Sag stort åpning i tømmervegg til terrassedør

[heimlaga]

Naturligvis finnes det ingen tegninger. Da de hadde røykt tobakkspakken tom, havnet den i et eller annet bål. Med tegning og alt;-)

 

[Tykon]

Jeg synes at du skal la døråpningen være den størrelsen den er!

Rundt en åpning i en tømmervegg finnes det dels sverd som er stående planker felt inn i spor i tømmerendene og dels dymlinger som er slått inn i tømmeret ovenfra og ned noen titalls centimeter fra åpningen.

Tømmervegger fungerer vanligvis slik at man kan sage opp hvor store åpninger man vil hvordan som helst men etter en tid begynner veggen å bule fordi den ikke får støtte av noe sverd og så begynner knuten å gli utover fordi dymlingene som hindret tømmeret fra å gli på hverandre er fjernet. Det der foregår sakte og smått begynner en eller annen stokk å krype ut av veggen.
Når flere ulike eiere har realisert sine visjoner og fjernet den bærende konstruksjonen bit for bit går det ikke lenger an å renovere huset. Mange flotte hus som ville ha holdt i 200 år til har blitt ødelagt på den måten.

Jeg har jobbet som tømrer og lappet sammen gamle tømmer så jeg vet hvor ille det kan gå. Dessuten har jeg en ingeniørutdanning i bunn og kan fasthetslære.
Siste prosjektet var et hus hvor noen hadde forstørret alle vindusåpninger. Da jeg kom dit ble øvre delen av huset båret av vinduskarmene og noen plankerester som var satt inn som fylling ved siden av karmene. Tømmerveggene mellom vinduene hadde kollapset totalt og de utstikkende tømmerene hadde noen hugget bort halve tykkelsen av for å kunne sette opp plater innvendig.
Den eneste måten å reparere var å løfte opp øvre delen av huset og tømre om mellom vinduene delvis med nye stokker. Dymla og sette inn sverd. Det var mye arbeid. Bare fordi noen hadde følt at de vil ha større vinduer.

Nå har du allerede en døråpning som fyller den praktiske funksjonen. Da skal du ikke sage sønder mer.

Hvor sakte? Det føles som et relativt spørsmål, men om ingenting har beveget seg på 40 år så burde det vel være ganske rolig?
Det er et vindu som har blitt utvidet og en dør saget ut ved siden av, ikke jeg som har gjort det så jeg vet ikke hvordan det er gjort, men jeg ble litt bekymret/tankefull. Ca 1.5-2m fra ytterknuten og 1m fra innervegg som jeg ikke vet om den er forbundet med ytterveggen, midt imot innerveggen står en yttervegg på en utbygging (tømmerveggen og innerveggen med tilbygg danner et kryss sett ovenfra)

 

[heimlaga]

Vanskelig å vite...... men på 40 år burde det ha vært merkbart at noe begynner å skje så smått....... ville jeg gjettet.....

 

[Tykon]

Det var omtrent et slikt svar jeg ventet meg
Jeg har hørt med en som kjente huset før saga kom fram og sannsynligvis er siden mot knuten urørt, det er bare den andre veien det er utvidet.
Er det låsepinner langs hele stokkenes lengde eller er det bare rundt åpninger/skjøter? Bygget i 1905 om det spiller noen rolle og 30 år siden det ble utvidet, ikke 40 som jeg skrev først.

 

[Blwrgrl]

Har kjøpt meg et hus med tømmerstamme, innflytt i oktober og leste på litt om stammen nå men likevel bekymret av å lese om din bekymring 😯😯 har du flaks så er tømmeret ikke slett høvlet men U-formet langs med tømmeret i nedkant og derfor beveger seg ikke sideveis like lett som om det var plant - har du et sted du kan se en knute/ende av tømmeret? Jeg kommer til å ta opp for å se hvordan eieren før har gjort utgang til tilbygg (2008) så snart jeg er innflyttet - både av bekymring og nysgjerrighet 😁

 

[heimlaga]

Normalt hugger eller sager eller freser man alltid et drag i underkanten på stokken. Draget er en utskålning som passer sammen med rundingen på stokken under.
Man ser ikke dette på utknutene for de er vanligvis planhuggde mot hverandre. Utknutene har vist seg å holde betydelig bedre om de er planhuggde mot hverandre ifølge en av karene som lærte meg å tømre.
I nybyggerlandet i Västerbotten og Norrbotten hendte det at man lot draget løpe ut i utknutene for å øke farten på arbeidet. Det gikk ikke an å være for nøye med detaljer da en bondegård skulle bygges og dyrkes opp i ødemarken.

Men som vanlig finnes unntak:
Skåningene og blekingene og tømrerne som bygde visse middelalderske kirker tømret med firkantskårede eller firkantsagde stokker og et grunt drag som ga plass til litt mose i midten. De skal ha dymlinger i veggene noe rent utrolig tett for å få styring på tømmeret siden draget ikke grep om den planhuggde understokken. Jeg har aldri sett noen slik tømring.

 

[Blwrgrl]

Å bygge ut er ingen mulighet. Halve huset er allerede bygd ut fra tidligere og da bygd med vanlige reglar. Men er dessverre ikke i den delen av huset jeg vil ha døren. Synes at det burde gå fint å utvide når det allerede har vært en dør på 90 cm der tidligere, men nå blir det jo 140. Men setter man planker på innsiden og utsiden ved siden av åpningen og setter i gjengestang rett gjennom typ hver 3. stokk og skrur sammen så de klemmer sammen stokkene, da tror jeg det skal mye til om veggen skal kunne kalve ut. Det burde jo bli sterkere enn sverd/gåt.
/Anders

Forstår jeg riktig at du ikke får bruke de byggelovfrie 15 kvm? Tenkte om du kunne beholde åpningen og så sette dørene på utbyggingen.