Jeg holder på med kjelleren i et hus fra 1937. Der tidligere eiere var såpass dumme at de reisverk og isolerte stumt mot ytterveggene helt uten noen form for drenering.
Nå har jeg drenert (ca. 2 år siden) da fjernet jeg all tjære og la på 150 mm isodrän, la makadam og filterduk osv. mot yttervegg.
Så rev jeg bort alt innvendig på veggene og har latt det tørke ut i ca. 1 år.
Nå har jeg begynt å skrape bort all løs puss med en "barkeskrape" på veggene. Fungerer riktig bra, men er en skikkelig kjip jobb. Mitt spørsmål er hvor mye mer enn det som er løst som skal bort? Det blir jo liksom litt igjen som man eventuelt må fjerne med en giraffsliper eller lignende. Må det være helt klinisk rent for å slemme på ny puss? Skal nevne at det skal nettopp slemmes og se litt røft ut, deretter males med en fin gråaktig farge som slipper gjennom fukt. Kommer jo også til å bytte avløp, kummer og legge ned rør i rør for å sette opp 3 stk. vannradiatorer.
Men som sagt noen kyndige her innen mur og puss bransjen som kan gi meg et svar?
Hei,
jeg mener ikke at det må være "klinisk rent" for at ny puss skal feste på veggen, pussbruk C fester riktig bra når det har herdet. Sørg imidlertid for å prime før dere pusser for å øke vedheften.
Veggene deres ser veldig bra ut, jeg hadde store sjikt som løsnet, mellom 2-4 cm noen steder. Så etter min mening ser veggene deres bra ut. Ikke den mest morsomme sysselen, men det blir fint og gjør stor forskjell.
Hei,
jeg anser ikke at det bør være "klinisk rent" for at ny puss skal feste på veggen, pussmørtel C fester riktig bra er det brent. Sørg derimot for å prime før dere pusser for å øke vedheften.
Deres vegger ser veldig bra ut, jeg hadde store flak som slapp, mellom 2-4 cm på enkelte steder. Så deres vegger ser bra ut ifølge meg. Ikke den morsomste sysselsettingen, men det blir pent og gjør stor forskjell.
Ok, blir til å reise og leie en giraff og kjøre av alle vegger også. Hyfsade iallafall. Tok bildet etter 4 timer tok skraping med hakken.
Hei, Fra mitt synspunkt vil jeg gratulere med en god metodikk for å skape gode forutsetninger for et så godt kjellerklima som mulig.
"Mange" drenerer og fjerner løs puss og innreder til bo-standard, og er ikke klar over at veggene ofte har akkumulert ganske mye fukt. Dvs mer enn hva som er "normalt tilført" fukt.
Hvis du skal innrede noen del med mer beboelig miljø i kjelleren, finnes det mer eller mindre gode løsninger. Der har jeg forsøkt å lære meg hva som kreves for å få det til å fungere, og hittil har det fungert bra. Får du slike tanker og vil drøfte ideer, deler jeg gjerne mine erfaringer.
Nå ser jeg at du skal bruke giraff, og et godt råd er å bruke en god avsug, for det blir veldig mye partikler i luften. Noen av partiklene, de aller minste som for eksempel kvartsstøv=oerhört små steinpartikler, er farlige å puste inn. Foreslår også at du kompletterer med en eller annen form for åndedrettsvern.
Når det gjelder ny overflate, har du allerede fått rådet om å bruke primer. Refleksjonen angående valg av puss er at hvis tidligere puss har vært kalkbasert, er det mindre hensiktsmessig å bruke sementbasert puss utenpå, da de er sterkere og sannsynligvis tettere fra et fuktperspektiv. Bruker ordet sannsynligvis fordi det finnes mange "blandinger" av puss. Ville bare tipse om denne faktoren. For øvrig virker det som om veggene dine får gode forutsetninger for å beholde valgt finish lenge.
