Flisby som vi vurderer å kjøpe belegningsstein fra anbefaler at man legger naturstein som er ca. 6 cm tykk på flater der man skal kjøre bil, i stedet for den vanlige som er rundt 3 cm.
Vi har dessverre hengt oss opp i en type sandstein som bare finnes i 3 cm, så spørsmålet er hvor bra den ville holde, hva skjer hvis den ikke holder?
Flisbys løsning er at man støper betong under, noe som er et ekstra prosjekt og en ekstrakostnad.
Dette er i sørvestlige Skåne, altså Sveriges mildeste klima, grunnen er sand som drenerer godt (om det er relevant).
Takk på forhånd for svar og hjelp.
Vi har dessverre hengt oss opp i en type sandstein som bare finnes i 3 cm, så spørsmålet er hvor bra den ville holde, hva skjer hvis den ikke holder?
Flisbys løsning er at man støper betong under, noe som er et ekstra prosjekt og en ekstrakostnad.
Dette er i sørvestlige Skåne, altså Sveriges mildeste klima, grunnen er sand som drenerer godt (om det er relevant).
Takk på forhånd for svar og hjelp.
Man kan jo sette stenen i betong i stedet for pakket steinmel. Det blir så klart dyrere, men ingen kjempestor kostnad. Altså ut med et armeringsnett og så en blaff med betong under stenen før setting.
Du kan jo ta sjansen om du kjøper et dusin ekstra steiner og gjør et godt forarbeid.
Du kan jo ta sjansen om du kjøper et dusin ekstra steiner og gjør et godt forarbeid.
3 cm stein lagt på "vanlig" måte er ikke farbar for bil. Og da sprekker steinene når man kjører på dem, noe som ikke ser pent ut og dere vil sannsynligvis uansett ønske/trenge å legge om innkjørselen på en eller annen måte, noe som koster mer penger.....
Sist redigert:
3 cm sandstein vil ikke holde. Tenk også på at en garasjeplan også skal tåle punktlaster fra jekken f.eks.
Er det ikke risiko for frostsprengning over tid hvis man støper og legger plater i betongen? Gamle betongtrapper med steinplater på kan jo ha slike problemer.
Man bør nok holde seg til anbefalinger om kjørbare plater hvis man vil ha en parkeringsplass eller garasjeoppkjørsel som holder.
Man bør nok holde seg til anbefalinger om kjørbare plater hvis man vil ha en parkeringsplass eller garasjeoppkjørsel som holder.
Moderator
· Stockholm
· 57 848 innlegg
Jeg har lagt 30mm granittplater på en betongplate. Det er ikke for bil, men gangvei til entrétrappen fra gaten. Grunnen under har en del leire, og jeg vil være sikker på at det ikke blir setninger.
Jeg støpte en 100mm betongplate på en seng av 0-16mm knust stein, 100mm drenerende pukk, 100mm isopor, for å unngå telehiv.
Jeg angrer litt på isoporen, den isolerer slik at platen blir kaldere raskere når det er kaldt. Det blir noen ganger blankis akkurat der man skal gå, selv om platene ved siden av, som er vanlig markstein lagt på vanlig måte, har "sommerføre".
Jeg satte granitten med Ardex lim for naturstein utendørs. Og Ardex fugemasse for utendørs.
Alt ser fortsatt ut som nytt etter 6 år.
Hadde jeg hatt det som kjørbar innkjørsel, ville jeg nok lagt et tykkere bærelag under, og kanskje for sikkerhets skyld støpt litt tykkere også. Er det en lang innkjørsel ville jeg kanskje også konsultert noen, om man bør seksjonere den opp med mykfuge mellom.
Jeg støpte en 100mm betongplate på en seng av 0-16mm knust stein, 100mm drenerende pukk, 100mm isopor, for å unngå telehiv.
Jeg angrer litt på isoporen, den isolerer slik at platen blir kaldere raskere når det er kaldt. Det blir noen ganger blankis akkurat der man skal gå, selv om platene ved siden av, som er vanlig markstein lagt på vanlig måte, har "sommerføre".
Jeg satte granitten med Ardex lim for naturstein utendørs. Og Ardex fugemasse for utendørs.
Alt ser fortsatt ut som nytt etter 6 år.
Hadde jeg hatt det som kjørbar innkjørsel, ville jeg nok lagt et tykkere bærelag under, og kanskje for sikkerhets skyld støpt litt tykkere også. Er det en lang innkjørsel ville jeg kanskje også konsultert noen, om man bør seksjonere den opp med mykfuge mellom.
Sist redigert:
Når man støper smale og lange betongplater utendørs for gangveier etc., bør man regne med at de sprekker før eller siden.
For å unngå at betongplaten sprekker ukontrollert, pleier man å sage spor tvers over betongplaten slik at man kan kontrollere hvor den sprekker. Sporene trenger ikke gå rett gjennom hele betongplaten, men det holder at man sager sporene ca. 0,5-1 cm dype (avhengig av hvor tykk platen er. En tynnere plate krever mindre dype spor).
Skal man deretter legge fliser oppå den støpte platen, sager man sporene slik at de matcher skjøtene mellom flisene. Når det så sprekker, sprekker forhåpentligvis ikke flisene, men sprekken havner i skjøten mellom flisene slik at det knapt synes.
Men hvis man støper en stor rektangulær betongplate for f.eks. en innkjørsel, kan man gjøre den tykk, og med riktig materiale under trenger den ikke sprekke. Så enten støper man en billigere og tynnere plate og forbereder på at den kan sprekke, eller så lager man en tykk og dyr plate som forhåpentligvis ikke sprekker.
Proffene som støper gangveier og innkjørsler pleier å kjøre den tynnere varianten og sage spor for å få en kontrollert sprekkdannelse.
For å unngå at betongplaten sprekker ukontrollert, pleier man å sage spor tvers over betongplaten slik at man kan kontrollere hvor den sprekker. Sporene trenger ikke gå rett gjennom hele betongplaten, men det holder at man sager sporene ca. 0,5-1 cm dype (avhengig av hvor tykk platen er. En tynnere plate krever mindre dype spor).
Skal man deretter legge fliser oppå den støpte platen, sager man sporene slik at de matcher skjøtene mellom flisene. Når det så sprekker, sprekker forhåpentligvis ikke flisene, men sprekken havner i skjøten mellom flisene slik at det knapt synes.
Men hvis man støper en stor rektangulær betongplate for f.eks. en innkjørsel, kan man gjøre den tykk, og med riktig materiale under trenger den ikke sprekke. Så enten støper man en billigere og tynnere plate og forbereder på at den kan sprekke, eller så lager man en tykk og dyr plate som forhåpentligvis ikke sprekker.
Proffene som støper gangveier og innkjørsler pleier å kjøre den tynnere varianten og sage spor for å få en kontrollert sprekkdannelse.