Tenkte å se om man kan gi litt liv til tråden, jeg er i ferd med å gjøre det samme på lignende kjøkkenfronter av eik fra 1980-tallet. Hvordan endte dette?
Det finnes jo oljeherdet masonitt som rimeligvis ikke burde svelle og krympe og gjøre sånn at fronten vrir seg?
Det endte over forventning faktisk. Hele forløpet ble som følger:
1. Limte kryssfiner for å fylle ut speildelen med noe seigt lim som jeg trakk ut med en tannsparkel. Dessverre har jeg glemt hva det var for produkt, men jeg vil minnes at det var typ våtromslim.
2. Limte masonitt med en hvit side oppå med litt utstikk. Jeg brukte samme type lim som til kryssfineret.
3. Jeg la to fronter oppå hverandre med masonittsiden mot hverandre, og tvang dem sammen. Etter at limet herdet, og jeg løsnet tvingene, så jeg til min lettelse at frontene ikke hadde vridd seg overhodet.
4. Overhenget ble saget bort med bordsag, og en overfres med kantstål trakk inn masonitten jevnt med fronten. Et avrundingsstål avrundet kantene.
5. Grunnmaling.
6. Sluttmaling tre strøk.
7. Borre nye hull for nye håndtak. Jeg lagde en jig for å få hullene på riktig avstand fra kanten. Dette fungerte "så der". Et tips er å bore hullene før kantene avrundes med avrundingsstålet.
Sluttresultatet er fullt godkjent i vårt hushold. Mange ville sikkert ikke vært fornøyd, og tenkt at det ser hjemmelaget ut, men det handler jo om personlig smak, ambisjonsnivå, økonomi og miljøtenkning.
Sluttrefleksjoner:
Masonitt er feil materiale å jobbe med om man krever presisjon og finish. Det er mykt og utrolig sensitivt, så gjør man den minste feil noe sted er det nærmest umulig å fikse det pent. På en front boret jeg litt feil for håndtaket. Jeg forsøkte sparkle hullene med finsparkel, men så fort jeg begynte å slipe sparklet så "løsnet" overflaten på masonitten, og det ble en jakt på sin egen hale med mer sparkel og mer sliping. Til slutt var det bare å gi opp og leve med at det ikke ble så pent... heldigvis dekker håndtaket (på sin rette plass) det meste av det stygge. Jeg måtte også være veldig forsiktig med sandpapiret etter fresingen.
Arbeidsinnsatsen er massiv. For meg ble dette et "nå gir jeg meg ikke"-prosjekt som jeg aldri ville startet om jeg hadde visst hvor mye jobb det innebar. Med fasiten i hånd ble resultatet likevel omtrent som vi håpet på, og å gjennomføre et slikt prosjekt gir en viss stolthet... noe som ikke er å forakte i denne sammenhengen. At vi sparte en hel del penger på å ikke skaffe nye fronter er faktisk underordnet det.
Jøss, for et mastodontarbeid det høres ut som. Det føles kjent at man gir seg ut på noe sånt og angrer et sted langs veien. Så blir det bare viljestyrke til slutt. Når du skriver at du tvang to luker om gangen, hvor mange limte du per omgang? Med tanke på at et kjøkken har en haug med luker, ser jeg for meg at man kommer til å trenge mengder av tvinger hvis man skal gjøre det noenlunde rasjonelt.
Hovedsaken er jo at de ikke slår seg. Kanskje kan være verdt å prøve med 3mm hdf eller mdf.
Det endte over forventningene faktisk. Hele prosessen ble som følger:
1. Limte plywood for å fylle ut speildelen med noe seigt lim som jeg trakk ut med tannsparkel. Dessverre har jeg glemt bort hva det var for produkt, men jeg vil minnes at det var typ våtrumslim.
2. Limte masonitt med en hvit side på toppen med litt utstikk. Jeg brukte samme type lim som til plywooden.
3. Jeg la to luker oppå hverandre med masonittsiden mot hverandre, og tvang dem sammen. Etter at limet hadde herdet og jeg løsnet tvangene, så jeg til min lettelse at lukene ikke hadde slått seg i det hele tatt.
4. Overhenget ble saget bort med bordsag og en overfres med kantstål trakk masonitten jevnt med luken. Et avrundingsstål rundet av kantene.
5. Grunnmaling.
6. Sluttmaling tre strøk.
7. Bore nye hull for nye håndtak. Jeg laget en jigg for å få hullene på riktig avstand fra kanten. Dette fungerte "så der". Et tips er å bore hullene før kantene rundes av med avrundingsstålet.
Sluttresultatet er fullt godkjent i vårt hushold. Mange ville sikkert ikke være fornøyd, men synes at det ser hjemmelaget ut, men det handler jo om personlig smak, ambisjonsnivå, økonomi og miljøtenkning.
Sluttrefleksjoner:
Masonitt er feil materiale å jobbe med om man krever presisjon og finish. Det er mykt og utrolig følsomt, så gjør man minste feil et sted så er det nærmest umulig å fikse det pent. På en luke boret jeg litt feil for håndtaket. Jeg forsøkte å sparkle hullene med finsparkel, men så snart jeg begynte å pusse sparkelen så "løste" overflaten på masonitten seg opp og det ble å jage sin egen hale med mer sparkel og mer pussing. Til slutt var det bare å gi opp og leve med at det ikke ble så pent...heldigvis dekker håndtaket (på sin rette plass) det meste av det stygge. Jeg måtte også være veldig forsiktig med sandpapiret etter fresingen.
Arbeidsinnsatsen er massiv. For meg ble dette et "faen i helvete"-prosjekt som jeg aldri ville startet hvis jeg visste hvor mye arbeid det innebar. Med fasit i hånd ble likevel resultatet omtrent som vi håpet på, og å gjennomføre et slikt prosjekt gir en viss stolthet...som ikke er å forakte i sammenhengen. At vi sparte en hel del penger på å ikke skaffe nye luker er faktisk underordnet det.
Når du skriver at du tvang sammen to luker om gangen, hvor mange limte du per runde?
Nå var det en stund siden jeg gjorde limingen, men slik jeg husker det så klemte jeg nok sammen flere biter enn to om gangen. Kan si at vi levde uten luker i ganske mange måneder, noe som var utrolig behagelig...men det blir jo raskt skittent på hyllene og det som står på dem.
Her er et bilde. Nytt gulv er lagt, ny vask, benkeplatene er beiset og oljet. Flislegging pågår.
Dette prosjektet har pågått i flere år. Dette på grunn av at jeg ikke er helt frisk, så jeg kan ikke jobbe like effektivt som friske mennesker. Min kone er ikke den nevenyttige typen, men vi har veldig snille naboer som stiller opp og hjelper til når de kan...og de oppmuntrer oss til å holde prosjektet i gang. Vi nærmer oss imidlertid fullføring nå...det som gjenstår er å bytte avtrekksviften og montere alle listene samt litt småfiks.
Nå var det en stund siden jeg gjorde limingen, men som jeg husker det så tvang jeg nok sammen flere biter enn to om gangen. Kan si at vi levde uten luker i ganske mange måneder, noe som var utrolig behagelig...men det blir jo raskt skittent på hyller og det som står på dem.
Her er et bilde. Nytt gulv er lagt, ny kjøkkenbenk, benkeplatene er beiset og oljet. Flislegging pågår.
[bilde]
Dette prosjektet har pågått i flere år. Dette fordi jeg ikke er helt frisk, så jeg kan ikke jobbe like effektivt som friske mennesker. Min kone er ikke den handy typen, men vi har veldig snille naboer som stiller opp og hjelper til når de kan...og de oppmuntrer oss til å holde prosjektet i gang. Vi nærmer oss dog ferdigstillelse nå...det som gjenstår er å bytte vifte og montere alle lister samt litt småfiks.
Ser pent ut!
Du sparer sikkert en god del på prosjektet.
Kjenner meg igjen i at alt tar lang tid når man ikke er helt frisk i kroppen, men det er bare å kjempe på så blir det ferdig når det blir ferdig.
Besparelsen er, som jeg skrev, underordnet følelsen av prestasjonen...men det er klart, det vi har spart på å gjøre det på denne måten kan vi f.eks. bruke på en mer eksklusiv kjøkkenvifte. En sånn setter man jo ikke sammen selv direkte.
Nu var det en stund siden jeg gjorde limingen, men som jeg husker det så tvang jeg nok sammen flere biter enn to om gangen. Kan si at vi levde uten dører i ganske mange måneder, noe som var utrolig komfortabelt...men det blir jo raskt skittent på hyller og det som står på dem.
Her er et bilde. Nytt gulv er lagt, ny kjøkkenbenk, benkeplatene er beiset og innoljet. Flislegging pågår.
[bilde]
Dette prosjektet har pågått i flere år. Dette pga at jeg ikke er helt frisk, så jeg kan ikke jobbe like effektivt som friske mennesker. Min kone er ikke den handy typen, men vi har veldig snille naboer som stiller opp og hjelper til når de kan...og de oppmuntrer oss til å holde prosjektet i gang. Vi nærmer oss dog fullføring nå...det som gjenstår er å bytte kjøkkenviften og montere alle listene samt litt småfiks.
Det ser virkelig pent ut! Bra inspo, og antakeligvis litt samme stil som vi er ute etter. Nå føles det gjennomførbart.
Jeg endte opp med å lage egne kjøkkendører for omtrent ett år siden. I mitt tilfelle var problemet at jeg gikk lei av kjøkkenleverandører som ikke kunne levere dører i tre. Og jeg har lignende refleksjoner. Det er et kjempestort arbeid og det ble ikke perfekt. Det største arbeidet er malingen. Tvilende til om jeg ville gjort det om igjen, men jeg er fornøyd til slutt.
Det er umulig å få perfekt resultat hvis man maler med pensel, så man må ha overbærenhet med det. Det kreves dyktig sprøytemaling og riktige forutsetninger for å få til "fabrikklook", og ingen av delene hadde jeg.
Det er umulig å få perfekt resultat hvis man maler med pensel, så man må ha overbærenhet med det. Det kreves dyktig sprøytemaling og riktige forutsetninger for å få til "fabrikklook", og ingen av delene hadde jeg.
Dørene jeg erstattet var sprøytemalte. Jeg tror det ble gjort i 2004 da forrige eier renoverte kjøkkenet etter en brann. Det var heller ikke et perfekt resultat. Og det var definitivt ikke holdbart. Det var slitt bort inn til grunningen på mange steder. Deretter var det ikke utseendet av fabrikkmalt MDF jeg var ute etter.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
