Er i full fart med å detaljplanlegge mitt lille løsvirkesbygg som skal starte nå i vår og har nå kommet til skorsteinen...
Svigerfar har tenkt å mure skorsteinen for oss fordi han kan ordne teglstein billig og har kunnskapen. Mitt spørsmål nå er om man skal nøye seg med murede røykrør eller om man allerede fra begynnelsen skal ha dobbeltmantlede innsatsrør. Økes levetiden eller burde det være tilstrekkelig levetid med bare teglstein? Kan man ha brennbart materiale (vegg) nærmere hvis man har innsatsrør?
Vi skal ha kakkelovn, vedfyret kjøkkenkomfyr samt en peisovn, og kun kakkelovnen kommer til å bli brukt ofte, peisovnen av og til, samt komfyren trolig ved strømbrudd. Trengs tre røykrør, eller kan det være nok med to om man gjør det på en spesiell måte?
Hvis man murer ett ska rundt om og har tre innsatsrør i dette; kan man ha de tre rørene tett mot hverandre, eller må man ha mellomrom?
Håper at det er noen som har svar på mine spørsmål.
Svigerfar har tenkt å mure skorsteinen for oss fordi han kan ordne teglstein billig og har kunnskapen. Mitt spørsmål nå er om man skal nøye seg med murede røykrør eller om man allerede fra begynnelsen skal ha dobbeltmantlede innsatsrør. Økes levetiden eller burde det være tilstrekkelig levetid med bare teglstein? Kan man ha brennbart materiale (vegg) nærmere hvis man har innsatsrør?
Vi skal ha kakkelovn, vedfyret kjøkkenkomfyr samt en peisovn, og kun kakkelovnen kommer til å bli brukt ofte, peisovnen av og til, samt komfyren trolig ved strømbrudd. Trengs tre røykrør, eller kan det være nok med to om man gjør det på en spesiell måte?
Hvis man murer ett ska rundt om og har tre innsatsrør i dette; kan man ha de tre rørene tett mot hverandre, eller må man ha mellomrom?
Håper at det er noen som har svar på mine spørsmål.
Google på Leca skorsteinelement i stedet for tegl. Lett for din svigerfar å sette opp.
______________
Byggmesteren
______________
Byggmesteren
Vi har bygget en skånelengde, og jeg har murt 3 skorsteiner i tegl. En på kjøkkenet, en til ovnen, og en til vedovnen som vi varmer alt med.
En teglskorstein varer absolutt lengst, akkumulerer varme, og er lettest å få trekk i. I vår støpejernsovn holder det med et A4-ark for å tenne opp.
Feieren som inspiserte dem, ble overlykkelig over at en "ekte" skorstein i tegl ikke var glemt.
Lecamuraren
En teglskorstein varer absolutt lengst, akkumulerer varme, og er lettest å få trekk i. I vår støpejernsovn holder det med et A4-ark for å tenne opp.
Feieren som inspiserte dem, ble overlykkelig over at en "ekte" skorstein i tegl ikke var glemt.
Lecamuraren
lecamuraren skrev:
Nei. Det gjør den absolutt ikke. Tegltakstein har ennå ikke bevist seg å ha lengst holdbarhet. Tvert imot.
Tegl til skorsteiner (fulltegl) er en murstein som brennes som rød tegl (i beste fall), dvs. på lavere temperatur enn gul. Men det kan også være en utenlandsk tegl av ukjent produksjon, der leiren er kalkfattigere. (Også svensk 'sekundategl' selges noen ganger som skorstens-tegl.)
Rød tegl er ikke frostsikker. Fryser derfor ofte i stykker over tak.
Det er riktig at tegl lagrer mer varme. Det skyldes vekten. Men det er ingen tilbakeslagsventil og avgir derfor like mye varme og like raskt. Måler du temperaturen i toppen og ved røykinntaket får du en stor differanse. Det gjør at kondensering skjer inne i røykanalen når skorsteinen kjøles ned. Fuktigheten blir da til vann som renner ned i pipen. Særlig på sommeren. Et tilskudd av svovel fra røykgassene og teglet etses opp innenfra. Derfor må man trekke om pipen innvendig, men det er vanskelig å få mørtelen til å feste seg på en fet overflate som soten utgjør.
Mures pipen med ildfast mørtel (fugemål noen millimeter) kan den holde lenger.
Lecaskorsteiner er ikke mye dårligere som 'varmelager'. Men de er bedre isolerte og kondensutfallet blir derfor ikke like stort. Kanalen er også helt glatt på innsiden og godt tett med sementmørtel. Falsede sammen, stables opp og har derfor heller ingen fugemål. Det er også høyere 'skiftshøyde' på elementene (ca. 30 cm) mot liggefuger på 80 mm for tegl (om det ikke er 20-/modultakstein med skiftshøyde på 115 mm).
_________________
Byggaren
Jeg har murt mine skorsteiner slik de gjorde for 100 år siden, de som står ennå i dag.
Jeg plukket frem massiv stein fra 30-tallet, siden den jo ikke fryser i stykker.
Tegl fra 60-tallet og fremover, kan ikke brukes til en skorstein.
Skorsteinen fra vedkjelen, der jeg fyrer 2 ganger per døgn rekker aldri å kjølne, så der dannes det aldri kondens. Inne i huset fungerer skorsteinen som ventilasjon med stadig stigende varm luft, så der dannes det heller ikke kondens.
En klassisk teglskorstein skal være myk (bøyelig), så den mures med kalkmørtel. Absolutt ikke med ildfast mørtel, som blir altfor hardt. I et gammelt hus, med en takkonstruksjon som kan bevege seg i en storm, må skorsteinen følge med i bevegelsene.
Lecamureren
Jeg plukket frem massiv stein fra 30-tallet, siden den jo ikke fryser i stykker.
Tegl fra 60-tallet og fremover, kan ikke brukes til en skorstein.
Skorsteinen fra vedkjelen, der jeg fyrer 2 ganger per døgn rekker aldri å kjølne, så der dannes det aldri kondens. Inne i huset fungerer skorsteinen som ventilasjon med stadig stigende varm luft, så der dannes det heller ikke kondens.
En klassisk teglskorstein skal være myk (bøyelig), så den mures med kalkmørtel. Absolutt ikke med ildfast mørtel, som blir altfor hardt. I et gammelt hus, med en takkonstruksjon som kan bevege seg i en storm, må skorsteinen følge med i bevegelsene.
Lecamureren
lecamuraren skrev:
Jeg må innvende mot tre av dine påstander.
"Jeg plukket frem massiv stein fra 30-tallet, siden den jo ikke fryser i stykker."
Fryser i stykker kan den visst gjøre. Det handler ikke om hvilken alder mursteinen er fra, men hvordan den er laget og brent.
Fryserisiko i murstein foreligger bare der det finnes vann igjen i steinen. Vann kan være innelukket på to måter. Sentralt i midten. I ytterskiktet.
Murstein før (råtegl før brenning) var håndslått i form. Var derfor ikke særlig homogent. Fikk deretter råtørke utendørs. Til å begynne med på bakken i solskinn. Kunne derfor inneholde vann i midten. Ble senere stablet opp i høyden på 'rin' (trerekkverk) utendørs i beskyttelse med tak.
Moderne murstein er maskinlaget i strengpress. Blir derfor alltid homogent. Råtørkes i ovn som reduserer sprekkdannelsen. Vann finnes som regel igjen i yttersjiktet, men fordamper for det meste under avkjøling før det stables på tunnelvognene.
"Murstein fra 60-tallet og fremover, går ikke å bruke til en skorstein."
Igjen. Det handler ikke om hvilken alder mursteinen er fra, men at det er helstein, hvordan den er brent og hvor i ovnen den har ligget.
Brenningen henger sammen med hvordan ovnen så ut på forskjellige tidspunkter. Før (1930) fantes ovner (kupelovner) som 'settes' med murstein (stables inn i ovnen, ovnen lukkes, varmes opp, åpnes opp, mursteinene plukkes ut, alt for hånd). Murstein midt i ovnen fikk derfor mindre hardhet enn de som lå ytterst, siden hele ovnen ble pakket så godt som full og det rommet flere kubikk murstein i en slik. (Rester av en slik ovn finnes trolig fortsatt i dag på Harge teglverk, Askersunds kommune.) Men... siden ingen kunne gå inn i ovnen og ta ut de brente mursteinene før ovnen hadde avkjølt seg nok, skjedde en utjevning av varmen i mellomtiden slik at også de indre steinene ble litt bedre brente, men ikke så harde som de ytre.