Valg av gulvbelegg påvirker veggenes fuktbelastning. Som ytterlighet gjør et "vanntett" gulv at mer av den fukten som finnes i grunnen kommer opp via veggene. Aner at du har tenkt på dette også
For øvrig er det min erfaring at det er lurt å bruke en avfukter for å ta hånd om den fukten som tilføres. Ventilasjonen er jo for at det skal bli luftutveksling. Å varme og ventilere bort fukt er dyrere enn å la en avfukter ta hånd om tilført fukt utover den som følger med et normalt ventilasjonsflow.
Jeg har valgt å holde en relativ lav luftfuktighet. Noen sier at det blir dyrt, men når man først har fått en kjeller virkelig tørr, er forskjellen i energikostnad mellom å holde RH50% og RH60% ikke så stor. Derimot gjør forskjellen god effekt ved at det lavere nivået holder materialer og vegger tørre med margin og reduserer risikoen for flassende maling, puss eller annen fuktrelatert skade.
Et annet tips er å sørge for at det ikke blir stillestående luft i kjelleren. Hvis du ser på planløsningen, kan det være nok å lage et hull og sette inn en liten vifte som sirkulerer luften i kjelleren. Jeg har gjort det og har satt inn en vifte som bruker 1.6-1.7 watt 230V som flytter ca 100m3/t. Det blir litt over 16KWh/år. Den er veldig stille og merkes knapt, men hele kjelleren får stort sett samme klima og ingen stillestående luft. Ved å flytte luften reduseres sannsynligheten for at noe rom eller område i kjelleren får forhøyet relativ fuktighet som kan forårsake problemer eller ubehag. Hos oss finnes møbler og en del fast innredning, og da er det bra med stillestående luft.
Kombinasjonen av å ha sirkulasjon på luften i kjelleren med en god avfukter fungerer fantastisk bra.
En utfordring er å få ventilasjonen riktig siden vi har lavere temperatur i kjelleren enn i boligen. I boligen er det også naturlig trekk som fungerer utmerket, men den lavere temperaturen i kjelleren gjør at jeg måtte ha både tilluft og fraluft i kjelleren.
Ventilasjonen styres med naturlig trekk med innluft i kjelleren og fraluft i en ventilasjonskanal som finnes i skorsteinen og er murt fra kjelleren og oppover. Det er ikke selvsagt at det fungerer uansett, avhengig av hvordan skorsteinen brukes ellers. En enkel måte å teste at fraluften går ut i riktig ventil er å bruke en sigarett-tenner eller et stearinlys, noe som er nok i mitt hus for å se at fraluften går ut i den ventilen.
Siden viften sirkulerer luften i kjelleren, har jeg valgt å ha tilluftsventilen åpen bare i et rom.
I en del av kjelleren er det et gjesterom hvor jeg øker temperaturen når det kommer gjester. For å ikke måtte varme opp hele kjelleren lukkes da en dør. For å opprettholde luftrotasjonen har den døren et antall 30mm hull nederst. Det følger med litt varmluft, men som kjent stiger varmluft, så den energien som følger med nederst blir bonusenergi til resten av kjelleren, men i praksis får vi raskt opp gjestedelen til 22 grader, mens resten av kjelleren stiger 0,5 grader, noe som naturligvis øker hvis gjester blir lenger.
Hei, Fra mitt synspunkt vil jeg gratulere til en god metodikk for å skape gode forutsetninger for et så godt kjellermiljø som mulig.
"Mange" drenerer og fjerner løs puss og innreder til bo-standard og er ikke klar over at veggene ofte har akkumulert ganske mye fukt. Det vil si mer enn hva som er "normalt tilført" fukt.
Dersom du skal innrede noen del med mer bo-areal miljø i kjelleren finnes det mer eller mindre gode løsninger. Der har jeg prøvd å lære hva som kreves for å få det til å fungere, og hittil har det fungert bra. Får du slike tanker og vil diskutere ideer så deler jeg gjerne mine erfaringer.
Nå ser jeg at du skal bruke giraff, og et godt råd er å bruke en god avsugning for det blir veldig mange partikler i luften. Noen av partiklene, de aller minste av for eksempel kvartsstøv=oerhørt små steinpartikler er farlige å puste inn. Forslår også at du kompletterer med en form for åndedrettsvern.
Når det gjelder ny overflate, så har du allerede fått rådet å bruke primer. Refleksjonen omkring valg av puss er at hvis tidligere puss har vært kalkbasert så er det mindre egnet å bruke sementbasert puss utenpå da de er sterkere og sannsynligvis tettere fra et fuktperspektiv. Bruker ordet sannsynligvis for det finnes mange "blandinger" av puss. Ville bare tipse om denne faktoren. For øvrig høres det ut som om veggene dine får gode forutsetninger for å holde valgt finish lenge.
Valget av gulvbelegg påvirker veggenes fuktbelastning. I ytterste konsekvens gjør et "vanntett" gulv at mer av den fukten som finnes i bakken kommer opp via veggene. Antyder at du har tenkt på dette også
For øvrig så er min erfaring at det er bra å med hjelp av en avfukter ta hånd om den fukten som tilføres. Ventilasjonen er jo for at det skal bli luftutveksling. Å varme og ventilere bort fukt er dyrere enn å la en avfukter ta hånd om tilført fukt utover den som følger med et normalt ventilasjonsgjennomstrømning.
Jeg har valgt å holde en ganske lav relativ fuktighet. Noen sier at det blir dyrt, men når man først har fått en kjeller skikkelig tørr, er forskjellen i energikostnad mellom å holde RH50% og RH60% ikke så stor. Derimot gjør forskjellen god effekt ved at det lavere nivået holder materialer og vegger tørre med margin og reduserer risikoen for løs maling, puss eller annet fuktrelatert.
Et annet tips er å sørge for at det ikke blir stillestående luft i kjelleren. Hvis du ser på planløsningen kan det være nok å ta opp et hull og sette inn en liten vifte som roterer luften i kjelleren. Jeg har gjort det og satt inn en vifte som trekker 1.6-1.7 watt 230V som flytter ca 100m3/h. Det blir drøyt 16KWh/år. Den er veldig stille og merkes ikke, men hele kjelleren får stort sett samme klima og ingen stillestående luft. Ved å flytte luften reduseres sannsynligheten for at noen rom eller steder i kjelleren får forhøyet relativ fuktighet som kan forårsake problemer eller ubehag. Hos oss finnes møbler og en del fast inventar, og da er det bra med ingen stillestående luft.
Kombinasjonen av å holde rotasjon på luften i kjelleren med en god avfukter fungerer fantastisk bra.
En utfordring er å få ventilasjonen riktig da vi har lavere temperatur i kjelleren enn boligen. I boligen er det også selvtrekk som fungerer utmerket, men den lavere temperaturen i kjelleren gjør at jeg trengte å ha både til-luft og fra-luft i kjelleren.
Ventilasjonen håndteres med selvtrekk med inluft i kjelleren og fra-luft i en ventilasjonskanal som finnes i skorsteinen som er murt fra kjelleren og oppover. Det er ikke en selvfølge at det fungerer likevel avhengig av hvordan skorsteinen ellers brukes. Enkelt måte å prøve slik at fra-luften går ut i rett ventil er å bruke en sigarettenner eller stearinlys som er tilstrekkelig i mitt hus for å se at fra-luften går ut i den ventilen.
I og med at viften roterer luften i kjelleren, så har jeg valgt å ha til-luft ventilen åpen bare i ett rom.
I en del av kjelleren finnes gjesterom hvor jeg hever temperaturen når det skal komme gjester. For ikke å måtte varme opp hele kjelleren stenges da en dør. For å beholde luftrotasjonen har den døren et antall 30mm hull i nederkant. Det følger med litt varmluft, men som kjent stiger varmluft, så den energien som følger med i nederkant blir bonus energi til øvrige kjelleren, men i praksis får vi raskt opp gjestedelen til 22 grader mens øvrige kjeller stiger 0,5 grader som naturligvis øker hvis gjestene blir lenger.
Lykke til med videre arbeid.
Hei. Takk så mye for virkelig nyttig info.
Noe påforsking og isolering kommer ikke til å skje. Har sett for mange skrekkeksempler på dette og huset var jo ikke bygget slik fra starten av.
Jeg har laget et hull i hvert rom hvor det kommer til å bli satt inn tilluftsventiler. Så har jeg åpnet opp murstocken i fyrrummet som tidligere eier hadde murt igjen. Har også et fra-lufthull i vaskerommet som de tettet med fugeskum, også dette har blitt fjernet og jeg kommer i disse to hullene til å installere fra-luft ventiler i form av pax vifte eller lignende som skal gå på konstant drift samt økt drift ved høyere luftfuktighet.
Veggene kommer til å bli slammet med børste og så malt med silikatmaling, på gulvet har jeg tenkt fliser for maksimal pusting. Jeg er litt inne på Platon matte i to rom med luftspalte langs veggene og deretter vanlig eikegulv. Vet dog ikke hvor bra dette ville vært, men ifølge en bekjent på OCAB på fuktsiden sier at dette skal være en fullgod løsning for at gulvet puster.
Varmekilde blir 3-4 vannradiatorer og eventuelt en luft/luft varmepumpe som er ment å sirkulere luften i rommene.
Håper dette skal være nok til å få et godt kjellermiljø som skal gjøre at det føles behagelig å gå ned dit også vinterstid.
Det finnes noen alternative løsninger for å få bedre klima i kjellerhus. Blant annet finnes et materiale som heter treullit med gode isoleringsegenskaper og som har blitt brukt som innvendig isolering i kjellerhus siden 40-tallet. Jeg er klar over at innvendig isolering er tabu i mange spesialisters øyne, men 70 år med feltprøver er ganske betryggende for meg.
Pusset treullit har sittet i 70 år på utvendige vegger i min kjeller. Den løsningen sitter i mange gamle kjellere siden husene ble bygd.
Mantraet om at alt på innsiden av en kjeller blir et problem er en sannhet med modifikasjon. Jeg har også sett en del problemkjellere og hørt flere eksperter si at visse ting er umulig. Jeg er ikke så begeistret for det ordet
Det er litt for sent å utvikle det i dag, men tar jeg et av rommene som er nyrenovert, så går det nok ikke å avgjøre om det er i en kjeller eller ikke. Bortsett fra at takhøyden er lavere
Det er ikke pussede vegger, men løsningen tillater tradisjonell veggkledning. Den gir høyere komfort, og med viss komplettering vil samme løsning brukes i kjellerens andre halvdel hvor det skal være boende klima.
Jeg er trygg på den tekniske løsningen. Det får bli ved en annen anledning om du er interessert.
Det finnes noen alternative løsninger for å få bedre klima i kjellerhus. Blant annet finnes et materiale som heter treullit som med gode isoleringsegenskaper og som brukes som innvendig isolasjon i kjellerhus siden 40-tallet. Jeg er klar over at innvendig isolasjon er tabu i mange spesialisters øyne men 70 år lange feltprøver rekker langt for meg.
Pusset treullit har sittet i 70 år på utvendige vegger i min kjeller. Den løsningen sitter i mange gamle kjellere siden husene ble bygget.
Mantraet at alt på innsiden av en kjeller blir problem er en sannhet med modifikasjon. Jeg har også sett en del problemkjellere og hørt flere eksperter si at visse ting er umulig. Jeg er ikke så begeistret for det ordet
Det er litt for sent å utvikle det i dag, men tar jeg et av rommene som er nyrenovert så går det nok ikke å avgjøre om det er i en kjeller eller ikke. Bortsett fra at takhøyden er lavere
Det er ikke pussede vegger, men løsningen tillater tradisjonelle veggkledninger. Den gir høyere komfort og med viss komplettering vil samme løsning brukes i kjellerens andre halvdel hvor det skal være bo-klima.
Jeg er trygg med den tekniske løsningen. Det får bli ved en annen anledning om du er interessert,
Hei.
Har lest litt om dette og også sjekket en lev hjemmeside, men det fremgår ikke av deres side at man setter det innendørs?
Skulle kanskje kunne være en idé for å få bedre isolerverdi i så fall. Men jeg holder meg nok til pussede vegger med silikatmaling.
Spørsmålet er hvordan jeg skal løse gulvet på beste måte? Huset ligger på en sandås og når jeg drenerte var det virkelig fin "kabelsand" rundt hele huset som var veldig tørr og fin. Har også byttet avløpsstammen og tatt opp et hull inne i huset for dette. Det var også slik sand under hele platen der jeg gravde (tørr og fin) Nå har imidlertid tidligere eiere malt gulvet med en slags maling på gulvet som har flasset av det meste. Min tanke er å slipe av gulvet og legge et tynt lag med fiberforsterket flytsparkel for å jevne ut hele gulvet da det har et fall på ca. 27 cm inne i vaskerommet.
Noen som vet om det er ok å legge fiberforsterket sparkel i "pust synspunkt" på gulvet? Eller bør man legge betong? Ved betong så vil jeg i så fall måtte flyte mye høyere siden jeg må ha armering i også. Noe jeg ikke vil siden jeg ikke vil stjele noe på høyden i rommene.
Du skal naturligvis gjøre som du er trygg med. Derimot har træullit sittet på innsiden av mitt hus, ytterkellervegger, i 70 år. Det skal visstnok ha vært veldig vanlig på hus som ble bygd på den tiden. Det kan sikkert produsenten bekrefte.
Siden malingen har løsnet, har du nok litt tilkommende fukt nedenfra. Det finnes tall på mange materials tetthet eller i dette tilfellet hvor såkalt diffusjonsåpne forskjellige materialer er. Jeg har som lekperson sett på en del materialer, men ikke dykket i flytsparkel. De rommene som har flytsparklet i kjelleren, ligger det åpen membran og fliser i et rom og i et annet ble fliser lagt på flytsparkel. Flytsparkelen hadde en fiberarmering, og det har fungert bra. Det vi viet litt ekstra omsorg til var å sørge for at veggene hadde åpen maling på motsatte vegger av der vi satt membran. Det har fungert bra, og jeg har tilgang til riktig type måleinstrument, så jeg har fulgt opp, og det har fungert bra.
Jeg har samlet litt tabeller der det er sammenlignet litt forskjellige materialer. Jeg kan ta en rask titt og se om det finnes noe om flytsparkel. Poster om jeg finner noe.
Hei, Fra mitt perspektiv vil jeg gratulere med en god metodikk for å skape gode forutsetninger for et så bra kjellerklima som mulig.
"Mange" drenerer og fjerner løs pusset og innreder til boligstandard og er ikke klar over at veggene ofte har akkumulert ganske mye fuktighet. Dvs mer enn hva som er "normalt tilført" fuktighet.
Hvis du skal innrede noen del med et mer boligmiljø i kjelleren, finnes det mer eller mindre gode løsninger. Der har jeg forsøkt å lære hva som kreves for å få det til å fungere, og hittil har det fungert bra. Får du slike tanker og vil lufte ideer, så deler jeg gjerne mine erfaringer.
Nå ser jeg at du skal bruke giraff, og et godt råd er å bruke god avsuging, for det blir veldig mye partikler i luften. Noen av partiklene, de aller minste som f.eks. kvartstøv=oerhört små steinpartikler er farlige å puste inn. Jeg foreslår også at du supplerer med en eller annen form for åndedrettsvern.
Når det gjelder ny overflate, har du allerede fått rådet om å bruke primer. Refleksjonen rundt valg av puss er at hvis tidligere puss har vært kalkbasert, er det mindre egnet å bruke sementbasert puss utendørs, da de er sterkere og sannsynligvis tettere fra et fuktperspektiv. Jeg bruker ordet sannsynligvis fordi det finnes mange "blandinger" av puss. Ville bare tipse om denne faktoren. For øvrig høres det ut som om veggene dine får gode forutsetninger for å beholde valgt finish lenge.
Valget av gulvbelegg påvirker veggenes fuktbelastning. Som ytterpunkt gjør et "vanntett" gulv at mer av den fukten som finnes i bakken, kommer opp via veggene. Antar at du har tenkt også på dette
For øvrig er det min erfaring at det er bra å med hjelp av en avfukter ta hånd om den fukten som tilføres. Ventilasjonen er jo for at det skal bli luftbytte. Å varme og ventilere bort fuktighet er dyrere enn å la en avfukter ta hånd om tilført fukt utover den som følger med en normal ventilasjonsstrøm.
Jeg har valgt å holde en ganske lav relativ fuktighet. Noen sier at det blir dyrt, men når man først har fått en kjeller riktig tørr, er forskjellen i energikostnad mellom å holde RH50% og RH60% ikke så stor. Imidlertid gjør forskjellen en god effekt ved at det lavere nivået holder materialer og vegger tørre med margin og reduserer risikoen for flassende maling, puss eller annen fuktrelatert skade.
Et annet tips er å sørge for at det ikke blir stillestående luft i kjelleren. Hvis du ser på planløsningen, kan det være nok å lage et hull og sette inn en liten vifte som roterer luften i kjelleren. Jeg har gjort det og satt inn en vifte som trekker 1.6-1.7 watt 230V som flytter ca. 100m3/h. Det blir litt over 16KWh/år. Den er veldig stille og merkes ikke, men hele kjelleren får stort sett samme klima og ingen stillestående luft. Ved å flytte luften reduseres sannsynligheten for at et rom eller sted i kjelleren får forhøyet relativ fuktighet som kan forårsake problemer eller ulemper. Hos oss finnes møbler og en del fast innredning, og da er det bra med stillestående luft.
Kombinasjonen av å holde rotasjon på luften i kjelleren med en god avfukter fungerer fantastisk bra.
En utfordring er å få ventilasjonen riktig da vi har lavere temperatur i kjelleren enn i boligen. I boligen er det også selvtrekk som fungerer utmerket, men den lavere temperaturen i kjelleren gjør at jeg måtte ha både tilluft og fraluft i kjelleren.
Ventilasjonen ordnes med selvtrekk med innluft i kjelleren og fraluft i en ventilasjonskanal som finnes i skorsteinen som er murt fra kjelleren og oppover. Det er ikke selvsagt at det fungerer uansett, avhengig av hvordan skorsteinen ellers brukes. Enkelt måte å prøve sånn at fraluften går ut i riktig ventil er å bruke en sigarettenner eller stearinlys, hvilket er nok i mitt hus for å se at fraluften går ut i den ventilen.
Og med at viften roterer luften i kjelleren, har jeg valgt å ha tilluftventil åpen bare i ett rom.
I en del av kjelleren finnes gjesterom der jeg øker temperaturen når det skal komme gjester. For å ikke måtte varme opp hele kjelleren stenges da en dør. For å opprettholde luftrotasjon har den døren flere 30mm hull nederst. Det følger med litt varmluft, men som kjent stiger varmluft, så den energien som følger med nederst, blir bonusenergi til resten av kjelleren, men i praksis får vi raskt opp gjestedelen til 22 grader, mens resten av kjelleren stiger 0,5 grader, hvilket naturligvis øker om gjester oppholder seg lenger.
Lykke til med det fortsatte arbeidet.
Jeg vil gjerne ta del av dine erfaringer om boligmiljø i kjelleren
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
