Med mitt innlegg mente jeg ikke mellomgulv - jeg mente loftsgulv, som kan isoleres på den kalde siden - for du har vel ikke tenkt å ha parkett oppe på det kalde loftet. Og med at det blir dyrt, mente jeg ikke materialkostnader, men arbeidskostnadene - det går raskere og det er mindre trøbbel å isolere loftet i etterkant.isolde skrev:
I et av mine innlegg ovenfor gir jeg en forklaring på hvorfor man ikke isolerer mellomgulv.
Sist redigert:
Haha, pen unnamanøver der.Tyresö skrev:
Vet ikke hvor du har fått støpt loftsbjelkelag fra. De finnes i flerbolighus fra 60-tallet (lamellhus), knapt i dagens villaer. Dessuten tror du vel ikke på fullt alvor at noen er interessert i gulvvarme i et loftsbjelkelag? rickardg skriver uttrykkelig at han vil legge inn gulvvarme:
Ja, det kan man delvis gjøre. Betongbanken.se har et pent bilde på en platebæring med kjernemateriale av cellplast. Jeg vedla samme bilde i mitt forrige innlegg, og et annet fra en storbygging der en stor del av betongen erstattes av "bowlingkuler".rickardg skrev:
Dessuten vedlegger jeg ytterligere et bilde på en bjelkelagskonstruksjon som man har optimalisert for å spare betong og egenvekt. Betong-, eller keramiske blokker som man fyller bjelkelaget med før støping, tettes så betongen ikke renner inn. Akkurat på samme måte som man gjør med hulldekke.
Akkurat rickardg - du har skjønt det. Er du med, Tyresö?rickardg skrev:
isolde skrev:Haha, fin unnamanøver der.
Vet ikke hvor du har fått støpt vindsbjelkelag fra. De finnes i flerbolighus fra 60-tallet (lamellhus), neppe i dagens villaer. Dessuten tror du vel ikke på ramme alvor at noen er interessert i gulvvarme i et vindsbjelkelag? rickardg skriver uttrykkelig at han vil legge inn gulvvarme:
Eksakt rickardg - du har forstått galoppen. Er du med, Tyresö?
Takk for komplimentet!
Jo, det bygges faktisk fortsatt vindsbjelkelag med både HDF-blokker og filigranplater som du viste på bildet, og det var det jeg mente.
Så har jeg i mine tidligere innlegg i tråden meddelt at det ikke er noen vits med isolerte mellombjelkelag. Det trengs jo ikke - selv om man støper inn, eller på noen annen måte monterer inn gulv-varmeslynger. Det blir jo ingen total varmetap hvis varmen spres til over- eller underetasjen.
Jeg forstår hva du mener og jeg forstår at du er innsatt i problemstillingen - det er bare det at jeg ikke ser noen vits i å støpe inn isolasjon i et mellombjelkelag.
Derimot forekommer det at man støper inn varmeslynger i uisolerte bjelkelag, noe jeg har forståelse for.
Så en liten rettelse som ikke er vondt ment - hjemmesideadressen er www.betongbanken.com
Sist redigert:
Interessante bilder Det ser ut til å være en del produkter på samme tema, de fleste ser imidlertid ut til å være for tykkere bjelkelag enn det man normalt har i villaer, men det finnes kanskje mindre varianter (den med cellplastskivene så ut til å fungere på tynnere selv om det så ut til å bli tykt med tanke på armeringen), om ikke annet bør vel samme type cellplast som brukes ved plate på mark funke å legge på vanlige platebjelkelagsskiver(?) om man bare klarer å forankre den ordentlig, har sammenbindende armert betongfylte mellomrom mellom blokkene og noen som har kontroll har regnet på det på forhånd.
Et nytt spørsmål som jeg funderer på: Hvordan gjør man med hulltaking i platebjelkelag henholdsvis sandwichvegger for avløpsrør og ventilasjonsrør? (tenker på 110mm avløpsrør, henholdsvis 160, 200, 300mm ventilasjonsrør). Gjør man hulltaking i fabrikk eller i ettertid?
Det ser ut til å være en del produkter på samme tema, de fleste ser imidlertid ut til å være for tykkere bjelkelag enn det man normalt har i villaer, men det finnes kanskje mindre varianter (den med cellplastskivene så ut til å fungere på tynnere selv om det så ut til å bli tykt med tanke på armeringen), om ikke annet bør vel samme type cellplast som brukes ved plate på mark funke å legge på vanlige platebjelkelagsskiver(?) om man bare klarer å forankre den ordentlig, har sammenbindende armert betongfylte mellomrom mellom blokkene og noen som har kontroll har regnet på det på forhånd.Et nytt spørsmål som jeg funderer på: Hvordan gjør man med hulltaking i platebjelkelag henholdsvis sandwichvegger for avløpsrør og ventilasjonsrør? (tenker på 110mm avløpsrør, henholdsvis 160, 200, 300mm ventilasjonsrør). Gjør man hulltaking i fabrikk eller i ettertid?
"rickardg"
Min erfaring er at det gjøres både og. Det er ikke hull de lager på prefabfabrikkene - de lager utsparinger der rørene skal trekkes, så støpes hullene igjen etter rørføringene.
Men det forekommer også hulltaking etter stommontasje.
Min erfaring er at det gjøres både og. Det er ikke hull de lager på prefabfabrikkene - de lager utsparinger der rørene skal trekkes, så støpes hullene igjen etter rørføringene.
Men det forekommer også hulltaking etter stommontasje.
Derimot så har jeg et spørsmål til "Pingen"
Produseres det noen "standard-moduler" som legges på lager før de selges, eller produseres alt etter bestilling?
Produseres det noen "standard-moduler" som legges på lager før de selges, eller produseres alt etter bestilling?
Dere andre får unnskylde, men jeg tror det er få her inne som har bedre kunnskap angående HD/F bjelkelag enn det jeg har. Utover spesialistkunnskap om nettopp HD/F, har jeg klasse 1 utdanning (altså den som kommer etter/over klasse 2 hvor ulogisk det enn kan virke) i prefabbetong. Jeg jobber i Europas ledende prefabkonsern med 130 fabrikker i 25 land og 12 000 ansatte, så jeg tør påstå at vi faktisk er ganske gode på det vi driver med.
HD/F støpes med en såkalt ekstrudermetode. Man heller jordfuktig betong i en trakt på en maskin og ut i enden på maskinen kommer det en ferdig HD/F plate som allerede da har styrke til at det går an å gå på platen (så lenge man ikke trår direkte over kanalen). Deretter utfører man direkte eventuelle inngrep i platen som ikke medfører at armeringslinene kuttes. Det kan være hulltaking av diverse slag eller inngjutning av festplater og annet. Deretter må platen herde, vi har en syklustid på ca 7 timer ved hjelp av vannherding. Deretter kappes den i vårt tilfelle 195m lange platen opp i riktige lengder, eventuelle skrå ender eller smalere plater sages ut nå. Platen er nå normalt klar til montering.
HD/F støpes med en såkalt ekstrudermetode. Man heller jordfuktig betong i en trakt på en maskin og ut i enden på maskinen kommer det en ferdig HD/F plate som allerede da har styrke til at det går an å gå på platen (så lenge man ikke trår direkte over kanalen). Deretter utfører man direkte eventuelle inngrep i platen som ikke medfører at armeringslinene kuttes. Det kan være hulltaking av diverse slag eller inngjutning av festplater og annet. Deretter må platen herde, vi har en syklustid på ca 7 timer ved hjelp av vannherding. Deretter kappes den i vårt tilfelle 195m lange platen opp i riktige lengder, eventuelle skrå ender eller smalere plater sages ut nå. Platen er nå normalt klar til montering.
Sist redigert:
Da passer jeg på å kapre tråden (unnskyld TS)
Jeg har et spørsmål til "JhenrikJ"
Er det ikke samme betongutdanning (klasse 3 - 2 - 1) på "vanlig" betong og prefabbetong? I grunnen er det jo samme betong, bare med forskjellige oppskrifter.
Du kan kanskje også svare på mitt spørsmål i innlegg #21.
Jeg har et spørsmål til "JhenrikJ"
Er det ikke samme betongutdanning (klasse 3 - 2 - 1) på "vanlig" betong og prefabbetong? I grunnen er det jo samme betong, bare med forskjellige oppskrifter.
