Jeg skrev billigere enn de fantasiprisene som var ovenfor...selvfølgelig kommer du ikke ned i samme priser som når du gjør det selv, men du får i stedet en trapp som garantert er laget i henhold til alle kunstens regler og fremfor alt med en betong som holder. Kontroller at du får betong med et VCT under 0,40.
rustfritt armering brukes visst. men kanskje ikke i en trapp hjemme
Bruksområder
Infraobjekter; broer, tunneler, parkeringsdekker m.m.
Marine miljøer; havneanlegg, kraftverksdammer m.m.
Kjemisk industri, prosessindustri, renseanlegg.
Produksjonsindustri og laboratoriemiljøer følsomme for magnetisk armering
Bruksområder
Infraobjekter; broer, tunneler, parkeringsdekker m.m.
Marine miljøer; havneanlegg, kraftverksdammer m.m.
Kjemisk industri, prosessindustri, renseanlegg.
Produksjonsindustri og laboratoriemiljøer følsomme for magnetisk armering
Vi bygger hvor mange P-hus som helst om året, vi bygger tunneler for banverket med mer, vi har t.o.m. bygget marine konstruksjoner for undervannsbruk samt i skvalpesoner ved havner, og det brukes aldri rustfri armering (derimot et annet stål enn standard B500). Det må til en ufattelig aggressiv miljø for at det skal brukes noe rustfri armering (vi snakker slakkarmering nå, det blir helt annerledes om vi snakker spennarmering). Derimot brukes det mye andre rustfrie detaljer i de miljøene du skriver ovenfor, men det er fordi det er detaljer som i så fall ikke skjules i betongen (sveisplater og slikt for å koble betongelementene). Det eneste jeg kan akseptere av ovenstående er om det ikke må finnes magnetisk armering...byggare henke skrev:
Det er klart at man kan bruke rustfri armering, men det gjøres aldri i praksis...
stemmer. for dyrt. forstår ikke hvorfor folk blir redde med litt rust angrep på armering.
jeg er jo faktisk bare snekker. ikke armerer.
hva tror du har de brukt rustfritt i kjernekraft anleggene?
jeg er jo faktisk bare snekker. ikke armerer.
hva tror du har de brukt rustfritt i kjernekraft anleggene?
Reaktorinneslutningen kan jeg ikke svare på, men i øvrige konstruksjoner er det ingen rustfri armering, det vet jeg (fordi jeg selv har vært med og laget deler av ringhals). Men jeg kan ikke se noen som helst grunn til hvorfor de skulle ha noe rustfri armering i reaktorinneslutningen. Det er ingen korrosjonsfølsom miljø. Det er betongen og atter betongen som er det viktige.byggare henke skrev:
Føles som om vi begynner å havne litt OT nå, eller hva?
---> Pinebar: Hvordan går det med deg? Støping i morgen eller? Jeg tar gjerne imot dine synspunkter på å bestille fra betongbil: om det blir stressende f.eks. eller andre positive/negative opplevelser.
---> Pinebar: Hvordan går det med deg? Støping i morgen eller? Jeg tar gjerne imot dine synspunkter på å bestille fra betongbil: om det blir stressende f.eks. eller andre positive/negative opplevelser.
Din form ser jo også kjempefin ut nå, knicklas!
Jo, vi støper i morgen. Jeg skal prøve å få tatt noen bilder også. Hva det blir for VCT på vår betong vet jeg ikke, men vi måtte velge litt løsere enn det Betongindustri egentlig anbefaler til trapper for at den skal kunne leveres med 9 m renne. (For renna er en forutsetning for at vi ikke skal måtte flytte all betongen til den ene trappen i trillebår.)
Jo, vi støper i morgen. Jeg skal prøve å få tatt noen bilder også. Hva det blir for VCT på vår betong vet jeg ikke, men vi måtte velge litt løsere enn det Betongindustri egentlig anbefaler til trapper for at den skal kunne leveres med 9 m renne. (For renna er en forutsetning for at vi ikke skal måtte flytte all betongen til den ene trappen i trillebår.)
