Det er skremmende hvor dårlig de må regne konstruktørene alt. for lave krav, Arenaen i Vänersborg ble innviet i juni tror jeg og nå har deler av taket rast, et bygg for 300 millioner. Mange gamle bygninger burde ha rast først, ser man på de takene som har rast (7-8st) her rundt oss så er det "moderne 80-90-00" bygninger som har rast og det var vel omtrent da ingeniører begynte å "regne"
http://ttela.se/start/vanersborg/1.739824-taket-rasade-pa-arenan
http://ttela.se/start/vanersborg/1.739436-tak-rasade-pa-vargon-alloys
http://ttela.se/start/vanersborg/1.722592-tak-pa-bussgarage-rasade-in
http://ttela.se/start/vanersborg/1.729067-tak-pa-garagelanga-rasade
http://ttela.se/start/vanersborg/1.739824-taket-rasade-pa-arenan
http://ttela.se/start/vanersborg/1.739436-tak-rasade-pa-vargon-alloys
http://ttela.se/start/vanersborg/1.722592-tak-pa-bussgarage-rasade-in
http://ttela.se/start/vanersborg/1.729067-tak-pa-garagelanga-rasade
Sist redigert:
Vi pleier å ha snø her i Dalarna, men å måke tak hører nok til sjeldenhetene.JanneL skrev:Det mest bemerkelsesverdige synes jeg er at ingen virker å ha forstått at man kanskje må måke takene. Eller pleier dere ikke å ha snø der nede?
Jo men visst. Snø har vi her i Ångermanland også. Herlige tider, men, når takene begynner å rase inn som de gjør der nede burde man kanskje ta seg en funderare på hva det kommer av og iverksette tiltak.FredrikR skrev:Vi brukar ha snø her i Dalarna, men skuffe tak hører nok til sjeldenheter.
Sist redigert:
Jeg tror det kommer av at de har helt andre snøsoner der. Og svakere dimensjonert iom det. Så er det vel ikke utenkelig at den snøen som har falt lenger sør er våtere og tyngre.
300kg/m2 skal vårt garasjetak tåle ifølge takstols-tegningene, det blir en bra høy med snø det.
300kg/m2 skal vårt garasjetak tåle ifølge takstols-tegningene, det blir en bra høy med snø det.
Jeg tror at i mange tilfeller så har folk bygget etter hva de synes ser ut som det pleier uten å regne på det, men på idrettshaller så er det nok at noen har gjort feil under byggingen. Dere vet hvordan det blir noen ganger at håndverkerne synes det er overdimensjonert, og at selv om det står at de skal bolte fast en bjelke med 4 bolter som skal trekkes med et visst moment, så kan de tro at det holder med to bolter eller så trekker de med håndkraft til de mener at dette bør sitte.
Og de tenker ikke på at det kan være en grunn til at de skal trekkes på en bestemt måte med riktig antall bolter, så tror jeg mye at det er noen som har ønsket å få litt ekstra akkordandel på lønnen siden det uansett er så overdimensjonert
For hvis man regner på konstruksjoner så har man mange sikkerhetsfaktorer, så regner man på det og utførelsen er riktig, så skal et tak i for eksempel Dalarna eller Nord-Uppland, så skal man regne med 2,5kN/m2 og så kommer visse faktorer på det først, µ, som avhenger av takhelling, og hvis vi regner med mindre enn 30 grader så blir det 1,1 på en del og 1,6 ved mønet, så omtrent blir det 1,3, og så legger man på en sikkerhetsfaktor for at det kan bli mer enn man regner for. Tar man det på et vanlig tak som ligger mot en takbjelke/hjertevegg til mønet, så blir det omtrent slik (med vanlig trelast og si at man ikke vet kvaliteten, så skal man regne på K12 (12MPa)
(nå viser jeg på et omtrentlig nivå bare).
2,5kN*1,3(avhengig av takhelling)*1,3(sikkerhetsfaktor) = 4,225kN/m2 i last
regel 12MPa klarer minst 95% av trelasten i klassen med en normalfordelingskurve, så mange K12 kan til og med klare over 20MPa, så bare der har man en ganske stor margin. Deretter kommer m- og n-faktoren (1,25 for tre og 1,2 for tak eller loftsrom, og så kommer en faktor for tidsaspektet som for dette trelastet og snølast er 0,75) -> (12*0,75)/(1,25*1,2)=6MPa som man skal bruke når man regner. Så sikkerhetsmarginalene som man SKAL regne med gir ((4,225/6)/(2,5/12))~3,4 i sikkerhetsfaktor. Så hvis man regner på det som konstruktør, så holder det, og hvis trelasten holder kvaliteten (ikke de 2-5% som faller under den), og lasten er bare noen uker, så klarer den takbjelken en snølast på 8kN/m2, og det er omtrent 3m pakket snø eller si 2m våtsnø (men hvis det er våtsnø, så glir det av hvis man ikke har veldig flate tak) eller som den nysnøen som har kommet her, så blir det ca. 5-6m snø, og den tykkelsen har det ikke kommet.