Du kan kanskje også svare på mitt spørsmål i innlegg #21.
Nei, man skiller på utdanningene for plasstøpt og prefabbetong. Det er ikke bare selve betongen utdanningen dekker, men den handler veldig mye om plassering av armering ut ifra eksponeringsklasser og slikt. (faktisk så er selve produksjonen av betong en veldig liten del av kurset). Det som først og fremst skiller utdanningene er at plasstøperne har tre dager om formberegninger, slik at de kan bygge støpeformer på stedet som ikke går i stykker når man heller i betongen. I prefabindustrien har vi ikke det problemet, siden vi støper vegger og søyler liggende, så utsettes ikke formene våre for samme betongtrykk. Plasstøperne lærer seg også litt om vinterstøping, som vi ikke bryr oss om (bortsett fra montasjekarene våre som må ta den utdanningen).Tyresö skrev:
Kommer tilbake til #21
Enda mer OT, men kanskje av interesse:Tyresö skrev:
Det er bare, hvis ingenting har endret seg, klassene 2 og 1 som har eksaminasjon.
Kurset for klass 2-kompetanse kalles morsomt nok B-kurset!
For å komplisere det litt ytterligere må vi skille mellom betongproduksjonsklasse og betongelement utførelsesklasse. I mitt tilfelle er det utførelsesklasse 1 jeg er godkjent for (som er den viktigere av de to). Det spiller ingen rolle hvor bra betong man enn har om ikke ansvarlig for byggeprosjektet er godkjent for høyere utførelsesklasse enn klasse 2, da blir det bare en klasse 2 bygning uansett....
det var litt saker jeg tenkte på når jeg leste denne tråden og det er om man lykkes med å få opp dragfastheten i betong og hvor ofte er det man bruker metallfibrer som armering på prefabrikkert eller er det vanlige stenger man bruker bare da?
og så tenkte jeg etter å ha sett en type bjelkelag hvorfor man ikke bruker betong for bare den bærende delen så det blir litt som det andre bildet i innlegg 15 her
tenkte mer om det ville fungere med en nettarmert plate som man så sveiser/knytter et fagverk med si en U-profil i enden som man så kan feste en trelekt til slik at man kan skru fast undertaket i den så den totale høyden blir ca. 5 ganger så høy som den støpte platen da det burde være betydelig bedre enn å ha en homogen plate med tanke på vekt og hullfasthet eller tar jeg helt feil der?
så vet jeg ikke om det blir et generelt spørsmål om betong men uansett så lurer jeg på hvordan blir forskjellen mellom betong som er fin som steinmel eller si 0-4mm eller 4-8mm grus sammenlignet med 16-32 som synes å være ganske vanlig størrelse så en fin blanding fyller opp bedre og burde trenge mindre mørtel enn en som er grov men hvordan blir det da i V/C-forholdet da og hvordan påvirkes hullfastheten både trykk og drag og påvirkes også binde fastheten om den skal bite seg fast i armering?
og et siste spørsmål nå er hvorfor prefab brukes så mye i dag da det burde være billigere å kjøpe prefabelementer enn å gjøre det på stedet selv eller er elementene så dyre at det går opp å reise form og holde på med armering selv?
og er det ikke mye enklere å gjøre jobben liggende og risikerer man ikke at sementen og tilslaget separerer eller kanskje feil ordvalg uten tenkte at den ene kommer i bunnen og den andre i toppen så det blir ulik hullfasthet i høyden om man vibrerer en høy støping? tenkte at det burde vel være enklere å lage prefabelementer på stedet i typ et telt og i metallformer enn å bygge nye treformer for hver støping og så reise dem når man kommer dit i stedet for å bygge alt fra starten og så vente på at det skal tørke så de kan gå på med neste lag så de ikke sprenger formen av sementtrykket som blir når man støper høye ting?
føles lettere å sveise sammen noen former så man har til en batch betong og så støpe de elementene når det blir dags og har man typ 3-4 forskjellige elementer som man skal bruke til det meste og trenger omtrent like mange av hver så er det bare å støpe på i de formene og sette bort de man ikke trenger akkurat da så er det bare å ta frem det når man kommer til den delen som de trengs eller så kan man vel lage former av tre og la gutta bygge de i et varmt telt fra regn og snø slik at det blir som prefab men at hver form blir tilpasset etter hva som trengs da det kan bli mange ulike blokker på et hus og særlig om vi snakker villaer eller hus som har mange særegne trekk
litt funderinger og håper på litt svar med
og så tenkte jeg etter å ha sett en type bjelkelag hvorfor man ikke bruker betong for bare den bærende delen så det blir litt som det andre bildet i innlegg 15 her
tenkte mer om det ville fungere med en nettarmert plate som man så sveiser/knytter et fagverk med si en U-profil i enden som man så kan feste en trelekt til slik at man kan skru fast undertaket i den så den totale høyden blir ca. 5 ganger så høy som den støpte platen da det burde være betydelig bedre enn å ha en homogen plate med tanke på vekt og hullfasthet eller tar jeg helt feil der?
så vet jeg ikke om det blir et generelt spørsmål om betong men uansett så lurer jeg på hvordan blir forskjellen mellom betong som er fin som steinmel eller si 0-4mm eller 4-8mm grus sammenlignet med 16-32 som synes å være ganske vanlig størrelse så en fin blanding fyller opp bedre og burde trenge mindre mørtel enn en som er grov men hvordan blir det da i V/C-forholdet da og hvordan påvirkes hullfastheten både trykk og drag og påvirkes også binde fastheten om den skal bite seg fast i armering?
og et siste spørsmål nå er hvorfor prefab brukes så mye i dag da det burde være billigere å kjøpe prefabelementer enn å gjøre det på stedet selv eller er elementene så dyre at det går opp å reise form og holde på med armering selv?
og er det ikke mye enklere å gjøre jobben liggende og risikerer man ikke at sementen og tilslaget separerer eller kanskje feil ordvalg uten tenkte at den ene kommer i bunnen og den andre i toppen så det blir ulik hullfasthet i høyden om man vibrerer en høy støping? tenkte at det burde vel være enklere å lage prefabelementer på stedet i typ et telt og i metallformer enn å bygge nye treformer for hver støping og så reise dem når man kommer dit i stedet for å bygge alt fra starten og så vente på at det skal tørke så de kan gå på med neste lag så de ikke sprenger formen av sementtrykket som blir når man støper høye ting?
føles lettere å sveise sammen noen former så man har til en batch betong og så støpe de elementene når det blir dags og har man typ 3-4 forskjellige elementer som man skal bruke til det meste og trenger omtrent like mange av hver så er det bare å støpe på i de formene og sette bort de man ikke trenger akkurat da så er det bare å ta frem det når man kommer til den delen som de trengs eller så kan man vel lage former av tre og la gutta bygge de i et varmt telt fra regn og snø slik at det blir som prefab men at hver form blir tilpasset etter hva som trengs da det kan bli mange ulike blokker på et hus og særlig om vi snakker villaer eller hus som har mange særegne trekk
litt funderinger og håper på litt svar med
Ikke sikker på om jeg forstår denne delen av spørsmålet?miry skrev:
Men hvis du er ute etter hvordan btg påvirkes av størrelse på ballastmtrl så gjelder sammenhengen at jo finere
(mindre) kornene er desto lavere blir styrken ved en og samme sementmengde.
Samtidig blir konsistensen stivere med samme vannmengde.
Derfor streber man ofte etter å ha så grov ballast som er praktisk mulig.
Formutførelse, armeringstetthet, bearbeiding og eventuelt pumping er faktorer som kan avgjøre grovheten.
det jeg tenkte var at øker man mantelytan på ballasten så har sementen mer plass å bite seg fast på og burde da få en høyere draghållfasthet og bruker man typ 4-8mm ballast så går det åt mindre sement for å få den jevn og altså blander man inn like mye sement som med grov ballast så burde det vel bli sterkere (høyere K-verdi) og det jeg synes er dårligst med betong er at det har så dårlig draghållfasthet så det sprekker ved et bøyende moment om man ikke har armert tilstreklig og det kan bare litt jobbigt å regne på hvor tett man skal legge og hvor grov armering man trenger for at sprekkene ikke skal bli for store så stålet begynner å ruste etter det sprukket eller skal man regne på at det ikke skal sprekke på prefab da det blir unødvendig med armering da og det ikke tåler så mye daanaitis skrev: