre deformeres veldig mye før det brister. Du ville ha merket en nedbøyning på 5 cm før det var noen risiko for kollaps. Tre begynner også å svikte og svaie lenge før det er fare for kollaps. I et flislagt baderom ville du ha merket veldig små bevegelser, da det ville ha dannet seg sprekker.
Jeg er en gammel konstruktør, men har for lite opplysninger om huset ditt til å kunne gjøre noen beregninger. Men basert på det du forteller, kan jeg berolige deg med at det vil holde.
Det som skjer hvis det er for svakt, er at det dannes sprekker, det knaker, det svaier, ikke at det raser.
Jeg er en gammel konstruktør, men har for lite opplysninger om huset ditt til å kunne gjøre noen beregninger. Men basert på det du forteller, kan jeg berolige deg med at det vil holde.
Det som skjer hvis det er for svakt, er at det dannes sprekker, det knaker, det svaier, ikke at det raser.
Takk for svar...
Hvis vi begynner med nedbøyningen så er den utrolig vanskelig å måle. Bruker jeg laser i første etasje opp mot taket (i andre etasje) får jeg en differanse på ca 1-2 cm, men det er verdt å vite at gulvet i første etasje heller ikke er i vater, så det er ikke helt enkelt.
Legger jeg vater i andre etasje i rommene som grenser til badet får jeg ca 1-2 cm svikt. Laveste punkt er i midten av huset/rommet i forhold til yttervegg.
Når det gjelder selve avrettingsmassen, anslo flisleggeren at det ble 6 cm på det høyeste (i midten av huset) og deretter 1,5-2 cm ved sluket. Da er det også godkjent fall i hele badet. Så med den informasjonen kan man kanskje anta at bjelkene svikter 3-4 cm minus fall mot sluket.
For meg gjør det ingenting om det er 2, 3 eller 4 cm svikt i midten. Merkes ikke spesielt mye i andre etasje. Det viktigste er at bjelkene ikke knekker eller faller fra veggene de ligger på.
Synes det er så vanskelig å forstå hva for eksempel 200 kg/kvm innebærer når man snakker om fasthet. Betyr det at bjelkene svikter innenfor toleransen, eller betyr det at f.eks. 300 kg/kvm ville knekke bjelkene?
Om det har noen betydning, så er det gipstak i første etasje. Gips på kasser. Ingen sprekker i gipsen på 10 år. Det burde vel tale for at det i hvert fall ikke beveger seg?
Hvis vi begynner med nedbøyningen så er den utrolig vanskelig å måle. Bruker jeg laser i første etasje opp mot taket (i andre etasje) får jeg en differanse på ca 1-2 cm, men det er verdt å vite at gulvet i første etasje heller ikke er i vater, så det er ikke helt enkelt.
Legger jeg vater i andre etasje i rommene som grenser til badet får jeg ca 1-2 cm svikt. Laveste punkt er i midten av huset/rommet i forhold til yttervegg.
Når det gjelder selve avrettingsmassen, anslo flisleggeren at det ble 6 cm på det høyeste (i midten av huset) og deretter 1,5-2 cm ved sluket. Da er det også godkjent fall i hele badet. Så med den informasjonen kan man kanskje anta at bjelkene svikter 3-4 cm minus fall mot sluket.
For meg gjør det ingenting om det er 2, 3 eller 4 cm svikt i midten. Merkes ikke spesielt mye i andre etasje. Det viktigste er at bjelkene ikke knekker eller faller fra veggene de ligger på.
Synes det er så vanskelig å forstå hva for eksempel 200 kg/kvm innebærer når man snakker om fasthet. Betyr det at bjelkene svikter innenfor toleransen, eller betyr det at f.eks. 300 kg/kvm ville knekke bjelkene?
Om det har noen betydning, så er det gipstak i første etasje. Gips på kasser. Ingen sprekker i gipsen på 10 år. Det burde vel tale for at det i hvert fall ikke beveger seg?
Det jeg pleier å foreslå når folk har vanskelig for å dimensjonere bjelkene til en veranda eller lignende. Eller bare få en forståelse av hva som holder, eller hvordan tre oppfører seg ved bruddgrensen. Det er å ta en bjelke og legge mellom to støtter og stå på den. Se hvor langt mellom støttene som trengs før den svikter. Se hvor mye lenger som trengs før den knekker. Eller hvor mye mer vekt. Ha gjerne noen forskjellige størrelser, eller sammenlign mellom å ha bjelken liggende eller stående.
Smart knep selv om det kanskje ikke gir svar på mitt bekymmer. Men forstår at man får opplevelse av hvor mye det kreves før en regel faktisk går av.
Har nå målt med laser overalt, både oppe og nede, og den største forskjellen jeg får er 1,7 cm rett under badet.
Gjorde samme øvelse i stuen og der kan jeg komme opp i 0,5-0,8 cm svikt (er da soverom over).
Så summert når det gjelder hvor mye bjelkene bøyes er 2 cm om man tar høyde for litt tolleranse.
Så om det ovennevnte en gang gir noen garanti har jeg jo vanskelig for å avgjøre. Det jeg vet er at badet mest sannsynlig veier 2 tonn (3 vegger hviler jo på bjelkelaget). Dette er for mye i henhold til dagens regler/normer, men uklart om det innebærer lav, mellom, høy risiko for skader i konstruksjonen.
Vi kommer i hvert fall ikke til å sette inn hjørnebadekar igjen, men derimot vaskemaskin og tørketrommel som trolig legger til 100 kg statisk last.
Har nå målt med laser overalt, både oppe og nede, og den største forskjellen jeg får er 1,7 cm rett under badet.
Gjorde samme øvelse i stuen og der kan jeg komme opp i 0,5-0,8 cm svikt (er da soverom over).
Så summert når det gjelder hvor mye bjelkene bøyes er 2 cm om man tar høyde for litt tolleranse.
Så om det ovennevnte en gang gir noen garanti har jeg jo vanskelig for å avgjøre. Det jeg vet er at badet mest sannsynlig veier 2 tonn (3 vegger hviler jo på bjelkelaget). Dette er for mye i henhold til dagens regler/normer, men uklart om det innebærer lav, mellom, høy risiko for skader i konstruksjonen.
Vi kommer i hvert fall ikke til å sette inn hjørnebadekar igjen, men derimot vaskemaskin og tørketrommel som trolig legger til 100 kg statisk last.
Alt du trenger å vite står i Sikkert Vanns skrift "Bjælkelagets oppbygging i våtromskonstruksjoner": https://www.sakervatten.se/download...lagets-uppbyggnad-i-vatrumskonstruktioner.pdf der man redegjør for en typegodkjent konstruksjon.
Etter å ha vært involvert i et ombyggingsprosjekt der gulvet ikke oppfylte disse kriteriene har jeg blitt overrasket over kunnskapsmangelen hos våtromssertifiserte byggefirmaer og deres underentreprenører med BKR-sert. Det var minst 5 velrenommerte firmaer involvert som alle sa at det ikke er noen problemer. Siden vi uansett hadde en konstruktør i prosjektet, fikk han til slutt skrive dem på nesen.
Etter å ha vært involvert i et ombyggingsprosjekt der gulvet ikke oppfylte disse kriteriene har jeg blitt overrasket over kunnskapsmangelen hos våtromssertifiserte byggefirmaer og deres underentreprenører med BKR-sert. Det var minst 5 velrenommerte firmaer involvert som alle sa at det ikke er noen problemer. Siden vi uansett hadde en konstruktør i prosjektet, fikk han til slutt skrive dem på nesen.
Det er jeg med på, og ifølge dette så er mine gulvbjelker ikke i riktig dimensjon for spennvidden huset har ifølge kravene som stilles i dag. Det er uavhengig av bad eller ikke. Men min tolkning av det hele er at man først og fremst ser på bøyestivhet i alle krav, viktig i bad med hensyn til tettheten. Tror ikke det er noen problemer med limt gulvspon og opptil 6 cm armert flytesparkel.
Det jeg funderer på er vekten, dvs. totalvekten. Man pleier å snakke om 200 kg/kvm. Men klarer ikke helt å forstå hva det betyr om man overstiger dette. Ja, bøyningen blir større på bjelkene og går utenfor gjeldende krav/toleranser som er snevre. Men utover det, hvor mye trengs før man begynner å snakke om potensielle risikoer for bjelker som knekker av vekten og gjennom dette forårsaker for eksempel ras. Klarer ikke å finne noe eksempel på dette.
Det jeg funderer på er vekten, dvs. totalvekten. Man pleier å snakke om 200 kg/kvm. Men klarer ikke helt å forstå hva det betyr om man overstiger dette. Ja, bøyningen blir større på bjelkene og går utenfor gjeldende krav/toleranser som er snevre. Men utover det, hvor mye trengs før man begynner å snakke om potensielle risikoer for bjelker som knekker av vekten og gjennom dette forårsaker for eksempel ras. Klarer ikke å finne noe eksempel på dette.
Det kommer ikke til å rase. Hadde det vært i nærheten av det hadde du allerede merket det. Tenk på alle gamle hus med tak som ikke har falt inn enda til tross for over 1 meter bløtsnø på.
Man snakker om statisk/bundet og bevegelig/fri/dynamisk last. På et bjelkelag i et hus regnes den bundne lasten å være 2-2,5 kN/m2. Den frie lasten beregnes å være like stor. En kraft på 1kN er omtrent det samme som en last på 100kg. Bundet last er for eksempel møbler, men også gulvbelegg. Frie laster er for det meste personlaster.
Det er et betryggende svar
så skal jeg tolke det som at ca 200kg/kvm gjelder fast last, så som eksempelvis bad og at man så (oftest) har tatt høyde for minst 100kg til per kvm for midlertidig last, f.eks. mennesker?A AG A skrev:
Hva skjer hvis man f.eks. kjører statisk/bunden last på 300kg/kvm?