Men hvis man regner på noe i stål, så har man mer kontroll og legger på mindre sikkerhetsfaktorer, men selv der blir det at man dimensjonerer til slutt for det dobbelte enn man har i tabellene, og de er ganske bra tilpasset fra starten.
Og hvis man ser på den hallen som taket har rast inn på, så er det en seksjon som har gitt seg, og det kan jeg tenke meg skyldes at når de satte bjelkene mellom buene, så har de ikke festet det på riktig måte, så når en gir seg, så vil de rundt følge med da de får for stor belastning da. Så om det er boltet eller sveiset, så er jeg overbevist om at det er utført på en måte som ikke var tiltenkt, og løsner den i ene enden så bryter den seg løs i andre enden også når taket kommer ned.
Men visst kan folk regne feil, men det er store marginer for å både gi rom for litt materialfeil og at det kan komme mer snø enn man har regnet med (de man regner med skal kunne inntreffe 1 gang / 50 år og for å være sikker legger man på en sikkerhetsfaktor på den på 1,3 så det blir 30% mer enn hva maks skal inntreffe 1 gang på 50 år, deretter kommer sikkerhet for material og hvor i konstruksjonen det er)
Oj, det ble litt langt nå, men jeg tror at noen som regner på ting ikke har gjort det riktig, eller at noen bygger som de synes ser bra ut uten å regne på det, og der de har regnet riktig så må utførelsen være feil for at det ikke skal holde :blushing:
Og de tenker ikke på at det kan være en grunn til at de skal trekkes på en bestemt måte med riktig antall bolter, så tror jeg mye at det er noen som har ønsket å få litt ekstra akkordandel på lønnen siden det uansett er så overdimensjonert
For hvis man regner på konstruksjoner så har man mange sikkerhetsfaktorer, så regner man på det og utførelsen er riktig, så skal et tak i for eksempel Dalarna eller Nord-Uppland, så skal man regne med 2,5kN/m2 og så kommer visse faktorer på det først, µ, som avhenger av takhelling, og hvis vi regner med mindre enn 30 grader så blir det 1,1 på en del og 1,6 ved mønet, så omtrent blir det 1,3, og så legger man på en sikkerhetsfaktor for at det kan bli mer enn man regner for. Tar man det på et vanlig tak som ligger mot en takbjelke/hjertevegg til mønet, så blir det omtrent slik (med vanlig trelast og si at man ikke vet kvaliteten, så skal man regne på K12 (12MPa)
(nå viser jeg på et omtrentlig nivå bare).
2,5kN*1,3(avhengig av takhelling)*1,3(sikkerhetsfaktor) = 4,225kN/m2 i last
regel 12MPa klarer minst 95% av trelasten i klassen med en normalfordelingskurve, så mange K12 kan til og med klare over 20MPa, så bare der har man en ganske stor margin. Deretter kommer m- og n-faktoren (1,25 for tre og 1,2 for tak eller loftsrom, og så kommer en faktor for tidsaspektet som for dette trelastet og snølast er 0,75) -> (12*0,75)/(1,25*1,2)=6MPa som man skal bruke når man regner. Så sikkerhetsmarginalene som man SKAL regne med gir ((4,225/6)/(2,5/12))~3,4 i sikkerhetsfaktor. Så hvis man regner på det som konstruktør, så holder det, og hvis trelasten holder kvaliteten (ikke de 2-5% som faller under den), og lasten er bare noen uker, så klarer den takbjelken en snølast på 8kN/m2, og det er omtrent 3m pakket snø eller si 2m våtsnø (men hvis det er våtsnø, så glir det av hvis man ikke har veldig flate tak) eller som den nysnøen som har kommet her, så blir det ca. 5-6m snø, og den tykkelsen har det ikke kommet.
Men hvis man regner på noe i stål, så har man mer kontroll og legger på mindre sikkerhetsfaktorer, men selv der blir det at man dimensjonerer til slutt for det dobbelte enn man har i tabellene, og de er ganske bra tilpasset fra starten.
Og hvis man ser på den hallen som taket har rast inn på, så er det en seksjon som har gitt seg, og det kan jeg tenke meg skyldes at når de satte bjelkene mellom buene, så har de ikke festet det på riktig måte, så når en gir seg, så vil de rundt følge med da de får for stor belastning da. Så om det er boltet eller sveiset, så er jeg overbevist om at det er utført på en måte som ikke var tiltenkt, og løsner den i ene enden så bryter den seg løs i andre enden også når taket kommer ned.
Men visst kan folk regne feil, men det er store marginer for å både gi rom for litt materialfeil og at det kan komme mer snø enn man har regnet med (de man regner med skal kunne inntreffe 1 gang / 50 år og for å være sikker legger man på en sikkerhetsfaktor på den på 1,3 så det blir 30% mer enn hva maks skal inntreffe 1 gang på 50 år, deretter kommer sikkerhet for material og hvor i konstruksjonen det er)
Oj, det ble litt langt nå, men jeg tror at noen som regner på ting ikke har gjort det riktig, eller at noen bygger som de synes ser bra ut uten å regne på det, og der de har regnet riktig så må utførelsen være feil for at det ikke skal holde :blushing: