Jeg jobber som lagleder i fabrikk som produserer prefabvegger i betong, både uisolerte og isolerte. Hovedsakelige arbeidsoppgaver er forskaling samt alt som har med støping, armering og isolering av disse å gjøre.
I januar skal jeg ta kurset Betongelementfremstilling klasse 2, og kan forhåpentligvis deretter kunne svare litt mer nøyaktig på teorien bak fremstillingen.
Har hittil snekret former til, armert og støpt et stort antall inner- og yttervegger, søyler, fundamenter, grunnbjelker, søyler, husplater (privat), fundamenter, L-støtter, sålebjelker m.m.
Hvis det er spørsmål, så svarer jeg gjerne på disse ut ifra det jeg kan.
I januar skal jeg ta kurset Betongelementfremstilling klasse 2, og kan forhåpentligvis deretter kunne svare litt mer nøyaktig på teorien bak fremstillingen.
Har hittil snekret former til, armert og støpt et stort antall inner- og yttervegger, søyler, fundamenter, grunnbjelker, søyler, husplater (privat), fundamenter, L-støtter, sålebjelker m.m.
Hvis det er spørsmål, så svarer jeg gjerne på disse ut ifra det jeg kan.
Jeg har noen spontane funderinger.
Hvordan er det mulig at trykkfastheten i en betongblanding ikke reduseres, til tross for at man har byttet ut en viss prosent sement og erstattet den prosenten med flygeaske (Warnow Fuller)?
Hva skjer - rent kjemisk - med betongen når man tilsetter accelerator?
F.eks. en C28/35 08 S5 vct- 0,61 herder helt hysterisk, til tross for at naturlovene taler imot. Hvordan kan de få dråpene accelerator få en så rolig betongblanding til å bli så hysterisk?
Blir trykkfastheten omtrent lik når separert betong har herdet ferdig? Og da mener jeg forskjellen mellom at betongblandingen har separert pga for mye vann - eller pga for mye f.eks. Glennium?
Jeg har 1000 ting i hodet som jeg pleier å fundere på - dette var noen av dem.
Ville sette pris på svar.
Hvordan er det mulig at trykkfastheten i en betongblanding ikke reduseres, til tross for at man har byttet ut en viss prosent sement og erstattet den prosenten med flygeaske (Warnow Fuller)?
Hva skjer - rent kjemisk - med betongen når man tilsetter accelerator?
F.eks. en C28/35 08 S5 vct- 0,61 herder helt hysterisk, til tross for at naturlovene taler imot. Hvordan kan de få dråpene accelerator få en så rolig betongblanding til å bli så hysterisk?
Blir trykkfastheten omtrent lik når separert betong har herdet ferdig? Og da mener jeg forskjellen mellom at betongblandingen har separert pga for mye vann - eller pga for mye f.eks. Glennium?
Jeg har 1000 ting i hodet som jeg pleier å fundere på - dette var noen av dem.
Ville sette pris på svar.
Det hadde vært hyggelig med noen generelle tips for de som skisserer på hus med prefabelement som for eksempel hvor nær kanten man kan sette vinduer?, hvor store elementer kan man lage?, finnes det noen (vanlige) konstruksjoner man skal unngå som blir dyrt som folk ikke tenker på?
Jeg tenker på en ting til ang. betongprefab.
Brukes U B-linateknikken noen gang i HDF-blokker? Eller spennes vaierene direkte i støpeformen før støping? Og hvordan gjør man for å skjule spennarmeringen, HDF-blokker har jo glatte kortsider.
Jeg antar at HDF-blokker er spennarmerte - ellers ville de veie for mye for rammene i en konstruksjon.
Brukes U B-linateknikken noen gang i HDF-blokker? Eller spennes vaierene direkte i støpeformen før støping? Og hvordan gjør man for å skjule spennarmeringen, HDF-blokker har jo glatte kortsider.
Jeg antar at HDF-blokker er spennarmerte - ellers ville de veie for mye for rammene i en konstruksjon.
Sent svar dessverre.
Tyresö: Antar at du har enten erfaring fra betong/byggbransjen eller har en veldig stor interesse for betong.
Flygeasken danner sammen med kalsiumhydroksiden en gel som minner om sementgeleen, og dermed bidrar til styrken. Vil du ha det tydeligere og mer utfyllende må du nok kontakte Cementa. Er tross alt en av guttene på fabrikkgulvet og ingen kjemiker.
Må dessverre også gi fra meg spørsmålet om akselerator i SKB (vct 0.61 får vel uansett anses som selvkompakterende) videre, med samme begrunnelse som ovenfor.
Angående trykkstyrken hos vannseparert betong så svekkes den selvsagt kraftig, da det er for lite finmateriale som kan binde vannet. Tyngre steiner og partikler synker, og vannet flyter opp. Vann samles også under steinene, noe som sammen med vannet som har flytt opp kraftig svekker styrken.
En nødløsning (ikke å anbefale) på dette er å strø ut sement på vannet, på den separerte betongen.
rickardg: Avhengig av hvordan vinduets festepunkter ser ut kan man endre ganske mye på vinduets plassering (avhenger litt av hva du mener med kant).
Elementenes størrelse begrenses av størrelsen på fabrikkens støpebord (bredde og høyde), samt traverskranenes løftekapasitet. Vil du ha høyere vegger uten skjøter så blir de i gjengjeld smalere, og støpes "på siden", samt får et ekstra par med løft. Blir altså noen kroner ekstra.
Jeg personlig er allergisk mot kjellere. Bor nå i et hus vi har flyttet, hvor det tidligere fantes kjeller, men nå kun krypkjeller på plate.
Vil du bygge billigere så må du ta dette opp med arkitekt og konstruktør, eller hvis du vet nøyaktig hvordan du vil ha huset så hopp over arkitekten og få hjelp av konstruktøren. Sparer sikkert litt penger.
Tyresö: Jo, de er spennarmert med vaiere rett gjennom forskalingssidene, på en lang benk. Vår er 30 meter lang.
Armeringen kuttes med vinkelsliper så snart herding har gjort sitt. Bjelkelagene legges mot hverandre, eller mot vegger/rammeverk; kortsidene blir med andre ord aldri synlige.
Er veldig nysgjerrig på hva du jobber med
Tyresö: Antar at du har enten erfaring fra betong/byggbransjen eller har en veldig stor interesse for betong.
Flygeasken danner sammen med kalsiumhydroksiden en gel som minner om sementgeleen, og dermed bidrar til styrken. Vil du ha det tydeligere og mer utfyllende må du nok kontakte Cementa. Er tross alt en av guttene på fabrikkgulvet og ingen kjemiker.
Må dessverre også gi fra meg spørsmålet om akselerator i SKB (vct 0.61 får vel uansett anses som selvkompakterende) videre, med samme begrunnelse som ovenfor.
Angående trykkstyrken hos vannseparert betong så svekkes den selvsagt kraftig, da det er for lite finmateriale som kan binde vannet. Tyngre steiner og partikler synker, og vannet flyter opp. Vann samles også under steinene, noe som sammen med vannet som har flytt opp kraftig svekker styrken.
En nødløsning (ikke å anbefale) på dette er å strø ut sement på vannet, på den separerte betongen.
rickardg: Avhengig av hvordan vinduets festepunkter ser ut kan man endre ganske mye på vinduets plassering (avhenger litt av hva du mener med kant).
Elementenes størrelse begrenses av størrelsen på fabrikkens støpebord (bredde og høyde), samt traverskranenes løftekapasitet. Vil du ha høyere vegger uten skjøter så blir de i gjengjeld smalere, og støpes "på siden", samt får et ekstra par med løft. Blir altså noen kroner ekstra.
Jeg personlig er allergisk mot kjellere. Bor nå i et hus vi har flyttet, hvor det tidligere fantes kjeller, men nå kun krypkjeller på plate.
Vil du bygge billigere så må du ta dette opp med arkitekt og konstruktør, eller hvis du vet nøyaktig hvordan du vil ha huset så hopp over arkitekten og få hjelp av konstruktøren. Sparer sikkert litt penger.
Tyresö: Jo, de er spennarmert med vaiere rett gjennom forskalingssidene, på en lang benk. Vår er 30 meter lang.
Armeringen kuttes med vinkelsliper så snart herding har gjort sitt. Bjelkelagene legges mot hverandre, eller mot vegger/rammeverk; kortsidene blir med andre ord aldri synlige.
Er veldig nysgjerrig på hva du jobber med
"Pingen"
Gøy at du endelig kom med svar! Jeg kan dessverre ikke meddele deg hva jeg jobber med pga moderator Marlene har truet meg med utestenging fra forumet om jeg forteller hva jeg jobber med - hun hevder at jeg da gjør reklame for mitt firma. Forresten driver jeg ikke noe firma heller, for da blir jeg også utestengt fra forumet pga bedriftsreklame.
Så i fortsettelsen når jeg er her på forumet, jobber jeg med å klippe billetter i t-banen!
Men jeg kan meddele at en betongblanding med et VCT-verdi på 0,61 ikke trenger å være en SKB. VCT-verdien har ikke med konsistensen å gjøre - det burde du faktisk vite. Ikke vondt ment, men du bør faktisk vite at man kan skape så høyt VCT-verdi ved å redusere sementmengden marginalt, samtidig som man øker 0-8 eller 8-16.
Selvfølgelig reduseres jo da K-verdien, men det kan man jo styre gjennom en kompensasjon med noe mer sement/vann forhold til fraksjonene.
Men angående mitt spørsmål om separert betong. Jeg synes ikke at jeg fikk et fullstendig svar som jeg er tilfreds med.
Men om jeg spør sånn i stedet: Kan man redde en separert betong ved å blande en sluring som man garantert vet inneholder så mye sement, slik at både en rimelig VCT-verdi på høyest 0,61 og en akseptabel K-verdi på minst 30, gjenopprettes. Ut ifra at fraksjonsmengden er den samme? Jeg går ut ifra at det er en støttemursbetong det gjelder - innendørs/utendørs - luftporremiddelet påvirker jo ikke de parameterne.
En plate på enebolig krever vel en VCT-verdi på maks 0,55 for å få en rimelig uttørkingstid for fuktsperre i bad.
Du får ha forståelse for at jeg driver litt med deg - jeg forstår at man må ha minst en professur - nærmest Nobelpris i betong for å kunne svare på mine spørsmål. Håper du har forståelse for min humor.
Jeg kan i det minste meddele at jeg har veldig skitne og betongstænkede klær på meg når jeg jobber - til tross for at jeg klipper billetter i t-banen!
Gøy at du endelig kom med svar! Jeg kan dessverre ikke meddele deg hva jeg jobber med pga moderator Marlene har truet meg med utestenging fra forumet om jeg forteller hva jeg jobber med - hun hevder at jeg da gjør reklame for mitt firma. Forresten driver jeg ikke noe firma heller, for da blir jeg også utestengt fra forumet pga bedriftsreklame.
Så i fortsettelsen når jeg er her på forumet, jobber jeg med å klippe billetter i t-banen!
Men jeg kan meddele at en betongblanding med et VCT-verdi på 0,61 ikke trenger å være en SKB. VCT-verdien har ikke med konsistensen å gjøre - det burde du faktisk vite. Ikke vondt ment, men du bør faktisk vite at man kan skape så høyt VCT-verdi ved å redusere sementmengden marginalt, samtidig som man øker 0-8 eller 8-16.
Selvfølgelig reduseres jo da K-verdien, men det kan man jo styre gjennom en kompensasjon med noe mer sement/vann forhold til fraksjonene.
Men angående mitt spørsmål om separert betong. Jeg synes ikke at jeg fikk et fullstendig svar som jeg er tilfreds med.
Men om jeg spør sånn i stedet: Kan man redde en separert betong ved å blande en sluring som man garantert vet inneholder så mye sement, slik at både en rimelig VCT-verdi på høyest 0,61 og en akseptabel K-verdi på minst 30, gjenopprettes. Ut ifra at fraksjonsmengden er den samme? Jeg går ut ifra at det er en støttemursbetong det gjelder - innendørs/utendørs - luftporremiddelet påvirker jo ikke de parameterne.
En plate på enebolig krever vel en VCT-verdi på maks 0,55 for å få en rimelig uttørkingstid for fuktsperre i bad.
Du får ha forståelse for at jeg driver litt med deg - jeg forstår at man må ha minst en professur - nærmest Nobelpris i betong for å kunne svare på mine spørsmål. Håper du har forståelse for min humor.
Jeg kan i det minste meddele at jeg har veldig skitne og betongstænkede klær på meg når jeg jobber - til tross for at jeg klipper billetter i t-banen!
Sist redigert:
Takk for svarene. Bedre sent enn aldri
Har noen flere spørsmål:
Hvor lett er det å gjenbruke støpeformer? (to leverandører jeg har spurt har gitt ulike svar på spørsmålet, den ene sa at formene rives etter hver støping og ikke kan gjenbrukes, mens den andre sa at man kun tar bort gavlen og trekker ut elementene, så det gikk bra)
Litt samme tema som forrige spørsmål: Hvordan ser du på gevinsten av å ha mange like små betongelementer sammenlignet med få store? Hvis samme element (med varierende installasjoner) forekommer 10-20 ganger, så bør det være mulighet for å rasjonalisere, men på den annen side blir det flere "startkostnader" i form av at man må støpe flere ganger for samme veggflate. Hvor mange like elementer trenger man å lage for at rasjonaliseringsgevinsten blir større enn merkostnaden?
Hvis man ønsker HD/F-dekke som har andre former enn rektangulære, kan de støpes i valgfri form, eller må de kuttes i ettertid? (det siste føles som det kan bli dyrt, kanskje bedre med plattdekke hvis man har mange rare former(?))
Kan man støpe inn cellplast i plattdekke på liknende måte som sandwichvegger? Cellplasten skulle da gi isolasjon for å få innstøpt gulvvarme til gulvet i stedet for taket på etasjen under, og en bonus er at cellplasten er litt billigere enn betongen. (Forutsatt at tykkelsen trengs for å kunne støpe inn ventilasjon og avløp, men tykkelsen ikke trengs med hensyn til bæreevnen)
Har noen flere spørsmål:
Hvor lett er det å gjenbruke støpeformer? (to leverandører jeg har spurt har gitt ulike svar på spørsmålet, den ene sa at formene rives etter hver støping og ikke kan gjenbrukes, mens den andre sa at man kun tar bort gavlen og trekker ut elementene, så det gikk bra)
Litt samme tema som forrige spørsmål: Hvordan ser du på gevinsten av å ha mange like små betongelementer sammenlignet med få store? Hvis samme element (med varierende installasjoner) forekommer 10-20 ganger, så bør det være mulighet for å rasjonalisere, men på den annen side blir det flere "startkostnader" i form av at man må støpe flere ganger for samme veggflate. Hvor mange like elementer trenger man å lage for at rasjonaliseringsgevinsten blir større enn merkostnaden?
Hvis man ønsker HD/F-dekke som har andre former enn rektangulære, kan de støpes i valgfri form, eller må de kuttes i ettertid? (det siste føles som det kan bli dyrt, kanskje bedre med plattdekke hvis man har mange rare former(?))
Kan man støpe inn cellplast i plattdekke på liknende måte som sandwichvegger? Cellplasten skulle da gi isolasjon for å få innstøpt gulvvarme til gulvet i stedet for taket på etasjen under, og en bonus er at cellplasten er litt billigere enn betongen. (Forutsatt at tykkelsen trengs for å kunne støpe inn ventilasjon og avløp, men tykkelsen ikke trengs med hensyn til bæreevnen)
Jeg kan assistere "Pingen", til tross for at jeg bare er en enkel billettkontrollør i t-banen.rickardg skrev:Takk for svarene. Bedre sent enn aldri
Har noen flere spørsmål:
Hvor lett er det å gjenbruke støpeformer? (to leverandører jeg har spurt har gitt forskjellige svar på spørsmålet, den ene sa at formene rives etter hver støping og ikke kan gjenbrukes, mens den andre sa at man kun plukker bort gavlen og drar ut elementene så det gikk bra)
Litt samme tema som forrige spørsmål: Hvordan ser du på gevinsten av å ha mange like små betongelementer sammenlignet med få store? Om samme element (med varierende installasjoner) forekommer 10-20 ganger bør det finnes mulighet til rasjonalisering, men på den andre siden blir det flere "startkostnader" i form av at man må støpe flere ganger for samme veggflate. Hvor mange like elementer trenger man for at rasjonaliseringsgevinsten skal bli større enn merkostnaden?
Om man vil ha HD/F-dekke som har andre former enn rektangulære, kan de støpes i valgfri form eller må man kappe dem i etterkant? (det siste føles som det kan bli dyrt, kanskje bedre med flatdekke om man har mange rare former(?))
