8.544 lest ·
88 svar
9k lest
88 svar
Alternativer for ytterhjørner gips uten kantbeskyttelse? Hvordan gjøres i nyproduksjon?
Det er ikke jeg som bestiller metallhjørnene, det gjør kundene..I Installation skrev:Jeg tenker slik. De som bygger mengder får inn mengder med feilmeldinger. Av den grunn har man mer data på hva som er bra respektive mindre bra. Papirhjørnene er et eksempel på utvikling til det bedre. Montasjemessig, holdfasthetsmessig og kostnadsmessig. Det er ingen tilfeldighet at 99% av alle ytterhjørner gjøres med papir liksom.
Noen ganger kan faktisk småskala byggfuskere lære av stordriften og omvendt.
Gode tekniske løsninger uavhengig av hvor de kommer fra er verdt å vurdere.
Så får du gjerne bruke dine metallhjørner hvis du foretrekker det.
Det meste som gjøres på storbygg er juks og hver krone telles, kan de spare inn på hjørnebeskyttelsen så gjør de det..
En slektning bygde et nytt småhus med en av de største småhusbyggerne i Sverige, og til og med de hadde metallhjørner til tross for at disse er dyrere. Jeg spurte på besiktningen som slektningen ville at jeg skulle være med på hvorfor de fortsatt brukte metallhjørner, av den enkle grunnen at det ble for mye skader med papirhjørner..
Så jeg er langt fra alene, har bygget og montert mange ulike husfabrikat i løpet av mine år, og de fleste har metallhjørner, enten du eller oliven vil det eller ikke bryr jeg meg ikke om😉
men du fortsetter bare å vise din uvitenhet.Rejäl skrev:Det er ikke jeg som bestiller blikkhjørner det gjør kundene..
Det meste som gjøres på storbyggerier er juks og hver krone teller, kan de spare inn på hjørnebeskyttelse så gjør de det..
En slektning bygget nytt småhus med en av de største småhusbyggerne i Sverige og til og med de hadde blikkhjørner til tross for at disse er dyrere, jeg spurte på befaringen som slektningen ville at jeg skulle være med på hvorfor de fortsatt brukte blikkhjørner, av den enkle grunnen at det ble for mye skader med papirhjørner..
Så jeg er langt fra alene, har bygget og montert mange forskjellige husfabrikat gjennom årene og de fleste har blikkhjørner enten du eller oliven vil det eller ikke driter jeg i😉
at det meste på storbyggerier skulle være juks er jo bare ren sludder, finnes klart juksbygg der også, akkurat som villaer.
men det er jo alltid noen som eier disse bygningene også, og langsiktige eiendomsbesittere satser på kvalitet fordi forvaltning er ekstremt dyrt og belaster driftsoverskuddet hardt.
Eller hvordan oliven du er sååå kunnskapsrik med småhus😉😂😂😂O oliven1 skrev:men du fortsetter bare å vise din uvitenhet.
at det meste på storbyggerier skulle være juks er jo bare rent tullprat, finnes klart juksebygninger der også, men akkurat som villaer.
men det er jo alltid noen som eier disse bygningene også, og langsiktige eiendomsbesittere satser på kvalitet for forvaltning er ekstremt dyrt og belaster driftsnettoen hardt.
Naiv er du med hørt om LOU…O oliven1 skrev:men du fortsetter bare å vise din uvitenhet.
at det meste på storbyggen skulle være fusk er jo bare rent tullprat, finnes klart fuskbyggen der med akkurat som villor.
men er jo alltid noen som eier disse bygningene med og langsiktige eiendomsbesittere satser på kvalitet for forvaltning er ekstremt dyrt og belaster driftsnettoen hardt.
Det har du riktignok rett i men de tar inn flere tilbud som med så billigste kommer oftest i siste ende med kontrakten og derav blir det juks enten du erkjenner det eller ikke spiller meg ingen rolle, men naiv er du om du tror at de store drakene bare bygger kvalitet..O oliven1 skrev:
men du har jo ingen anelse om hva du snakker om og har åpenbart aldri arbeidet med lou.Rejäl skrev:
LOU handler ikke om at billigste vinner kontraktet, langt ifra.
nesten ingen anskaffelser med lou er utformet sånn.
nei, du har åpenbart ingen anelse.Rejäl skrev:
så utformes ingen lou i prinsipp.
det er det økonomisk mest fordelaktige tilbudet som vinner, ikke det billigste.
da har man ofte med parametere som kvalitet, referanser, miljø, personer, erfaring, tid, finansiell styrke, tekniske løsninger, innovasjon, livssykluskostnader, sosiale spørsmål og selvfølgelig også pris.
men pris er ofte en liten del og kan ofte være noen få % av hele vurderingen.
