Vi skal kjøpe et hus der det i tilstandsrapporten står at råtebeskyttet materiale er notert i torpargrunnen, og på bildene ser treverket grønt ut, så det ser ut til at det er trykkimpregnert.
Huset er et gammelt tømmerhus (1850) men ble flyttet til sin nåværende plass på 70-tallet - altså under perioden da man brukte tre impregnert med cuprinol/pentaklorfenoler, noe som selvfølgelig er litt bekymringsfullt.
Torpargrunnen er ikke krypbar, men det kjennes ingen lukt verken gjennom ventiler eller inne i huset (vi har luktet nøye både på tekstiler osv.), ikke antydning til "sommerhuslukt" som har vært i mange andre objekter vi har sett på - tvert imot ble vi positivt overrasket over at det ikke luktet noe til tross for at det er et så gammelt hus. Selger har ikke kjent noen merkelig lukt (sier hun i alle fall). Takstmannen har gjort fuktmålinger så godt hun kan av blindkjeller gjennom ventiler, og ingen forhøyede fuktverdier er målt (10% nå på denne besiktigelsen, 14% på en tidligere besiktigelse gjort midt under den hete sommeren 2018, når det burde vært varmt og fuktig der nede).
Om det ikke har begynt å lukte i løpet av de 50 årene huset har stått der, og det ikke er noen nåværende fuktproblemer (det er ikke drenert, men står på sandig morene i helling, så jeg tror at den naturlige dreneringen er ypperlig, og at det kanskje er det som har reddet huset fra fuktproblematikk), tør man da kjøpe et hus med grønt treverk i grunnen? Vi elsker huset og har dessuten fått kjøpe det billigere enn vi trodde. Vi har en tilstandsklausul og kan dermed gå fra handelen, men det vil vi virkelig ikke.
Er det en sjanse for at det ikke er pentaklorfenol selv om det er grønt trevirke? Hvor stor er risikoen for at det oppstår problemer etter så lang tid? Skal man være bekymret for helseaspektene hvis det ikke lukter noe?
Huset er et gammelt tømmerhus (1850) men ble flyttet til sin nåværende plass på 70-tallet - altså under perioden da man brukte tre impregnert med cuprinol/pentaklorfenoler, noe som selvfølgelig er litt bekymringsfullt.
Torpargrunnen er ikke krypbar, men det kjennes ingen lukt verken gjennom ventiler eller inne i huset (vi har luktet nøye både på tekstiler osv.), ikke antydning til "sommerhuslukt" som har vært i mange andre objekter vi har sett på - tvert imot ble vi positivt overrasket over at det ikke luktet noe til tross for at det er et så gammelt hus. Selger har ikke kjent noen merkelig lukt (sier hun i alle fall). Takstmannen har gjort fuktmålinger så godt hun kan av blindkjeller gjennom ventiler, og ingen forhøyede fuktverdier er målt (10% nå på denne besiktigelsen, 14% på en tidligere besiktigelse gjort midt under den hete sommeren 2018, når det burde vært varmt og fuktig der nede).
Om det ikke har begynt å lukte i løpet av de 50 årene huset har stått der, og det ikke er noen nåværende fuktproblemer (det er ikke drenert, men står på sandig morene i helling, så jeg tror at den naturlige dreneringen er ypperlig, og at det kanskje er det som har reddet huset fra fuktproblematikk), tør man da kjøpe et hus med grønt treverk i grunnen? Vi elsker huset og har dessuten fått kjøpe det billigere enn vi trodde. Vi har en tilstandsklausul og kan dermed gå fra handelen, men det vil vi virkelig ikke.
Er det en sjanse for at det ikke er pentaklorfenol selv om det er grønt trevirke? Hvor stor er risikoen for at det oppstår problemer etter så lang tid? Skal man være bekymret for helseaspektene hvis det ikke lukter noe?
Medlem
· Västra Götaland
· 3 566 innlegg
Prut 150 kkr pga dette, kjøp det, drit i å bytte. Dra til Mallis. )