Et raskt spørsmål.
Ved k-tegninger som viser seksjon (tverrsnitt) av f.eks. en vegg, angis de forskjellige lagene alltid utenfra og inn?
Eller er rekkefølgen avhengig av hvilken side beskrivelsen står på i tegningen.
Eller er det kanskje helt tilfeldig, slik at tegningleseren/inspektøren selv må sørge for å forstå situasjonen?
Jeg vedlegger et eksempel i bilde.
Ved k-tegninger som viser seksjon (tverrsnitt) av f.eks. en vegg, angis de forskjellige lagene alltid utenfra og inn?
Eller er rekkefølgen avhengig av hvilken side beskrivelsen står på i tegningen.
Eller er det kanskje helt tilfeldig, slik at tegningleseren/inspektøren selv må sørge for å forstå situasjonen?
Jeg vedlegger et eksempel i bilde.
Jeg har et spørsmål til.
I samme slags sammenheng har jeg sett angivelsen s600, c600 og cc600 for å snakke om at center-centermålet skal være 600mm.
Hva står enkel-s og enkel-c for?
Og spiller det noen rolle hvilken man bruker?
I samme slags sammenheng har jeg sett angivelsen s600, c600 og cc600 for å snakke om at center-centermålet skal være 600mm.
Hva står enkel-s og enkel-c for?
Og spiller det noen rolle hvilken man bruker?
Man kan skrive i hvilken rekkefølge man vil, finnes ingen standard for dette.Mikael_L skrev:
Selv synes jeg at det føles naturlig i den viste seksjonen å angi fra venstre til høyre.
Et "s" er den nyeste metoden for å angi senteravstand iht standarden. De fleste sier fortsatt "c - c" (altså i lydskrift "sese"). Betegnelsen "cc" er den varianten som er eldst av de tre, siden en gang på 70-tallet (litt usikker her) ble standarden endret til "c". Og nå skal det altså være "s"!! Jeg tror at de fleste forstår alle tre variantene.Mikael_L skrev:
Selvfølgelig.
Det betyr jo sentrumavstand ....
Da kjører jeg med s, om det er det som gjelder nå.
Takk.
Det betyr jo sentrumavstand ....
Da kjører jeg med s, om det er det som gjelder nå.
Takk.
Det var jo en stund siden man leste sånt her, men om jeg ikke husker helt feil så ble c/c-betegnelsen erstattet med s. Videre har jeg for meg at s står for sidemål.
Således skal "s" brukes for å angi senter-sentermål.
(Kan enkelt c kanskje stå for sentrumavstand eller er det muligens bare en forkortelse/slarv?)
Edit: Så at det kom et par svar før jeg fikk sendt mitt...
Således skal "s" brukes for å angi senter-sentermål.
(Kan enkelt c kanskje stå for sentrumavstand eller er det muligens bare en forkortelse/slarv?)
Edit: Så at det kom et par svar før jeg fikk sendt mitt...
Om noen har en mening om mitt første spørsmål så skriv gjerne.
Så dere ikke glemmer mitt andre spørsmål...
Så dere ikke glemmer mitt andre spørsmål...
En gang i tiden (les: 1960 cirka) ble det dannet noe som fikk navnet HALTH-gruppen* innen byggeområdet. De startet opp et arbeid med sikte på å standardisere måten å tegne på osv. Det førte til at BST foreskrev en byggstandard i Håndbok nr 2, Byggetegninger 1973. Etter det fulgte en oppfølging av SIS som i alt grunnla seg på dette arbeidet fra HALTH, BST m.fl. Publikasjonen heter SS 03 22 25. I den ble det foreskrevet at sentrummål skulle betegnes med en enkel c (altså f.eks. c 600) og gjaldt for Danmark, Norge og Sverige.
(*HALTH er initialene på gruppens personer:
Hultqvist, Sven, sivilingeniør.
Albrektsson, Sten, sivilingeniør.
Lundin, Gösta, sivilingeniør.
Tyrén, Sven, sivilingeniør.
Holmberg, Åke, tekn. dr.
Tyrén er kjent fra sin velrenommerte ingeniørbyrå. Holmberg var også et kjent navn innen bygg. De øvrige vet jeg ingenting om. Men de rakk å gi ut en publikasjon som gikk forut både BST og SIS arbeid med tegningsstandarden. Publikasjonen heter 'Hensiktsmessige dokumenter for byggekonstruksjoner' og kom ut allerede i 1960 med hjelp fra Statens nemnd for Byggforskning. I den finnes alt beskrevet fra hvordan tegningene skal være disponert, brettes, teksten utformet, målsatt, mtrl.benevnelser angis og illustreres, snittene legges, m.m. Der kommer svaret på ditt spørsmål hvorfor teksten skrives i rekkefølge utenfra og inn.)
c/c var en eldre måte å betegne sentrumsavstanden på. (Leses 'sentrum til sentrum' som er det samme som å måle fra 'kant til kant' over f.eks. en regel i vegg, forutsatt at den del som er innesluttet i målet er like tykk overalt.)
