L/300 med den punktlast du har regnet ut kan vel være en god start. Det er så kort spennvidde så selv de mindre HEA-bjelkene er sikkert sterke nok. Ser på bildet at du har målsatt hele bjelken, spennvidden skal være avstanden mellom søylene.

Bare sørg for å feste bjelken i åsene før du slipper stempet, eller i det minste før snøen kommer:p
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
B bossespecial skrev:
L/300 med den punktlast du har regnet ut kan vel være en bra start. Det er så kort spenning så selv de mindre HEA-bjelkene er sikkert sterke nok. Ser på bildet at du har målsatt hele bjelken, spenningen skal være avstanden mellom søylene.

Bare sørg for å feste bjelken i åsene før du slipper stempelet, eller iallfall før snøen kommer:p
Haha jeg lurer på om jeg har gjort bort meg FULLSTENDIG.

I dag er betongfundamentet til den ensomme søylen av størrelse 510×510mm. Altså ca 0.25 kvm.
Belastningen på bakken blir da 51kN/0.25~ 200kPa. Jordtypen er sand/morene hos oss. Altså den klarer mellom 100-200 kPa.

Ved maks snølast 250kg/m2 så havner vi på 51kN. Dette skjedde sist i 1987 der vi bor, så ikke usannsynlig.

Skal jeg støpe et nytt fundament type 1×1 m??
Da havner jeg på 50 kPa på bakken.


Faen. Stålstøtte som er plassert på et betongfundament i et bygg under renovering, omgitt av grus, med trepanel i taket og grove murvegger i bakgrunnen.
 
K
Tar jo bare noen timer å bore inn noen jern i eksisterende plate og spikre en form for å støpe større fundament i.
Koster lite og gir bedre søvn fremover..
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
K Kortling skrev:
Tar jo bare noen timer å bore inn noen jern i eksisterende plate og spikre en form for å støpe større fundament i.
Koster litt og gir bedre søvn fremover..
Hvor mange jern fra hver side? Antar jeg fortsetter med 12mm jern som finnes i eksisterende. Alternativet er å rive eksisterende og støpe nytt men det kanskje er helt unødvendig?
 
En rund stålpelare synes jeg er en veldig god idé! Det gir tydelige assosiasjoner til tidlig stålbygging og er meget passende til 30-tallsomgivelsen.
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
J justusandersson skrev:
En rund stålstolpe synes jeg er en veldig god idé! Det gir tydelige assosiasjoner til tidlig stålbygg og er meget passende til 30-tallsomgivelsene.
Har diskutert litt hjemme og vi lander på rund stålstolpe. Antagelig 76 mm diameter.
Gjenstår hvordan vi gjør med fundamentet der bare. Flere meninger om jern/armering/ny støpeform settes pris på.
 
Hallonbåten
På tegningen er det 140mm plate med under og overarmering i rutenett. og 300mm eps under? hvordan armerte du? Eller misser jeg noe? Litt trøtt i kolan..
Skal du støpe plate senere?
Kunne du ha flyttet bjelken til siden av vinduet og felt inn stålstolpe i veggen? Sent nå, selvfølgelig.
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
Hvordan er oppbyggingen rundt plinten tenkt forresten?
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
Hallonbåten Hallonbåten skrev:
På tegningen er det 140mm plate med under- og overarmering i rutenett. og 300mm EPS under? Hvordan armerte du? Eller går jeg glipp av noe? Litt trøtt i hodet...
Skal du støpe plate senere?
Kunne du flyttet bjelken til siden av vinduet og felt inn stålstolper i veggen? Sent nå, selvfølgelig.
12mm jern. Betongen er 140mm. Jeg har ingen EPS-isopor men siden dimensjoneringsprogrammet krever EPS-isopor antok jeg 300mm for at det ikke skulle bli en flaskehals. Under betongen har jeg ca 150 mm grus som er pakket med en 450kg maskin.
Tanken er at disse fundamentene skal ligge under det nye betonggulvet som skal støpes etter isopor er lagt overalt, mellom 100 -250 mm avhengig av sted. Deretter 100mm armert betong med gulvvarme som skal poleres i henhold til HTC-metoden.
Hele hensikten med dette er å redusere risikoen for sprekker i gulvet som jeg vil skal bli 100% sprekkfritt. Korslagte armeringsjern inne i en trekarm på en gruslagt overflate, med en hammer og en tang liggende på treplanker ved siden av.
 
Sist redigert:
Så her har vi tenkt angående hele gulvkonstruksjonen. Jovisst, vi kunne ha støpt hele gulvet i ett stykke og likevel forsterket betongen på utsatte områder. Da hadde vi også fått disse underfundamentene isolert nedenfra. Men vi tror dette er den beste løsningen for å unngå sprekker i gulvet. Nå blir gulvet helt flytende fra øvrige konstruksjoner, noe jeg liker. Pilarene kommer til å komme opp i det synlige gulvet, uten plate og bolter.
Tverrsnitt av fundament med polert betong, armering, celleplastisolasjon og bærende søyle for å unngå gulvsprekker. Vist med detaljer om lagtykkelse.
 
I dag har vi støpt fundamentet til en av søylene større.
Fra 0.25 kvm til 1 kvm.
Marktrykk blir nå 51kN/1kvm= 51kPa.
Føles trygt. Støpt fundament for pelar, utvidet fra 0,25 kvm til 1 kvm. Synlig armering og treforskaling på grusunderlag. Støpt fundament med pelar av stål, nå utvidet til 1 kvm for økt stabilitet. Verktøy og byggematerialer sees i bakgrunnen.
 
Oppdatering: akkurat nå pågår fresing/omfuging av den teglveggen som skal bli synlig. Den delen som ikke skal være synlig vil bli nettinglagt og pusset. Det er ekstremt tidkrevende å banke/frese bort gammel puss, så det får holde med én vegg som får synlig teglvegg, men det kommer til å bli fint når det er ferdig. Renoveringsprosjekt med synlig teglvegg under arbeid, lys, stiger, trillebår med murrester, grusdekke og delvis pusset vegg. Renovering av murvegg i et rom; del av veggen har gammel puss fjernet, avdekkende murstein rundt et vindu med utsikt til hage. Arbeider med fresing av gammel mørtel fra teglvegg, håndholder slipemaskin mot veggen iført vernebriller og hansker.
 
Smiesverkstedet holder på å produsere KKR-søyler som skal brukes som støtte til limtrebjelken. Forankring i betongfundamentene. Skal være ferdig torsdag neste uke. Når de er på plass, kan vi endelig fokusere på celleplast, armering og støpe gulvet!
 
Spørsmålet er hvordan jeg styrker murverket rundt vinduene. Lastene fra takstolene er betydelig lavere enn fra limtrebjelken. Vi snakker rundt 5 kN per takstolsopplegg. Totalt 9 takstoler.

Vi har snakket om togskinnene tidligere. Det viste seg at det finnes to stykker, en på utsiden og en på innsiden, på hver vindusrute. Bygningsinteriør med murverk rundt et vindu og en dør, synlige takbjelker, og tegn på slitasje. Hage med trær og materialer utenfor. Murvegg med vindu, delvis rasert murverk rundt vinduet, synlig råte og skade i mursteinen, tre bjelker i taket, reparasjonsarbeid pågår. Murverk med en sparkel og armeringsjern.
De er litt rustne, men fortsatt bra gods.

Skal jeg bytte disse eller beholde? Vanskelig å se at en ny U bjelke skulle være mye bedre i så fall.

Er det korrekt tenkt å reparere fuger som jeg har tenkt, for å styrke veggen. Eller er det utilstrekkelig det også?
Altså frese ut 30mm, legge inn rustfritt stål som armering, typ rustfritt kamstål 6mm L=500mm. Se vedlagt bilde på denne armering som er helixformet. Mure tenkte jeg å gjøre med https://www.finja.se/produkter/gjuta-mura-putsa-laga/murbruk-b-for-kalksandsten
 
richardtenggren
Vil ikke strø salt i sårene, men hvorfor ble det ikke bestilt en hellang bjelke fra starten av?
Føles som du nå må bruke ganske mye penger i stedet for å ha rådført deg med en konstruktør før du begynte? :(

Problemet er vel å sikre hvilken last som muren under skinnen tåler, men du kunne vel spore inn vkr/kkr på sidene av vindusgluggen eller kanskje støpe en stående søyle?
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.