Stålbjelke 9m spennvidde?

[bossespecial]

Ja, nettopp, det var tenkt at stolpene skal stå innenfor. En grunn til å ha de andre ytterst i hjørnene er vel for å få til et tynt "møtested" til den andre glassdelen på den ene sideveggen. En annen er kanskje at glassdelen bør ha stolper og bæringen ovenfor som støtte? Men det finnes kanskje egentlig ingen rimelig grunn?

Det er min konstruktør som holder på å beregne dette, men som har hoppet litt frem og tilbake, så jeg ville gjerne få litt andre meninger/ideer fra alle kloke her.

Er det viktig at møtet mellom glassene i hjørnet er smalt, kan du legge en bjelke over den korte delen og bruke denne som en ”avvekslingsbjelke” for å nå søylen ute i hjørnet. Da lastvirkningene på denne bjelken er små, kan det kanskje til og med holde med bygningsvirke. Deretter legger du de tre øvrige søylene i samme linje og hovedbjelken oppå disse.

 

[justusandersson]

Det kan bli en penere løsning om også hjørnestolpene er trukket litt inn fra fasaden. Innvendig skjules selve hjørnet mindre. Utenfra oppleves det som at balkongen svever. Ved en så fremtredende utbygging er designen, ikke minst detaljene, veldig viktig. Forskjellen mellom eleganse og klossethet kan være liten fra et teknisk synspunkt, men stor fra et visuelt.

 

[attefall]

Hei igjen,

Har nå fått konstruksjonstegninger levert. Det ble en HEB240 som hviler på to HEA120 stolper i hjørnene.
Hva tror dere om denne konstruksjonen? Selv funderer jeg på om man kunne komme litt ned i tykkelse (og få 240 i takhøyde) om man også velger stål for bjelkene. Hva kunne tenkes å tilsvare 56x225, IPE120?

 

[bossespecial]

Jeg ser at det ikke ble noen inntrukne stålstolper? Det er veldig store dimensjoner og lange spennvidder i alle retninger. Spontant er følelsen at denne løsningen ikke er helt optimal. Svaiende bjelkelag og risiko for klemmende glasspartier. Lurer i tillegg på hvordan utbyggingen stabiliseres, et spørsmål du bør ta opp med konstruktøren. Det mangler i tillegg en armeringstegning, spesielt viktig da stolpene står så langt ute i hjørnene. Hvordan går takfallet? Med nåværende takkonstruksjon ville det være hensiktsmessig å bytte ut til stålbjelker, kanskje også bytte ut det meste til uorganisk materiale. Som det er nå bygges det inn tre i en veldig fukttett konstruksjon.

 

[attefall]

Jeg ser at det ikke ble noen inntrukne stålsøyler? Det er veldig store dimensjoner og lange spenn i alle retninger.
Spontant er følelsen at denne løsningen ikke er helt ideell. Vinglete bjelkelag og risiko for klemte glasspartier. Lurer også på hvordan utvidelsen stabiliseres, et spørsmål du bør ta opp med konstruktøren. Det mangler dessuten armeringstegning, spesielt viktig når søylene står så langt ute i hjørnene. Hvordan går takfallet?
Med den nåværende takkonstruksjonen ville det være hensiktsmessig å bytte ut til stålbjelker, kanskje også bytte ut det meste til uorganisk materiale. Som det er nå bygges det inn tre i en veldig fukttett konstruksjon.

Nei, det ble jo ikke det... Gikk fra å ha to søyler med bjelkelinje i stål, til at det ikke går å ha den spennvidden, til to ekstra inntrukne søyler med bjelkelinje i stål, til at det ikke går å ha inntrukne søyler og nå tilbake til dette.
Flere av dine spørsmål er noe jeg også funderer over, men jeg er tvilende til at min konstruktør kan svare på dem. Mildt sagt har samarbeidet med konstruktøren ikke fungert helt, og jeg funderer nå på hvordan jeg skal gå videre med dette.

 

[attefall]

Her var det forresten litt mer detaljer om forankring av søyler iallfall.

 

[attefall]

Jeg skal prøve å koble inn en annen konstruktør, men har noen lyst til å brainstorme litt om hva man kunne tenke seg å erstatte 56x225-bjelkene med? IPE120?

 

[bossespecial]

Nei, det ble jo ikke det... Gikk fra å ha to søyler med bjelke i stål, til at det ikke går å ha den spennvidden, til to ekstra inntrekkte søyler med bjelke i stål, til at det ikke går å ha inntrekkte søyler og nå tilbake til dette. Flere av dine spørsmål er noe jeg også funderer over, men tvilsom til at min konstruktør kan svare på. Mildt sagt har samarbeidet med konstruktøren ikke riktig fungert, og jeg funderer nå på hvordan jeg skal gå videre med dette.

Det var leit å høre. Jeg forstår at det vekker funderinger, vår input antar jeg også bidrar til spørsmålstegn antar jeg Er det en fastpris dere har avtalt, i så fall kanskje dette også bidrar til at samarbeidet er litt vanskelig? Hva har dere avtalt om vedrørende omfang? Det er mye å ønske av tegneunderlaget, mye ser nesten innlimt ut i pdf-en. Litt småfeil, for eksempel så er det ulik dimensjon på bjelken i husgavlen på ulike tegninger, diffspärr i vegg men ikke i tak, takfall mangler. Drar du inn bjelken innenfor glasspartier så blir du kvitt den enorme kuldebroen som er i dag, noe som også er en fuktighetsrisiko da det er en risiko for kondens. Stabiliteten må han kunne forklare på noen måte ellers oppfyller han ikke EKS. Hvordan man skal gå videre avhenger av hva som er avtalt. Uansett hva som er avtalt synes jeg nok at produktet i hvert fall skal oppfylle normen. Har du fått noen konstruksjonsdokumentasjon?

 

[richardtenggren]

Du kan sammenligne bøyemotstanden mellom de ulike bjelkene, vær oppmerksom på at e-modulene skiller seg markant for de ulike materialene.

 

[attefall]

Det var kjedelig å høre. Jeg forstår at det vekker spørsmål, vår input antar jeg også bidrar til spørsmålstegn antar jeg
Er det en fastpris dere har avtalt, i så fall kanskje dette også bidrar til at samarbeidet er litt vanskelig? Hva har dere avtalt når det gjelder omfang? Det er mye å ønske av tegningsunderlaget, mye ser nesten innlimt ut i pdf:en. Litt småfeil, for eksempel så er det forskjellige dimensjoner på bjelken i husgavlen på forskjellige tegninger, fuktsperre i vegg men ikke i tak, takfall mangler. Trekker du inn bjelken innenfor glasspartiene så blir du kvitt den enorme kuldebroen som er der i dag, noe som også er en fuktighetsrisiko da det er fare for kondens. Stabiliteten må han kunne forklare på en eller annen måte, ellers oppfyller han ikke EKS.
Hvordan man skal gå videre avhenger av hva som er avtalt. Uansett hva som er avtalt synes jeg likevel at produktet i det minste skal oppfylle normen. Har du fått noen konstruksjonsdokumentasjon?

Det er en fastprisavtale, så jo det har nok absolutt med saken å gjøre. Hadde vel min bekymring før, men trodde i hvert fall at noen form for dialog skulle fungere. Dessuten var det tenkt at konstruktøren skulle kunne komme inn allerede i planleggingsfasen og ikke etter at arkitekttegningene er ferdige. Skal sjekke avtalen mer nøye, men den virker mest å handle om et OK fra kommunen og revisjoner for å oppnå det.
Skal ta dine synspunkter i betraktning, og be om denne informasjonen. Konstruksjonsdokumentasjonen skal bli klar neste uke er det sagt.

 

[attefall]

Du kan sammenligne bøyningsmotstandsmoment mellom de forskjellige bjelkene, vær oppmerksom på at E-modulene skiller seg markant for de forskjellige materialene.

Ok, skal prøve å sette meg inn i det litt. Har egentlig lett for matte, men det var lenge siden man "studerte". En eksempelutregning hadde vært flott, så kan jeg så tukle litt med de forskjellige variablene

 

[richardtenggren]

Ok, skal prøve å sette meg inn i det litt. Har egentlig lett for matte, men det var lenge siden man "studerte". En eksempeleksjon hadde jo vært topp, så kan jeg så smått rote litt i de ulike variablene

Jeg tror jeg har hjulpet noen her tidligere med en lignende sak, skal se om jeg finner et tidligere innlegg. @bossespecial har jeg for meg sett gjort lignende eksempler her også

 

[justusandersson]

Limtre 56x225 tilsvarer av stivhetssynspunkt IPE 120 og HEA 100.

Jeg synes ikke at konstruksjonen er OK av bl.a. følgende grunner: 1) Selv en HEB bjelke gir for stor nedbøyning i dette tilfellet (ca. 30 mm) som er for mye i forbindelse med skyvevinduer. 2) Stålbjelke og -pilar i fasaden gir unødvendige problemer med kuldebroer og bevegelser i materialet. 3) Konstruksjonen av balkongdekke med underlagspapp som tettesjikt, mangel på fall, lekter 45x45 mm på tvers av hva som burde være gulvets helning samt fravær av fuktsperre (som finnes i veggene). Dette er ikke en profesjonell innsats.

Plankmålene gir for store spennvidder med konvensjonelle løsninger. Det er en utfordring å få et balkonggulv i denne størrelsen tett over tid. Uorganiske materialer i vegger og dekker tror jeg er en sikrere løsning.

 

[attefall]

Limtre 56x225 tilsvares fra stivhetssynspunkt av IPE 120 og HEA 100.

Jeg synes ikke at konstruksjonen er OK av bl.a. følgende grunner: 1) Selv en HEB bjelke gir for stor nedbøyning i dette tilfellet (ca 30 mm) hvilket er for mye i forbindelse med skyvevinduer. 2) Stålbjelke og -søyle i fasaden gir unødvendige problemer med kuldebroer og bevegelser i materialet. 3) Konstruksjonen av balkongdekke med underlagspapp som tettesjikt, fravær av fall, lekter 45x45 mm på tvers av det som burde være gulvets helling samt fravær av diff sperre (som finnes i veggene). Dette er ikke en profesjonell innsats.

Planmålene gir for store spennvidder med konvensjonelle løsninger. Det er en utfordring å få et balkonggulv i denne størrelsen tett over tid. Uorganiske materialer i vegger og dekker tror jeg er en sikrere løsning.

Limtre 56x225 tilsvares fra stivhetssynspunkt av IPE 120 og HEA 100.

Jeg synes ikke at konstruksjonen er OK av bl.a. følgende grunner: 1) Selv en HEB bjelke gir for stor nedbøyning i dette tilfellet (ca 30 mm) hvilket er for mye i forbindelse med skyvevinduer. 2) Stålbjelke og -søyle i fasaden gir unødvendige problemer med kuldebroer og bevegelser i materialet. 3) Konstruksjonen av balkongdekke med underlagspapp som tettesjikt, fravær av fall, lekter 45x45 mm på tvers av det som burde være gulvets helling samt fravær av diff sperre (som finnes i veggene). Dette er ikke en profesjonell innsats.

Planmålene gir for store spennvidder med konvensjonelle løsninger. Det er en utfordring å få et balkonggulv i denne størrelsen tett over tid. Uorganiske materialer i vegger og dekker tror jeg er en sikrere løsning.

Takk for alle meget gode bemerkninger. Jeg tar det med meg.
Det er mange punkter som må endres, og jeg forstår at det blir vanskelig å konkretisere alt, men jeg er nysgjerrig, har du noe eksempel på hvordan vegg- og takkonstruksjoner helt uten organiske materialer pleier å se ut? Hva har man f.eks. i stedet for underlagsspont?

 

[justusandersson]

Uorganiske veggkonstruksjoner er f.eks. murt med leca (isoblokk) eller hulltegl. Det finnes tysk hulltegl som er suverent. Balkonggulvet kan med fordel være en betongkonstruksjon av en eller annen form. Lettklinkerbetong eller lettbetong. Bygger du opp et trebjelkelag bør underlagssponten være ventilert på undersiden. Passer dessuten dårlig sammen med dårlig helling.