Totalrenovering - Sette dampsperre eller ikke??

[Chentin]

Jeg er i planleggingsfasen av en omfattende renovering av et hus med aner fra tidlig 1800-tall (kanskje til og med 1700).

Huset er 22x7,5 meter, med kjeller (langsgående terreng, der ene kortsiden er helt synlig - med utgang til hagen - og der den andre (venstre side) er helt under bakken).

Planer så langt:
- Drener kjelleren (da det trykker ekstremt mye fukt fra den venstre siden)
- Rive hele loftsetasjen og bytte taket, samt sette inn en kvist.
- Bytte ut all panel på hele huset.
- Renovere alle vinduer og sette inn energi-glass
- Installere et FTX-system.

Jeg har hatt hjemme en konstruktør/besiktigelsesmann som allerede har svart på tusen spørsmål, men en ting som jeg ikke helt blir klok på er:
Skal jeg sette inn dampsperre i loftsetasjen når jeg gjør om/tilleggs-isolerer alt?

Hvorfor/Hvorfor ikke?

Huset er i dag oppvarmet med jordvarme (radiatorer i alle rom unntatt kjøkkenet og det ene badet som har vannbåren gulvvarme).
Vi fyrer også en del i peisen i stuen.

 

[ricebridge]

Mine stokkdamer knegger samstemt: Nei.
Et gammelt hus er bygget for å "puste". Det er ment å slippe inn og ventilere ut luft gjennom bevisste utettheter. Begynner du å installere dampsperre et sted, får du økt fuktbelastning et annet sted. I verste fall skader.
I stedet bør du bruke naturmaterialer som tåler en viss mengde fukt. Linisolering eller cellulose er eksempler på slike.

 

[Robert-san01]

Har du sjekket om det er merking på huset eller området?

 

[justusandersson]

Jeg er enig med ricebridge. Bruk hygroskopiske naturlige isolasjonsmaterialer så trenger du ingen plastfolie. Du kan bruke papp med en begrenset damptetthet, f.eks. AC 150, på innsiden av isolasjonen.

 

[Chentin]

Cellulose - Check!
Et raskt google-søk viste at den både finnes som plate og løst (til å spraye).
Jeg liker jo plater men... hva ville dere anbefalt?

Ligger prisen på cellulose omtrent likt med mineralull?
Kan være godt å vite for kommende grov-budsjett.

 

[ricebridge]

Cellulose - Check!
En rask googling viste at den både finnes som plate og løst (til å sprøyte).
Jeg liker jo plater men... hva ville dere anbefale?

Ligger prisen på cellulose omtrent på lik linje med mineralull?
Kan være greit å vite for kommende grovbudsjett.

Kommer helt an på hvordan det ser ut. Skal du bruke løsfyll, så la et firma gjøre det, og få inn tilbud i god tid.

 

[Chentin]

Hva setter man i stedet for plast mellom isolasjonen og glespanelen hvis man har tenkt å sprøyte inn løsull?

Ved bytte av ytterpanel: Hva tror dere om å sette vindsperre innenfor lektene? Det kan vel aldri være feil, uansett hva som finnes innenfor?

 

[justusandersson]

Isolasjon bør alltid omgis av lufttette sjikt. Det på innsiden bør være mer damptett enn det på utsiden. Vindsperre, som er lufttett men diffusionsöppen, er meget egnet på utsiden. På innsiden kan du bruke asfaltpapp type AC 150 eller noe lignende materiale.

 

[eddiw]

Jeg er enig med ricebridge. Bruk hygroskopiske naturlige isolasjonsmaterialer så trenger du ingen plastfolie. Du kan bruke papp med en begrenset damptetthet, f.eks. AC 150, på innsiden av isolasjonen.

Gjelder dette meg også? Bør jeg bruke byggfolie eller lignende, eller burde jeg la være? Se min tråd:
https://www.byggahus.se/forum/threads/atgaerder-vid-borttag-av-kattvind.336233/#post-3215824

 

[justusandersson]

Det er valget av isolasjonsmateriale som bestemmer hvor tett dampsperre du trenger. Materialer som mangler hygroskopiske egenskaper som f.eks. mineralull krever en tett dampsperre av plastfolietypen. Hygroskopiske isolasjonsmaterialer som sagflis, kutterflis, cellulosefibre, lin etc klarer seg med betydelig mindre damptette sjikt. Det er imidlertid en gammel regel at det indre sjiktet skal være mer damptett enn det ytre. Man kan heller ikke se bort fra byggeåret. Eldre hus er betydelig mer utette enn yngre.

 

[eddiw]

Det er valget av isoleringsmateriale som bestemmer hvor tett dampsperre du trenger. Materialer som mangler hygroskopiske egenskaper som f.eks. mineralull krever en tett dampsperre av plastfolie typen. Hygroskopiske isoleringsmaterialer som sagflis, kutterflis, cellulosefibre, lin etc. klarer seg med betydelig mindre damptette sjikt. Det er dog en gammel regel at det indre sjiktet skal være mer damptett enn det ytre. Man kan heller ikke se bort fra byggeår. Eldre hus er betydelig mer utette enn yngre.

Jeg har jo ingen isolasjon i taket mer enn noen form for stråhalm hva jeg har skjønt, sammen med noe dekke ut mot råsponten hva jeg har sett. 40-tallshus, pussfasade, med tilleggsisolasjon utenpå samt opplektet stående panel ytterst. Så jeg har vel i prinsippet to fasader (ikke jeg som har gjort det). Tilleggsisolasjonen er vanlig isolasjon av type steinull eller glassull tror jeg. Men ikke i skråtaket da, der har ingenting blitt gjort. Loftet er kutterflis og taket er et parallelltak med, som sagt, noen form for halmstrå eller noe. Halve taket har denne halmen og det som er opp mot loftet har bare råspont.

 

[Daniel 109]

Jeg er ikke enig med de som kategorisk sier nei. Det avhenger av hvordan man bygger. Jeg har lagt om taket på mitt gamle hus. Det eksisterende undertaket var sannsynligvis fra 1850tallet. Nå har jeg fuktsperre og utenpåliggende isolering.

 

[justusandersson]

Skal du (=eddiw) ikke bytte isolasjon i skråtaket er det ingen grunn til å sette dit noen dampsperre. Yttertaket mangler med sikkerhet luftspalte bak råsponten, noe som er en forutsetning for bruken av dampsperre.

 

[Daniel 109]

Hvordan tenkte du nå? Er det mangelfull ventilasjon er det enda viktigere at innendørs fuktighet ikke kommer ut i konstruksjonen.

 

[justusandersson]

Man bør ikke stenge inn organisk materiale mellom to diffusjonstette lag (dampsperre og undertakspapp). Alle 1,5 og 2,5 plans hus bygget før ca 1950 har skråtak med sagflisisolering eller noe lignende, uten luftspalte. Det er ingen ideell konstruksjon, men å utstyre den med dampsperre på undersiden gjør den katastrofal.