Står med kniven mot strupen nå og må gi beskjed til snekkeren om hva vi skal sette som tettesjikt på vegg mot yttervegg.
Har ingen problemer med fukt eller mugg i dag. Enebolig i én etasje, plate på mark, bygget 1970, naturlig ventilasjon, eloppvarming med radiatorer.
Nå renoverer vi og holder på med:
Installasjon av mekanisk ventilert gulv type Granab, ut med eloppvarming og inn med bergvarmepumpe samt vannbåren gulvvarme i hele huset. FTX eller avtrekksvarmeveksler til BVVP kommer til våren typ.
Må erstatte overflatene i to soverom som er revet ned til rupanelet på veggene.
Tidligere konstruksjon er utenfra og inn: Liggende panel, luftspalte, asfaboard, trestendervegg med glassisolering, rupanel, tettesjikt, tretex, tapet.
Takkonstruksjonen er innenfra og opp: Innertak, rupanel, samme tettesjikt som i vegg, sagflisisolering.
Tettesjiktet som har sittet i veggen må erstattes, alle jeg har snakket med og vist den gamle vet ikke hva det er for noe. Noen anbefaler å sette ordentlig plast, andre variabel dampbrems. Og i midten står jeg søvnløs.. Sjiktet består av en papirstruktur som er belagt med noe svart og en tynn plastfolie. Den svarte siden har sittet innover mot rommet.
Noen som kjenner til hva jeg har ut fra beskrivelsen og bildet? Hvor diffussjonstett kan man anta at det er?
Jeg har aldri sett dette materialet, men det ser ut til å være en form for plastdekket papp. Før plastfolie ble vanlig som diffusjonssperre midt på 70-tallet, var asfaltpapp, type AC 350, vanligst. Med dagens standard tilsvarte det nærmest en dampbrems. Med hensyn til det materialet som finnes i veggene dine, er det passende å erstatte den svarte plastpappen med plastfolie.
Det lærer å spille liten rolle om det er to soverom, ingen direkte fuktbelastning der.
Det blir vel en god del fukt i soverom - sovende (og våkne) mennesker avgir mye fukt og i soverom befinner man seg over lang tid (normalt sett hele natten om man ikke er ute og ruller hatten).
Blant 'vanlige' rom tror jeg også at nettopp soverommene har klart høyere fuktighetsnivåer enn øvrige rom, kanskje til og med høyere enn badet hvis man ser på et døgnmiddelverdi. Hus fra 70-tallets begynnelse har vel klart seg ganske bra, men da Norsk Bygningsnorm -75 kom med radikalt økte krav på isolasjon og tetthet, da begynte problemene.
Dampsperrer begynte hovedsakelig å bli innført fordi mineralullisolering mister sin isolasjonsevne ved økt fuktforekomst. BABS 1960 er den første byggestandarden hvor begrepet finnes ifølge hva jeg vet. Eldre typer isoleringsmateriale, massiv tre, sag- eller kutterspon, har betydelig høyere hygroskopisk evne som gjør at problemet ikke blir like uttalt. Soverom har høyere fuktighetsnivå enn de fleste rom. Jeg er enig med @Asgarvad om at det finnes en konflikt mellom tradisjonelle byggemetoder og energihusholdning.
Som en venn sa om sitt 60 talls hus "Veggene er så tynne at duggpunktet ligger utenfor panelet, etterisolerer jeg huset flytter duggpunktet inn i veggen, og jeg får problemer"
Dampsperrer ble først innført fordi mineralullisoleringen mister sin isoleringsevne ved økt fuktforekomst. BABS 1960 er den første bygningsnorm hvor begrepet finnes ifølge det jeg vet. Eldre typer isolasjonsmaterialer, massivt tre, sag- eller høvelflis, har betydelig høyere hygroskopisk evne som gjør at problemet ikke blir like uttalt. Soverom har høyere fuktighetsnivå enn de fleste rom. Jeg er enig med @Asgarvad om at det finnes en konflikt mellom tradisjonelle byggemetoder og energieffektivitet.
Jeg gikk på teknisk gymnasium på bygglinjen akkurat da SBN-75 kom ut.
Oi, her hadde det kommet inn en del svar, takk så mye!
Deilig at majoriteten er enig med det som faktisk ble satt opp på veggene, diffusjonstett plast. Forsøker å slippe denne ballen nå og sove godt om nettene
Tanken om å tilleggsisolere loftet finnes etter FTX er installert.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Jonatan79 skrev:
