Det skjer oftere enn jeg liker at jeg får spørsmål via PM.
Det fratar spørsmålsstilleren input fra alle andre kunnskapsrike, og det fratar alle som selv lurer på det samme muligheten til å lese spørsmålene og svarene. Litt frekt å be om gratis konsulentjeneste uten å dele med hele forumet.
Derfor vil jeg publisere spørsmålene og svarene her, forutsatt at jeg ikke kan se noen grunn til å la være. Grunnene kan være at spørsmålsstilleren ut fra sammenhengen er lett å identifisere.
Tråden kan gjerne være allmenn. Andre som får interessante spørsmål via PM, kan gjerne ta seg friheten til å publisere her.
Noen regler.
Ingen tagging av spørsmålsstilleren med mindre denne selv går inn og kommenterer. Grunnen til PM kan være et ønske om å forbli anonym, selv når det gjelder et nick på internett. For min del kan det være at jeg har brukt samme nick overalt i årtier, og i visse sammenhenger har jeg diskutert sensitive saker som berører andre personer. Slike ting mener jeg at alle bør respektere.
Leste i flere tråder at du ser ut til å ha veldig god oversikt over hvordan man lager dører. Jeg ville vært takknemlig for svar på mine funderinger. Det er nemlig slik at jeg holder på med å lage en garasjeport som består av 2 dørblad til garasjen min, det er en pardør/port der hvert dørblad er 1,6x3,2m. Jeg har bygd rammen av stål og tanken er å isolere med cellplast. Hvert dørblad består av 2 stålrammer med 50mm luftspalte mellom. Dørbladene er totalt 100mm tykke for tanken var å fylle med cellplast som er 100mm. Inn- og utsiden skal dekkes med kryssfiner er tanken. Noen ting som jeg har begynt å lure på og gjerne vil ha input på før jeg fester kryssfiner og isolasjon.
× Det jeg ble usikker på nå er om man burde hatt en luftspalte mellom plate og cellplast? Nå kommer kryssfiner til å ligge tett mot cellplasten. Tenker at det nå kan bli risiko med fukt/kondens om det ikke finnes noen lufte mulighet?
× Pleier man å sette vindsperre/dampbarriere på dører slik man gjør i vegger?
× Pleier man på noen måte å ventilere en dør? Gjennom hull eller ventiler på innsiden?
Hei Xxxxx
Hvis jeg forstår deg riktig, tenker du å ha to åpne rammer med ca 100mm utvendig tykkelse. Enten rør eller vinkler i henhold til skisse. Hvis du sveiser sammen rammene med korte biter av flatjern som jeg har tegnet med rødt i skissen. Da blir hele boksen så stiv at ingen finér klarer å bøye den, selv om den er klissvåt på den ene siden og tørr på den andre.
Du må selvfølgelig bruke vannfast kryssfiner (advarer mot såkalt formkryssfiner fra trelastforretninger. Ikke vannfast). Nå er 100mm uvanlig mye. Blir til og med 124mm med 12mm kryssfiner på hver side. Men jeg tror likevel at varmen meget godt klarer å presse eventuell fuktighet gjennom døren uten luftspalte eller fuktbarriere. Dører med total tykkelse under 90mm (så langt strekker seg min erfaring) får ikke problemer med fukt på den måten.
Den måten som fukt kan forårsake problemer er at utsiden blir fuktigere enn innsiden, og at dører dermed bøyes innover oppe og nede. Den bøyningen trenger du ikke bekymre deg om hvis rammene dine er tilstrekkelig avstivet.
Forskriftene i anbudsgrunnlaget tvinger meg ofte til å bruke ekstremt dyr kryssfiner med fuktbarriere av aluminiumsplate. Har i all min erfaring ikke merket at det er noen forskjell i bøyning sammenlignet med dører uten fuktbarriere. Begge bøyer seg noen mm. Wbp-limt finsk bjørkekryssfiner er det som har fungert best for meg, både når det gjelder funksjon og økonomi, på malte dører. Slike finnes i de formatene du trenger.
Oppsummert er min anbefaling, forutsatt rigid stålkonstruksjon, at du verken trenger luftspalte eller fuktbarriere. Det er store flater. En hel kryssfiner på den flaten kan altså bule seg. Det vil ikke påvirke funksjonen, men ser stygt ut. Dessuten blir så store flater svake. Legg inn gjennomgående trelekter i isoporen som er skrudd/limt mot kryssfiner på begge sider, så ordner det seg.
Ikke glem klosser for låsene... eller så sveiser du både lås og hengsler.
Endelig.
Foretrekker at du stiller spørsmål i en tråd i stedet for i PM.
To grunner.
Forumet har mange kunnskapsrike medlemmer. Min mening baserer seg på nettopp mine erfaringer, og jeg kan svært godt lide av tunnelsyn. En fordel med meg er kanskje at jeg bare skriver ut fra mine erfaringer og dermed ikke er en megafon for dogmatiske forestillinger.
Grunn nummer to.
Svarene på slike spørsmål har en allmenn interesse. Flere vil vite hva du spør om.
Hei!
Jeg skal gi meg i kast med å bygge en 30-talls trapp i vårt 30-tallshus i Oslo. Handy som få - men 30-talls trapper har jeg aldri bygget...
Lar en ekstern ekspert tegne og lage 1:1 tegning. Trenger deretter å finne emne og bygge i henhold til 30-talls teknikk... som du ser ut til å ha god kunnskap om!? Takk for tips!
Kan jeg spørre deg underveis?
Tegningen trenger emnetykkelse - så jeg må allerede nå forstå dette. Tips om hvor jeg finner limtre? Dimensjon (U trapp, sjakten er 850x1950, ganske smal altså)
Xxxx
Svarte...
Det går bra å stille spørsmål. Gjør det gjerne i en tråd så alle kan lese. Spørsmål om byggeteknikk har alltid en allmenn interesse. Tagg ved å skrive @findus42 i teksten så får jeg samme notifikasjon som om jeg får en melding.
30-tallet er et vidt begrep. Modent 20-tall typ Jugend blandet med veldig tradisjonell teknikk. 30-talls funkis må ikke glemmes. Se Carl Malmsten. Avhengig av plassering og avhengig av hvilket hus så kan emnetykkelsen være hva som helst fra 27mm (ganske typisk i enklere trapper) og oppover.
Legg opp en tråd i delforumet møbelsnekring eller byggeteknikk. Gjerne noen bilder så det går an å få et inntrykk av miljøet. Har du flaks tenner flere medlemmer, og du får en diskusjon som kan gi deg mye.
Holder på med en rett enkel trapp for en kunde og siden det er min første trapp har jeg litt spørsmål. Jeg så i en tråd at du foreslo at man bomberte opptrinnet litt slik at de støtter mest i midten av inntrinnene, og det hørtes rimelig ut, så det tenkte jeg å gjøre. Mitt problem nå er at jeg trolig har frest vangen litt vel tett, så hvert trinn går inn på den ene siden, men det er vanskelig å få på den andre vangen der alle fugene må passe samtidig.
Jeg har frest et spor i hvert inntrinn hvor opptrinnet passer inn, og jeg hadde tenkt å lime hvert inntrinn sammen med sitt opptrinn på baksiden slik at det blir færre enheter å passe sammen. Så langt har jeg ikke kommet enda, så jeg begynte med å tørre å passe alt, og det føles vanskelig, for ikke å si umulig, å få det sammen som det er nå.
Forslag, tips og rene tilrettevisninger mottas gjerne! Ha det bra!
/Xxxx
Svarte:
Kan selvfølgelig bare si hvordan jeg pleier å gjøre det. Det kan i enkelte tilfeller avvike fra det allment aksepterte. Vis vedlegget 527861
Jeg freser bare inn inntrinnene i vangen.
Jeg avfaset bare på oversiden.
Jeg setter sammen hele trappen uten lim.
Hver trinn fester jeg ved å skråne nedenfra med spiker eller skrue i vangen. Det blir i prinsippet usynlig.
Når trappen er montert, monterer jeg opptrinnene.
Presser dem opp stumt i spor ved forkanten på inntrinnet over og skrur/spikrer mot bakkanten av inntrinnet under. Lim kan brukes mot det nedre, men er ikke strengt nødvendig. Oppover er lim uegnet.
Trinnenes tapper skal gå inn uten å slark, men ikke unødvendig stramt. Tanken med å ikke lime er at enkelte bevegelser skal tillates under belastning. Det blir bevegelser uansett, og tanken er å tillate dem på en måte slik at ikke vangen må følge med. Hvert trinn som har rom for å fjære bør kunne gjøre det uten at bevegelsen sprer seg videre.
Jeg forstår din tanke med færre deler hvis opptrinnet er limt på inntrinnet. Men min erfaring er at bitene blir mer umedgjørlige hvis de er større og med utstrekning i tre dimensjoner. Det må være plass for at alle trinn skal kunne settes sammen med vangene.
Dermed vil ikke opptrinnene sitte stumt mot trinnet over. 1mm plass blir 1mm fjæring akkurat der man ikke vil ha den. Det er altså ikke kompatibelt med tradisjonell oppbygging av trappen.
Jeg kommer unna med å montere opptrinnene på min måte ved at de ligger mellom vangen uten å være frest inn. Hvis du allerede har frest inn opptrinnene, da er det litt for sent å endre det. Hva du kan gjøre i det tilfelle er å frese gjennom nedover slik at de fortsatt kan ettermonteres.
Håper jeg har skrevet noe som du har nytte av.
Jeg skriver på Byggahus for å spre innsikten til flere. Synes derfor at det er hyggeligere om spørsmålene stilles i tråder som alle kan lese. Kommer til å rense bort det som identifiserer og legge ut.
Mvh Findus
PS. Tagger forumets virkelige trappeekspert @Immobil DS.
Takk for svar. Jeg tror du har rett i at det blir enda vanskeligere å få sammen delene om jeg limer dem på forhånd - dessuten mister jeg jo den der passformen som jeg tenkte å utnytte for å redusere fleksingen. Men det føles litt uelegant med skruer akkurat der mellom sette- og trinn. Underdelen av trappen vil nemlig være delvis synlig, så å frese ned hvert trinn i vangene ser jo ikke så pent ut og dessuten reduserer det holdfastheten...?
Hadde tenkt å feste trinnene med skruer gjennom vangen, men har tenkt på om det i kombinasjon med at jeg nå må frese hullene med visst spillerom for å få sammen trappen, kan gi opphav til knirk. Hvordan fungerer det med din metode å skru/spikre trinnene oppover i vangen? Det høres litt ut som man tvinger trinnene oppover hvoretter de deretter trykkes nedover når man går i trappen.
Trappen (som er i furu) skal males, så egentlig vil vel malingen stjele ytterligere plass i de utfreste monteringshullene - denne fornikringen er kanskje ikke så dum... XXX
Hei
Svarar her da jeg ikke vil brukes som gratiskonsulent om ikke alle kan lese.
Måten å lage trapper har endret seg en del. Skal forsøke å forklare hva som skiller seg og hvorfor man må velge vei.
Litt trappemekanikk.
Først direkte svar på ditt spørsmål om hvordan skråspikingen går til.
Spikene/skruene dras inn skrått/oppover lengst inne i hjørnet. Formålet er ikke å stumlåse trinnet. Tvert imot så medfører metoden at trinnet kan flekse litt.
Figur A
Med den metoden som du tenkte bruke. Å skru rett inn i trinnet gjennom vangstykket. Da er tanken å gjøre alt så stumt og hardt sammensatt så at intet treverk noensinne vil gnisses mot annet treverk.
Figur B
Med min metode skal alt kunne bevege seg.
Figur A
Om trinnene er stumt montert i vangen så de ikke kan bevege seg i det hele tatt (teoretisk resonnement). Hvis trinnet da er lastet så det bøyer seg. Da vil vangstykket være tvunget til å følge med i svikten. Se de røde pilene og den overdrevne bøyningen.
Figur B
Om trinnet ikke er stumt montert vil tappene liksom gli litt ut og inn hvis trinnet belastes så det bøyer seg.
Figur A
Trappebygging i henhold til figur A forutsetter at man er helt sikker på at lim og skruer holder for hvilke påkjenninger som helst, og at tre kan limes mot tre i hvilken fiberretning som helst. I en trapp ligger treverket i alle mulige retninger. Det er meget mulig at jeg er pessimist når det gjelder sammenføyninger av deler i tre i kompliserte strukturer som utsettes for punktbelastninger. Teoretisk så kunne man tenke seg å øke tykkelsen på trinnene til de knapt bøyer seg i det hele tatt, og redusere dimensjonen på vangstykket så det bøyer seg lettere og dermed reduserer belastningen på selve innfestingen av trinnet. Ett eller annet sted blir bøyningen irrelevant. Kanskje derfor moderne trapper er så klumpete og grove.
Om hele trappen er stum og om, i en fjern fremtid, noen fuger eller skruer svikter (etter min erfaring bare et tidsspørsmål). Da vil trappen begynne å knirke. Ikke helt sikker her, men jeg antar at knirket kan bli verre da de fugene som fortsatt holder sammen kan formidle bevegelser fra andre trinn i trappen til de fugene som har sluppet.
Figur B
På den andre siden så virker den gamle måten også. Det systemet er utviklet for å tillate treverk å oppføre seg som treverk. Trinnenes tapper skal gå i lett, men uten slark. Eller... litt slark på et og annet trinn har ingen betydning. Med skråspikingen vil trinnet hvile helt på den nedre flaten etter at noen har stilt seg på trinnet en gang. Under last/nedbøyning vil oversiden av tappen ikke trykke mot treverket. Risikoen for knirking minsker.
Mvh Findus
PS. Bygget en gigantisk tretrapp mellom to etasjer på et kontor. Ovenfra et langt parti med 14 trinn til et repos. Derfra ytterligere 8 trinn. Noe tid etter montering begynte driten å knirke. Og ikke en liten sjarmerende knirk, men så det gikk an å se vibrasjoner i en kaffekopp som man holdt i hånden. Ble sendt dit for å feilsøke.
Trappen var montert fritt noen mm fra veggen langs det lange partiet. Når treverket hadde tilpasset seg miljøet fikk begge vangstykkene en svak bøy mot veggen og begynte å skave. Kunne ettermontere en støtte under vangstykket der det gikk mot veggen. Moralen er at hva som helst kan gå galt når man minst venter det. DS.
Sist redigert:
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