Planeten jorden anroper men ikke noe svar oliven lever i en alternativ verden😂O oliven1 skrev:nei, du har åpenbart ingen anelse.
slik utformes ingen lou i prinsippet.
det er det økonomisk mest fordelaktige tilbudet som vinner, ikke det billigste.
da har man ofte med parametere som, kvalitet, referanser, miljø, personer, erfaring, tid, finansielle styrke, tekniske løsninger, innovasjon, livssykluskostnader, sosiale spørsmål og selvfølgelig også pris.
men pris er ofte en liten del og kan ofte være noen få % av hele vurderingen.
Huseier
· Stockholm
· 714 innlegg
Mange større LOU-prosjekter på byggsiden blir ofte inngått på ABT i samarbeid med løpende regning som erstatningsmodell. Deretter kan de se ganske forskjellige ut med for eksempel honoraret som fast del eller noe annet insentiv. Organisering og honorarmodell pleier å være vanlige parametere. Det forekommer også at man kommer inn tidligere og som entreprenør lager program- og systemdokumen med ABK for å få en kalkuleringsbar handling. Etter det skrives en ABT-avtale på budsjett, tak eller løpende regning for å utarbeide byggehandlingen. Involverer man kunden og de virksomheter som skal inn i bygget tidlig, finnes det gode forutsetninger for å holde ned totalkostnadene. Det som ofte øker prisen er mark- og fundamentarbeider samt mer eller mindre dyre fasadeløsninger. Utformes programhandlingen slurvete, kan også etasjehøydene bli kostnadsdrivende.Rejäl skrev:
Ser vel ikke likt ut i småhusbransjen, men fundamenteringen er nok også der den største risikoposten sammen med ikke godt planlagte og utførte våtrom og kjøkken. Kan tenke meg at det er et større problem at det ved monteringshus er B2B-avtaler på AB eller ABT mellom leverandør og entreprenør og en ABS/forbrukertjenesteloven mellom leverandør og kunde. Den eneste vinneren i disse avtalene, vil jeg påstå, er entreprenøren. Sånn har avtalene jeg har sett vært utformet, og det er ganske komplisert. Jeg har sett noen småhus som får en til å lure på om de i det hele tatt har planlagt fundamenteringen og de tilhørende installasjonsarbeidene skikkelig.
Jo, men det man skal ha med seg er at villaer ligger lysår bak storskalig nyproduksjon i form av tekniske løsninger, materialvalg, funksjoner etcetera.I Installation skrev:Mange større LOU-prosjekt på byggsiden handles ofte opp på ABT i samarbeid med løpende regning som erstatningsmodell. Så kan de se ganske forskjellige ut med eksempelvis honoraret som fast del eller noe annet insentiv.
Organisasjon, honorarmodell pleier å være vanlige parametere.
Det forekommer også at man kommer inn tidligere og som entreprenør gjør program- og systemhandling på ABK for å få en kalkylerbar handling. Etter det skrives en ABT-avtale på budsjett, tak eller løpende regning for å utvikle byggehåndteringen.
Involverer man kunden og de virksomhetene som skal inn i bygget tidlig, finnes det gode forutsetninger for å holde nede totalkostnaden.
Det som pleier å skyte i pris er mark- og grunnlegging samt mer eller mindre dyre fasadeløsninger. Utformes programhåndteringen slurvete kan også etasjehøydene bli kostnadsdrivende.
Ser vel ikke likt ut i småhusbransjen, men grunnleggingen er vel også der den største risikoposten sammen med mindre vel planlagte og utførte våtrom og kjøkken. Kan tenke meg at det er et større problem at det ved montagehus er B2B-avtaler på AB eller ABT mellom leverandør og entreprenør og en ABS/forbrukertjenesteloven mellom leverandør og kunde. Den eneste vinneren i disse avtalene er entreprenøren vil jeg påstå. Så har avtalene jeg sett vært utformet, og det er ganske klissete.
Jeg har sett en del småhus som får en til å lure på om de i det hele tatt har planlagt grunnleggingen og tilhørende installasjonsarbeider ordentlig.
Og det er ganske selvklart, økonomien eller kunnskapen finnes ikke hos de som bygger villaer.
Det fortsetter på utprøvde opptråkka veier, så sipprer det jo klart løsninger fra storskalig nyproduksjon ned til villaer til slutt, men det tar tid.
O oliven1 skrev:Jo, men det man skal ha med seg er at villaer ligger lysår etter storskala nyproduksjon når det kommer til tekniske løsninger, materialvalg, funksjoner etcetera.
Og det er ganske selvfølgelig, økonomien eller kunnskapen finnes ikke hos de som bygger villaer.
Det fortsetter på utprøvde innslagene veier, og så siver det klart løsninger fra storskala nyproduksjon ned til villaer til slutt, men det tar tid.