Litt off-topic sånn på onsdagskvelden angående armeringen:
Betongen passiverer armeringen fordi det er et basisk miljø. Vanlig karbonstål ruster raskt i sure miljøer men ikke i det hele tatt i basiske. Derimot når betongen smuldrer opp, da ligger armeringen dårlig an. Den eneste grunnen til at man ikke har det i kjernekraftindustrien kan være at visse legeringselementer er litt vel aktiverbare og kan skade materialet. Derfor bør man nok velge en annen legering.. (men ikke av korrosjonshensyn).
Så. Fine trapper, blir fristet til å støpe en egen. Flere bilder!
Betongen passiverer armeringen fordi det er et basisk miljø. Vanlig karbonstål ruster raskt i sure miljøer men ikke i det hele tatt i basiske. Derimot når betongen smuldrer opp, da ligger armeringen dårlig an. Den eneste grunnen til at man ikke har det i kjernekraftindustrien kan være at visse legeringselementer er litt vel aktiverbare og kan skade materialet. Derfor bør man nok velge en annen legering.. (men ikke av korrosjonshensyn).
Så. Fine trapper, blir fristet til å støpe en egen. Flere bilder!
Her har jeg et par bilder av trappene våre vi har støpt. Det kan være lurt å ha en stabiliserende regel på midten siden formeverket ellers kan bue seg.
Første formen.
Her renoverte vi entrétrappen. Vi bilte bort deler av trappen og renoverte den deretter.
Andre formen:
Her bygde vi en terrasse med lecablokker og en solid dose betong...9 kubikk tror jeg.
Tredje formen:
Her støpte vi en støttemur og trapp i en støping. Formbygget tok sin lille stund, men sluttresultatet ble virkelig bra. Formen holdt og støpingen ble rett. Tror det gikk med ca 2 kubikk betong. Vi blandet selv.
Fjerde formen:
Nå har turen kommet til entrétrappen igjen (samme som Første formen). Trappen har vært for bratt, så jeg kom på å bygge om den....Øverste trinnet ble 3 cm dypere, neste trinn 6 cm og deretter 9, 12 osv... Nederst ble det helt nye trappetrinn.
Deretter havnet det skifer på trappen:
Første formen.
Her renoverte vi entrétrappen. Vi bilte bort deler av trappen og renoverte den deretter.
Andre formen:
Her bygde vi en terrasse med lecablokker og en solid dose betong...9 kubikk tror jeg.
Tredje formen:
Her støpte vi en støttemur og trapp i en støping. Formbygget tok sin lille stund, men sluttresultatet ble virkelig bra. Formen holdt og støpingen ble rett. Tror det gikk med ca 2 kubikk betong. Vi blandet selv.
Fjerde formen:
Nå har turen kommet til entrétrappen igjen (samme som Første formen). Trappen har vært for bratt, så jeg kom på å bygge om den....Øverste trinnet ble 3 cm dypere, neste trinn 6 cm og deretter 9, 12 osv... Nederst ble det helt nye trappetrinn.
Deretter havnet det skifer på trappen:
Sist redigert:
Åh, herlig med litt flere bilder - tusen takk Fasting65! 
Jeg har lenge drømt om å bygge en slik veranda som du har gjort, mure opp og støpe et gulv. Vårt hus er et funkis-hus fra -36 og da ville det jo være det absolutt peneste sammenlignet med terrassegulv. Hva kan man regne med for kostnad for å oppføre noe lignende? Finnes det noen annen forumtråd som behandler en slik verandabygging?
Jo, når formen er festet skal jeg komplettere med en regel midt på opptrinnet, som deretter forankres i en støtte lenger ut på plenen nedenfor trappen.
I dag kommer forhåpentligvis smijernsrekkverket sveises på plass, slik at disse så kan støpes inn i betongen nederst.
