Har to typer yttervegger på huset. Hoveddelen er liggende hulltegl både innvendig og utvendig, og en mindre del, der det lavt hellede taket (15 grader) begynner (har sin laveste del), er tegl utvendig og trepanel innvendig. Alle veggene er diffusjonsåpne. Taket er nå diffusjonstett da hele taktroen måtte byttes når fuktig luft hadde felt ut vann på innsiden av taktroen.....
I nederkant på ytterveggens ytre del finnes det små ventilasjonshull, ~20 mm, som er plassert med omtrent 1 meters mellomrom, men ikke på alle veggene av en eller annen grunn, og oppover er det åpent mot takets ventilasjonsspalte. Som det vises på bildene er tanken at steinullsisolasjonen skal ligge mot den indre ytterveggen, og det skal finnes en luftspalte på ca. 10 mm.
Hvor effektive er disse små ventilasjonshullene. Arealet er jo veldig lite så noen større luftmengder kan det ikke bli, men det kanskje holder? Ved bytte av tak kunne man også se at steinullen ikke akkurat ligger bare mot indre yttervegg. Ved takbyttet ble også 150 mm ekstra isolasjon lagt til, og da kunne man se at også den gamle isolasjonen i taket hadde dekket over ventilasjonsspalten i topp, man kunne også se at isolasjonen i veggen lå mot den ytre delen av veggen på flere steder (helt hvordan de hadde tenkt å opprettholde luftspalten intakt er litt uklart...). Hvis det bare er fuktigheten som skal vandre, kan den vel i prinsippet ta seg gjennom isolasjonen.
Spørsmålet er hvor viktig det er at ventilasjonsspalten i toppen er helt åpen? Dels er den det ikke overalt, og på de stedene hvor den er det har man også unngått å isolere helt på oversiden av teglveggene, noe som gjør at det blir ganske kaldt der.