Så skjedde det her med EU og da ble vår standard stilt opp mot Tysklands og Frankrikes (for å nevne noen andre land innen EU). Jeg kan derfor ikke i dag si hvor s for sentrum kommer fra og hvorfor. På tysk, engelsk og fransk heter sentrum 'centrum' og er forkortet c.
EU har på mange områder (ikke minst bygg) skapt en hel del problemer i forsøket på å ensrette for at andre land skal kunne forstå byggetegningene og legge inn anbud på jobber i andre land i henhold til en av de fire hjørnesteinene i EU-traktaten. (Tjenester (m.m.) skal fritt kunne flyte mellom... osv.) Dette for å harmonere med innkjøpsreglene. Men det har bare politiske og økonomiske grunner, ingen byggtekniske. Så jeg tegner gladelig videre med både c/c, cc og en enkel c (og ser en enkel c som en forenkling av c/c). Men jeg ville aldri drømme om å skrive en s for sentrummål. Det er å skape misforståelser når vi beveger oss på hjemmemarked, utenom muligens i Norge
____________
Byggeren
(*HALTH er initialene på gruppens personer:
Hultqvist, Sven, sivilingeniør.
Albrektsson, Sten, sivilingeniør.
Lundin, Gösta, sivilingeniør.
Tyrén, Sven, sivilingeniør.
Holmberg, Åke, tekn. dr.
Tyrén er kjent fra sin velrenommerte ingeniørbyrå. Holmberg var også et kjent navn innen bygg. De øvrige vet jeg ingenting om. Men de rakk å gi ut en publikasjon som gikk forut både BST og SIS arbeid med tegningsstandarden. Publikasjonen heter 'Hensiktsmessige dokumenter for byggekonstruksjoner' og kom ut allerede i 1960 med hjelp fra Statens nemnd for Byggforskning. I den finnes alt beskrevet fra hvordan tegningene skal være disponert, brettes, teksten utformet, målsatt, mtrl.benevnelser angis og illustreres, snittene legges, m.m. Der kommer svaret på ditt spørsmål hvorfor teksten skrives i rekkefølge utenfra og inn.)
c/c var en eldre måte å betegne sentrumsavstanden på. (Leses 'sentrum til sentrum' som er det samme som å måle fra 'kant til kant' over f.eks. en regel i vegg, forutsatt at den del som er innesluttet i målet er like tykk overalt.)
Så skjedde det her med EU og da ble vår standard stilt opp mot Tysklands og Frankrikes (for å nevne noen andre land innen EU). Jeg kan derfor ikke i dag si hvor s for sentrum kommer fra og hvorfor. På tysk, engelsk og fransk heter sentrum 'centrum' og er forkortet c.
EU har på mange områder (ikke minst bygg) skapt en hel del problemer i forsøket på å ensrette for at andre land skal kunne forstå byggetegningene og legge inn anbud på jobber i andre land i henhold til en av de fire hjørnesteinene i EU-traktaten. (Tjenester (m.m.) skal fritt kunne flyte mellom... osv.) Dette for å harmonere med innkjøpsreglene. Men det har bare politiske og økonomiske grunner, ingen byggtekniske. Så jeg tegner gladelig videre med både c/c, cc og en enkel c (og ser en enkel c som en forenkling av c/c). Men jeg ville aldri drømme om å skrive en s for sentrummål. Det er å skape misforståelser når vi beveger oss på hjemmemarked, utenom muligens i Norge
____________
Byggeren
Det var en ordentlig redegjørelse, som vanlig grundig fra i_byggaren.
Historie er, uansett hva folk mener, viktig. Uten den er det som regel vanskeligere å forstå sin samtid, uansett om vi snakker teknikk, politikk eller noe annet.
Jeg antar at det gjennom årene har blitt glidninger i disse standardene.
Finnes det noe sted på nettet å lese disse? Jeg skal prøve å google litt ...
Historie er, uansett hva folk mener, viktig. Uten den er det som regel vanskeligere å forstå sin samtid, uansett om vi snakker teknikk, politikk eller noe annet.
Dette tar jeg som argument for at det eneste riktige er å angi utenfra og inn, uansett om det er vegg, tak eller grunn man nå beskriver. Men nå ble jeg usikker angående grunn, virker det så naturlig?imported_Byggaren skrev:
Jeg antar at det gjennom årene har blitt glidninger i disse standardene.
Finnes det noe sted på nettet å lese disse? Jeg skal prøve å google litt ...
Mikael_L skrev:---
Dette tar jeg som en indikasjon på at det eneste riktige er å angi utenfra og inn, uansett om det er vegg, tak eller grunn man nå beskriver. Men nå ble jeg usikker ang grunn, virker det så naturlig?
Jeg antar at det gjennom årene har blitt glidninger i disse standardene.