Jeg har lenge drømt om å bygge en slik veranda som du har gjort, mure opp og støpe et gulv. Vårt hus er et funkis-hus fra -36 og da ville det jo være det absolutt peneste sammenlignet med terrassegulv. Hva kan man regne med for kostnad for å oppføre noe lignende? Finnes det noen annen forumtråd som behandler en slik verandabygging?
Jo, når formen er festet skal jeg komplettere med en regel midt på opptrinnet, som deretter forankres i en støtte lenger ut på plenen nedenfor trappen.
I dag kommer forhåpentligvis smijernsrekkverket sveises på plass, slik at disse så kan støpes inn i betongen nederst.
Terrassen gikk på løpende regning. Jeg vet ikke hva som gikk av oss, men vi hadde bare bestemt oss for å lage terrassen. I ettertid vil jeg nok ikke regne ut den eksakte prisen, for det ble ganske dyrt trolig.
Jeg kan dog ta en kjapp overslagsberegning:
ca 2 pall leca = 96 x 19.90 = 2000
Et par kubikk betong til sålen håndblandet = 2000 ?
En balje betong ca 10.000
Masse armering = 5000 ?
35 kvm klinker á 300 kr + legging (jo, vi leide inn plattis der...) = 10500 + x kr
Skifer ovenpå murene = 2500
Vannsaging av hull i skifer = 1500
Pussing av murer inkl puss = 3000 ?
Arbeidskostnader = 10000 (lavt regnet sikkert)
Smijernsrekkverk = 25.000
72.000 pluss steinlegging... 8000 ?
Tja, skal vi gjette at vi landet rundt 80-100 tusen for å gi en pekepinn.
Oj, da har jeg "glemt" forskaling og grunnarbeidet...
Jeg kan dog ta en kjapp overslagsberegning:
ca 2 pall leca = 96 x 19.90 = 2000
Et par kubikk betong til sålen håndblandet = 2000 ?
En balje betong ca 10.000
Masse armering = 5000 ?
35 kvm klinker á 300 kr + legging (jo, vi leide inn plattis der...) = 10500 + x kr
Skifer ovenpå murene = 2500
Vannsaging av hull i skifer = 1500
Pussing av murer inkl puss = 3000 ?
Arbeidskostnader = 10000 (lavt regnet sikkert)
Smijernsrekkverk = 25.000
72.000 pluss steinlegging... 8000 ?
Tja, skal vi gjette at vi landet rundt 80-100 tusen for å gi en pekepinn.
Oj, da har jeg "glemt" forskaling og grunnarbeidet...
VCT trenger ikke å påvirke flyteklassen på betongen...men det høres ut som om du får en betong som ikke er i nærheten av å klare kravene, dessverre. Hvis det er tilfellet..hva du enn gjør, TØSALTE ALDRI trappen.pinebar skrev:
Sist redigert:
---> Fasting65: Ouch!!! Det hørtes saftig ut! Man får vel nøye seg med kjedelig trallvirke ser det ut som…!
---> jhenrikj: Har jeg forstått dette riktig - VCT angir kvaliteten på betongen? Men trenger ikke påvirke flyteklassen? Om nå ikke engang "pinebar" vet hvilken VCT han kommer til å få - hvordan vet da du at han antagelig får en betong som ligger langt fra kravene? Og hvilke er kravene du nevner? Min opprinnelige trapp som ble støpt i 1936 med (antatt) dårligere betong klarte seg i 74 år - jeg er fornøyd om den nye klarer samme levetid, og uten tøsalt denne gangen håper jeg på litt til…
---> jhenrikj: Har jeg forstått dette riktig - VCT angir kvaliteten på betongen? Men trenger ikke påvirke flyteklassen? Om nå ikke engang "pinebar" vet hvilken VCT han kommer til å få - hvordan vet da du at han antagelig får en betong som ligger langt fra kravene? Og hvilke er kravene du nevner? Min opprinnelige trapp som ble støpt i 1936 med (antatt) dårligere betong klarte seg i 74 år - jeg er fornøyd om den nye klarer samme levetid, og uten tøsalt denne gangen håper jeg på litt til…
Ja, nå har vi støpt, og det gikk vel bra tror jeg, men det var slitsomt.
Betongbilen kom like før 14, og vi var ferdige klokka 21:30. Mange steg var det å jevne ut.
Vår betong het GDS-BETONG C32/40 16 S3 - S4 LU VCT0,45 - S3.
Om det var bra eller dårlig, rett eller feil, viser seg vel ikke før etter noen år antar jeg.
Den fungerte i alle fall bra å arbeide med og ble pent værende i formene mens vi holdt på.
Litt observasjoner:
Det hadde vært bedre å ha doble sett av alle verktøy når man lager to trapper, da hadde det gått raskere.
Formene fungerte. Men våre forsterkningsbord på trinnene var litt i veien når man skulle arbeide med trinnenes overflater. Vi prøvde å fjerne en og innså raskt at de trengs for at formen skal holde formen.
Det hadde vært bedre å få betongen direkte på morgenen, for det rakk å bli mørkt før vi var ferdige. (Men det kunne vi ikke påvirke.)
Jeg kunne tenke meg at vår betong var noe for løs for knicklas vognstykkene. Men som sagt, om vi hadde avstått renna, kunne vi ha fått seigere betong.
Og til slutt - hadde jeg kunnet finne en håndverker som kunne se meg i øynene og si at han kan dette, og som kunne gi gode referanser, ville han fått gjøre det. Men vi fant ingen. Og det som står i denne tråden antyder jo også at både håndverk og kvaliteten på betongen varierer en hel del selv hos dem som kaller seg proffer. Så var det også når vi snakket med våre naboer som har fått trapper bygget. Ingen ville anbefale sine håndverkere, og en hadde blitt tvunget til å få sine håndverkere til å pigge bort, gjøre om og gjøre rett.
Så nå får vel fremtiden vise om våre trapper ble bra eller ikke.
Betongbilen kom like før 14, og vi var ferdige klokka 21:30. Mange steg var det å jevne ut.
Vår betong het GDS-BETONG C32/40 16 S3 - S4 LU VCT0,45 - S3.
Om det var bra eller dårlig, rett eller feil, viser seg vel ikke før etter noen år antar jeg.
Den fungerte i alle fall bra å arbeide med og ble pent værende i formene mens vi holdt på.
Litt observasjoner:
Det hadde vært bedre å ha doble sett av alle verktøy når man lager to trapper, da hadde det gått raskere.
Formene fungerte. Men våre forsterkningsbord på trinnene var litt i veien når man skulle arbeide med trinnenes overflater. Vi prøvde å fjerne en og innså raskt at de trengs for at formen skal holde formen.
Det hadde vært bedre å få betongen direkte på morgenen, for det rakk å bli mørkt før vi var ferdige. (Men det kunne vi ikke påvirke.)
Jeg kunne tenke meg at vår betong var noe for løs for knicklas vognstykkene. Men som sagt, om vi hadde avstått renna, kunne vi ha fått seigere betong.
Og til slutt - hadde jeg kunnet finne en håndverker som kunne se meg i øynene og si at han kan dette, og som kunne gi gode referanser, ville han fått gjøre det. Men vi fant ingen. Og det som står i denne tråden antyder jo også at både håndverk og kvaliteten på betongen varierer en hel del selv hos dem som kaller seg proffer. Så var det også når vi snakket med våre naboer som har fått trapper bygget. Ingen ville anbefale sine håndverkere, og en hadde blitt tvunget til å få sine håndverkere til å pigge bort, gjøre om og gjøre rett.
Så nå får vel fremtiden vise om våre trapper ble bra eller ikke.