B bossespecial skrev:
Hvor låste er pelarposisjonene? Hvis du øker lengden på midtseksjonen, reduserer du lasten på veggen. Hvis det fungerer med plantegningen kan du finne en posisjon der punktlasten på veggen er null. Man bør imidlertid være litt forsiktig så reaksjonen i opplegget ikke slår over slik at bjelken vil løfte seg fra veggen.
Fundamentene for de indre pelarne er allerede støpt. Så disse er vanskelige å flytte nå. Som dere ser så er det første fundamentet en frittstående firkantet blokk. Den andre indre pelaren består av to fundamenter der jeg vil ha to stålpelare med en ståloverligger.
Betonggulv med formede fundamenter under konstruksjon, omgitt av trebjelker. En ferdig firkantet blokk og et annet fundament synlig.
 
  • Firkantet betongfundament med fire metallpinner, omgitt av grus. I bakgrunnen er en gul nettingsekk og flere treplanker sett.
  • To nylig støpte betongfundamenter i en grov kjellergulv, det ene er frittstående og det andre består av to tilknyttede deler for stålkonstruksjoner.
Ok, da får man finne på noe annet. Er fundamentet større til overflaten under grusen, det ser kanskje litt lite ut ellers?
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
B bossespecial skrev:
Ok, da får man finne på noe annet. Er fundamentet større til overflaten under grusen, det ser kanskje litt lite ut ellers?
Jeg håper de holder. Ifølge beregning jeg gjorde på nettet skal de klare mye mer enn 54 kN.
Bilde viser en teknisk spesifikasjon for punktlastfundament, inkludert bærende evne og konstruksjonsmaterialer. Tekst og diagram illustrerer lastdetaljer.
 
(y)
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
I dag kom limtrebjelken 90*315. Et jævla monster. Den er kappet i to seksjoner a 6 henholdsvis 4 meter. Fortsatt grubler vi på lastene på teglveggen... Limtrebjelke på 90x315 mm ligger i et rom under bygging, med grusgulv og provisoriske støtter, mens det elektriske arbeidet pågår i bakgrunnen.
 
Bare en liten notis angående beregningen i innlegg #1. Den beregningen gjelder en kontinuerlig bjelke, dvs 10m uten skjøt. Prøv å gjøre beregningen igjen, men med en bjelke lagt på 2 støtter. Eller er det tenkt en "gerberskjøt"?
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
B bossespecial skrev:
Bare en liten notis angående beregningen i innlegg #1. Den beregningen gjelder en kontinuerlig bjelke, dvs 10m uten skjøt. Teste å gjøre beregningen igjen men med en bjelke lagt på 2 støtte. Eller er det tenkt en "gerberskjøt"?
Bra observert. Jeg har regnet om og antatt at de to limtrebjelkene virker over to uavhengige seksjoner. Som om det var to separate hus altså. Lasten blir 25 kN i stedet for 22 kN. Altså enda høyere last. Jeg begynner å innse at en slik last er ytterst usannsynlig men mtp hvor mye penger jeg legger på dette bygget så vil jeg gardere meg mot det likevel. Tanken er at jeg kommer til å bygge inn bærende innervegger i denne seksjonen som avlaster teglveggen. Må selvfølgelig armere ekstra under denne linjelasten.
 
  • Liker
bossespecial
  • Laddar…
Plantegning som viser en planlagt bærende innvendig vegg merket med en pil. Verksted vist uten detaljert romlayout.
Pilen peker på den innveggen vi tenker skal bli bærende og på den måten avlaste tegl-gavlen så ikke all last fra limtrebjelken ligger der.

*Observer at det altså blir en åpning til verkstedet som jo synes i tidligere bilder der vi har revet midten av veggen. Verkstedet vil ha samme standard som øvrige bygningen bare at det ikke er inntegnet i denne planløsningen*
 
Sist redigert:
Så ser stålbjelken ut over vinduet der limtresbjelken skal ligge. Opplegget er ca 19 cm på hver side. Bredden på vinduet er 80 cm. Stålbjelke over vinduet med målebånd viser 19 cm montering på hver side. Total bredde av vinduet er 80 cm. Rustet stålbjelke over et vindu, med en linjal som måler ca. 12 cm i nærhet til bjelken, viser plassering for limtremontasje.
 
Det ser ut som gammel jernbaneskinne av dekåvilltype (vanligvis 600 mm sporvidde). Skinnevekten er 10 kg/m, noe som er ekstremt lite for tog. Om dens spennvidde er 80 cm tåler den 24 kN som punktlast. Spørsmålet er om teglsteinen tåler det? Om min gjetning angående jernbaneskinne er riktig så er hver opplagsflate 8700 mm^4. Hadde du fått ned lasten fra limtrebjelken til nærmere 10 kN tror jeg det hadde vært greit.

Jeg er litt usikker på hvordan plantegningen relaterer til limtrebjelken og søylene, derfor avventer jeg med kommentarer rundt dette.
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
Nå er monsteret på plass. Vi har skåret opp i fugkanten i murveggen rett under limbalken for å montere et flatjern 10mm tykt Renovering av rom med synlige trebjelker i taket og støttestolper. Verktøy og materialer ligger spredt på grusgulvet.
for å fordele lasten over litt flere steiner.
 
Her vises utskåringen og der flattjernet skal ligge. Urfræsning for plattjern i trebjelke over et vindu, med støttestang ved siden av. Urfræsning i vegg klar for plattjern, med støttebjelke under taket i et renoveringsprosjekt.
 
En flattjern under den limtrebjelken vil ikke fordele spesielt mye last i sideveis retning, den er rett og slett for svak. Hvor bred er vindusåpningen på bilde 2? Det ser ut som om du vil få problemer der hvis det ikke finnes en solid bjelke over vindusåpningen som håndterer vertikallasten fra limtrebjelken. Hvis det er skinnen i henhold til tidligere bilder, er det tvilsomt om den vil holde.
 
  • Liker
tobbbias og 1 annen
  • Laddar…
Hvilken funksjon har plattjernet?
 
  • Liker
Gabsson
  • Laddar…
Jeg tolket innlegget om innfelt flattjern at han skulle ha det for å spre lasten, noe det ikke kommer til å gjøre. Jo, litt kommer det til å spre lasten, men ikke så det kommer til å hjelpe spesielt mye.
 
  • Liker
tobbbias og 1 annen
  • Laddar…
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.