Finnes det noe sted på nettet å lese disse? Jeg skal prøve å google litt ...
Ikke helt. Snittet som vises er en vegg. Der gjelder 'ute fra og inn'. For tak og gulv gjelder 'ovenfra og ned'.
La meg gjerne vite hva du finner, selv om min 'best-før-dato' har gått ut for snart syv år siden
_______________
Byggaren
Jeg kan vel si som så at jeg fant iallfall ingen "gratis" dokumentasjon.
Jeg kan tenke meg at dette er boken som kanskje tar opp omtrent de samme tingene, men i nyeste utgave:
http://www.byggbokhandeln.com/sok/detalj.asp?ArtikelNummer=6428012
...eller kanskje en helt annen bok, hva vet jeg ...
Ellers støtter bl.a. denne PDF-en (som handler om overføring av bygginfo til databaserte systemer) din uttalelse om halth-gruppen. Ikke for at jeg tvilte altså ...
http://www.itbof.com/2002//rpt_dh_bh90-it.pdf
Der har de en liten resyme over historien fra 50-60 tallet og fremover.
Jeg kan tenke meg at dette er boken som kanskje tar opp omtrent de samme tingene, men i nyeste utgave:
http://www.byggbokhandeln.com/sok/detalj.asp?ArtikelNummer=6428012
...eller kanskje en helt annen bok, hva vet jeg ...
Ellers støtter bl.a. denne PDF-en (som handler om overføring av bygginfo til databaserte systemer) din uttalelse om halth-gruppen. Ikke for at jeg tvilte altså ...
http://www.itbof.com/2002//rpt_dh_bh90-it.pdf
Der har de en liten resyme over historien fra 50-60 tallet og fremover.
Mikael_L skrev:Jeg kan vel si som så at jeg fant iallfall ingen "gratis" dokumentasjon.
Jeg kan tenke meg at dette er boken som kanskje tar opp omtrent de samme tingene, men i siste utgave:
[lenke]
...eller kanskje en helt annen bok, hva vet jeg ...
Ellers støtter blant annet denne PDF-en (som handler om overføring av bygginfo til databaserte systemer) din uttalelse om halth-gruppen. Ikke for at jeg tvilte altså ...
[lenke]
Der har de en liten resume over historien fra 50-60 tallet og fremover.
Takk!
Jeg har ikke forsøkt lete etter nyere info om tegningers utførelse selv om jeg har Auto-Cad på datamaskinen (som jeg aldri har brukt og trolig heller ikke kommer til å bruke).
Med datastøttet tegning (Cad) har en helt ny verden åpnet seg for konsulentene, hvor f.eks. arkitekten før var nødt til å bryte jobben for å ta et mellomoriginal uten mål og tekst for at VVS og el skulle kunne tegne sine tegninger uten forstyrrelser i sin teksting m.m. Nå tegnes det på datamaskinen i lag og et lag kan da kobles slik at en endring i grunnen umiddelbart slår gjennom på de andres lag slik at underkonsulentene får riktig grunnlag for rør-, kanal- og eltrekningen så snart noe er endret hos arkitekten. (Derfor burde det f.eks. ikke lenger være noen brytere på feil side av døren (som var vanlig før når el.konsulenten ikke hadde fått vite at arkitekten hadde snudd dørhengslingen). Men om det fortsatt er så eller ikke, vet jeg ikke?)
Jeg er altså klart for datastøttet prosjektering av bare den årsaken. Det finnes flere. F.eks. repetitive moment. Har man tegnet et vindu på fasaden og øvrige er av samme sort, er det bare å klippe og lime. 3-D muligheten er ytterligere en fordel med Cad hvor man kan vri på huskroppen for å studere utseendet fra forskjellige vinkler i det uendelige. Også solens skyggebilder på fasadene, avhengig av hvordan fasadene er orientert mot himmelretningene og solens høyde under forskjellige årstider (slikt arbeid manuelt tar tid).
Derimot har jeg like mye imot det fordi man mister følelsen for hva man holder på med. Det er f.eks. stor forskjell mellom å se tegningen på skjermen og på et papir. Ikke minst målestokkriktig. Derfor lett å gjøre vurderingsfeil. Det er også lettere å gå tilbake til forrige tegneversjon på papir enn i datamaskinen selv om nytt lag opprettes for nye versjoner av tegningen. Og tar vi hensyn til krasjtilbøyeligheten for datamaskinen og sammenligner med at en papirtegning kan brenne opp eller ødelegges på annen måte, så er sjansen større for at det ikke har brent hos alle dem som har fått kopier av tegningen enn at andre sitter med en kopi på harddisken. For backupen håndteres for det meste ikke som den skal og det oppdages ofte ikke før ulykken er fremme. Selv om backupen er gjort er det ikke sikkert at tilbakeføringen lykkes. Det har t.o.m. hendt at backupen blir skadet i forbindelse med tilbakeføringen og det er det samme som tap av originalet.
_______________
Byggaren