I senere tiders teglovner (tunnelovn) settes mursteinen på vogner (rommer ikke like mange steiner/stykke som en kupelovn) som kjøres inn i ovnen og så sakte passerer et antall brennere i ovnens sider og tak til vognen kommer ut i andre enden. Der står mursteinen og avkjøles før den plukkes over på pallene. Yttervarmen når derfor ikke helt de indre steinene. Også her er ytre murstein hardere brente enn de midt i vognen.
Forskjellen er at i en kupelovn kan temperaturen ikke kontrolleres like nøye som i en tunnelovn. Ytre laget kan derfor være så hardt brent at mursteinene har store sprekker mens de i midten knapt når opp til sin rette brenningstemperatur. Det kunne derfor hende at utilstrekkelig brent murstein måtte gjennomgå en andre brenning også.
I tunnelovnen kan temperaturen kontrolleres og justeres på to måter. Enten ved å fyre på mer, eller ved å sakte ned eller øke farten på vognene. Brenningen blir derfor mer homogen, kassasjonen av murstein i ytre laget mindre og fargen (på fasademurstein) jevnere. Samtidig økte kapasiteten. Alt arbeidet som skal skje for hånd (pålegging/avlasting) skjer utenfor ovnen.
Akkurat at nøyaktigheten i brenningstemperaturen kan kontrolleres fra utsiden gjør at murstein i tunnelovn har bedre egenskaper enn i kupelovn. Blir mursteinen for hardt brent, blir den skjør og klinger som glass når man slår med hammeren på steinen. Det er totalt uegnet å mure noe med. Det går, men risikoen for at den sprekker er svært stor hvis den utsettes for mer varme. Derfor helt uegnet å mure skorsteiner med.
"En klassisk mursteinskorstein skal være myk (bøyelig), så den mures med kalkmørtel.
Absolutt ikke med ildfast mørtel, som blir altfor hard. I et gammelt hus, med en takkonstruksjon som kan bevege seg ved en storm, må skorsteinen følge med i bevegelsene."
Ikke engang høye fabrikksskorsteiner på 25 meter og mer er særlig bøyelige i toppen. Men de bøyer seg av vindkraften med sprekker i fugene som resultat. Det spiller ingen rolle om det er murt med K-mørtel eller KC-mørtel. Mørtelen er ikke elastisk.
Skorsteiner til mindre hus utsettes ikke på samme måte for vindkrefter og trenger derfor ikke være (og skal ikke være) bøyelige. At huset er bevegelig i takkonstruksjonen på grunn av vindkrefter påvirker heller ikke skorsteinen hvis den ikke er feilaktig oppført. Ifølge byggnormene (fra 1944 og fremover) skal det være en luftspalte rundt skorsteinen på 50 mm som brannbeskyttelse. Ingen brennbar del av takkonstruksjonen får derfor stå nærmere enn 50 mm fra utsiden av skorsteinen og så store bevegelser i takkonstruksjonen finnes ikke i et lavt hus med mindre det er svært dårlig bygd. Takpanelet kan derimot være i direkte kontakt med skorsteinens ytterside. Kan dog knapt påvirke den loddrette retningen på skorsteinen i noen nevneverdig grad utover den siste meteren. Derfor ikke noen grunn til å i et gammelt hus mure ny skorstein med kalkmørtel for at den skal være bøyelig. Blir allikevel skorsteinen utsatt for bøyende kraft, øker også brannrisikoen ved at gnister kan ta seg ut i de sprukne fugene og antenne takkonstruksjonen.
Når det gjelder ildfast mørtel, så er det knapt noe å bruke lenger fra ildstedet enn en (1) meter. Allerede der har temperaturen sunket til under den temperatur (cirka 1100 grader C) som mursteinen er brent ved. Er mursteinen laget av kalkrik leire (gul murstein) er brenningstemperaturen litt høyere (mellom 1200-1300 grader C). (Og enda bedre frostbeskyttet.)
____________________
Byggaren
Sist redigert av en moderator: