Hei! Som nybegynner har jeg sveist sammen et bordunderstell. Siden jeg ikke er så flink, ble fugene som forventet stygge. Derfor har jeg planlagt å slipe fugene, noe jeg nå har gjort. Under sliping ser noen av fugene nesten separerte ut, som et puslespill (i mangel av en bedre beskrivelse). De sitter veldig godt når jeg prøver å bryte dem, men kan det være et problem?
Føles det tvilsomt så vri på strømmen et hakk og brenn på en runde til. Det viktige er at det brenner igjennom, ikke at det blir en stor pølse oppå. En liten haug er bra, tykk pølse kan være ok hvis det har brent igjennom. Aldri grøft. Noen proffsvetsare får fylle i mer.
Takk for svar! Er klar over at bildet ikke var noe å skryte av. Iom at fugene sitter så har jeg tenkt at de sitter sammen men har latt det ytterste "laget" ha en skjøt. Takk for innspill, får kanskje ta en runde til.
De der fugene ville normalt sett blitt underkjent, men et bord trenger jo ikke å tåle mer enn hva du orker å bøye og bryte. Kanskje de duger.
Å sveise oppå pleier ikke å hjelpe. Sveisefeil i underliggende sveisemateriale smeltes ikke opp igjen, så feilen forblir skjult. Jeg pleier å skjære opp mislykkede fuger med vinkelsliper og sveise om.
Hvis du likevel får et såpass bra resultat som nybegynner, synes jeg at du skal fortsette å sveise og trene. Jeg tror du har litt talent for dette. De fleste nybegynnerne (inkludert meg selv en gang) pleier å rote det til enda verre.
Setter virkelig pris på din kommentar og kompliment, med innsikten om at jeg aldri har sveiset med annet enn mig, og at det faktisk krever en god del trening for å bli bra på. Det jeg finner mest utfordrende og som er "skurken" i dramaet rundt separerte fuger er forholdet mellom matingshastighet og strømstyrke. Har ikke gått noen kurs, så jeg begynte med å sette begge på midten, for så å justere litt når det ikke gikk min vei, f.eks. spyttet og frest, kontra brent hull i materialet, ca 1,5 mm tynt stål.
Jeg skal bende litt mer i materialet, men mener nok at det burde holde, som du skriver heimlaga. Understellet skal males og vil nok se bra ut til slutt.
Bra der å våge å sveise og ta til seg kritikk!
Ta gjerne spillbitene og prøvesveis litt mer på.
Dårlige sveiser pleier å bli veldig svake når man sliper bort det meste av materialet.
Man skal ha en liten spalte mellom de materialene man skal sveise sammen.
Når man legger et kappet rør mot en rørside så er det mer materiale i rørside, og den krever mer energi for å smelte.
Sikt da med tråden mot den tykkere/kraftigere materialdelen og la det "renne" over til den svakere.
Synes materialvalg og design ser veldig bra ut!
Det er vanskeligst med riktig strømstyrke og riktig mating, men det kommer.
Ut og prøv på spillbitene nå og vis dine fremskritt
Innstilling av spissen synes jeg er enklest å lytte seg til. Velg spenningsnivå, så regulerer man trådhastigheten mens man sveiser på en skrapplate. Når det låter bra, pleier det å bli bra.
Takk for kommentarer! Tipset om å sikte mot den kraftigere materialdelen og la det renne over var et veldig bra. Det er en situasjon som har vært mest utfordrende. Skal også prøve å lytte meg fram til riktige innstillinger. Det føles bra å i det minste ha en tråd å begynne å trekke i for å komme videre. Det er frustrerende når den ene sømmen blir guddommelig og den neste direkte ekkel uten å vite hvorfor.
MAG-sveising er vanskelig, det kan til og med se kjempebra ut men fortsatt være skikkelig dårlig.
Hva slags sveiseapparat er det? En digital med display så du ser spenning, eller en bryter med 1-6 eller noe lignende?
Jeg er selv ganske elendig på sveising, men har fått litt hjelp av proffer både på jobben og privat. Som amatør havner man lett i grenselandet mellom kort- og spraybue. Dessuten er mig/mag litt listig; strømmen varierer med både utstikk og mating, noe som ikke er selvsagt for meg.
Fikk et tips av en proff når jeg sveiste rør lik de du har gjort. Skru opp spenningen skikkelig og brenn punkter, typ 1,5-2 sekunder eller hva som passer, la det avkjøles noen sekunder, flytt en halv cm og kjør på igjen osv..... Du får gjennombrenning og resultatet kommer til å se profesjonelt ut. Tar dog litt tid. Og heft først rundt om ellers vrir det seg nok mye.
Prøv på noen skrapbiter og prøv å oppnå samme resultat med kontinuerlig sveising ved å gå frem og tilbake under sveisingen. Det er skikkelig gøy når man får det til, spesielt med TIG (det er omtrent som å hekle og kjøre motorsag samtidig).
Jeg har sett verre så jeg tror ikke du trenger å bekymre deg særlig mye, men ellers er det jo som man sier, enten blir man sveiser eller så slip.....
Men jeg er enig med forrige skribent. Med meg/mag er det lettere å punkte seg fram om man er uvant. Prøv litt først på noe skrot med høy strøm og hold den rød smelten i gang. Da kan man punkte seg videre og få en kjempefin streng. Det viktige er altså å holde smelten rød hele tiden, rekker det å kjølne så vil det jo bare bli punktene så å si.
Det pleier å finnes en anbefalt mating per strømstyrke/tråddiameter på sveiseapparatet. Best er likevel å øve på en skrotbit i samme type som skal sveises. Sørg også for at det er rent før.
Et annet spørsmål, du skal ikke sende det på varmgalv? Bare så du ikke glemmer eventuelle trykkutjevningshull i godset før du rekker å komme for langt.
Er det tynnvegget, opptil 1mm, så kan du kjøre 0.6-tråd istf 0.8-tråd så opplever jeg at man får mer marginer og bredere justerspenn. Ellers er det bare å slipe slipe slipe. Finnes ikke mye morsommere enn å sveise