Kan man støpe inn cellplast i flatdekker på lignende måte som sandwichvegger? Cellplasten skulle da gi isolasjon for å få innstøpt gulvvarme til gulvet i stedet for taket i etasjen under, og en bonus er at cellplasten er litt billigere enn betongen. (Gitt at tykkelsen trengs for å kunne støpe inn ventilasjon og avløp, men tykkelsen ikke trengs med hensyn til bæreevnen)
Jeg antar at du mener prefabstøpninger.
Er støpeformen laget i stål, med en plan bunn med ulike hakk for hvor man skal plassere endepartiene, så er det jo selvfølgelig at de formene gjenbrukes - de er sprayet med formolje, og da slipper betongen når den har herdet så pass mye at formen kan rives.
Bruker man kryssfinerplater for å lage en spesiallaget form, da om kryssfinerplatene er saget på en uvanlig måte pga. formen - da er det umulig å gjenbruke den formen.
Selvfølgelig lages HDF-blokker i den størrelsen og skråvinkelen som konstruksjonen/kunden vil ha - det har jeg sett på utallige byggeplasser - jeg har også sett Contiga-"gutta" skjære til en HDF-blokk så den passer i en tullete skråvinkel som arkitekten vil ha.
Støper man inn cellplast i flatdekker, får ikke armeringen en sjanse til å gjøre jobben sin - annet enn at man armerer på begge sider. Men da ville man trenge så mye spennarmering på hver side, så betongoverflaten ikke ville være tilstrekkelig for å ta opp den lasten.
Vanlig tradisjonell nettingarmering er ikke engang å tenke på i disse sammenhengene med så tynne betongoverflater. Selvfølgelig kan alle problemer innenfor betong løses, men da blir jo dekket altfor tykt - og for tungt. Dessuten blir det urimelig dyrt.
Det er omtrent så langt min billettkontrollørkunnskap i t-banen strekker seg om prefabbetong. "Pingen" kan garantert gi deg mer eksakte svar enn jeg kan gi deg.
Men jeg gjorde så godt jeg kunne ut ifra min Connex t-baneutdanning.
Med å gjenbruke formen mener jeg da ikke selve formsidene i seg, men selve plasseringen av formsidene i tilfelle man lager flere like elöement. Ifølge en av produsentene gikk det bra da de tok bort den ene gavlen og dro ut elementet og så satte tilbake gavlen, og så var det bare å støpe igjen, mens den andre sa at de var nødt til å plukke bort alle sidene for så å plassere dem igjen på bordet.
Forstår ikke riktig hvorfor armeringen ikke skulle kunne gjøre jobben sin.. I underkant er det først og fremst armeringen som tar opp strekkrefter, og i overkant er det mest trykkrefter som betongen tar opp. Det jeg tenkte meg var om man har omkring 75mm betong i bunnen, 100mm celleplast i midten og 75mm betong øverst, og der den nedre betongplatens armering er dimensjonert for å ta opp strekkreftene, og den øvre platens armering er tynnere for å forebygge sprekkdannelse. Det må også finnes seksjoner der de to halvdelene sammenbindes i så fall, så det blir litt samme poeng som bjelker med flenser. Tanken skulle altså være litt som ved solide bjelker av stål der der det er materialet i flensene som gjør "jobben".
Så hvis det ikke er vanlig nettingarmering i flatdekke, er det da i stedet forspent armering platene har i underkant eller noe annet?
Forstår ikke riktig hvorfor armeringen ikke skulle kunne gjøre jobben sin.. I underkant er det først og fremst armeringen som tar opp strekkrefter, og i overkant er det mest trykkrefter som betongen tar opp. Det jeg tenkte meg var om man har omkring 75mm betong i bunnen, 100mm celleplast i midten og 75mm betong øverst, og der den nedre betongplatens armering er dimensjonert for å ta opp strekkreftene, og den øvre platens armering er tynnere for å forebygge sprekkdannelse. Det må også finnes seksjoner der de to halvdelene sammenbindes i så fall, så det blir litt samme poeng som bjelker med flenser. Tanken skulle altså være litt som ved solide bjelker av stål der der det er materialet i flensene som gjør "jobben".
Så hvis det ikke er vanlig nettingarmering i flatdekke, er det da i stedet forspent armering platene har i underkant eller noe annet?
Tyresö: Føles som om du sklir bort fra emnet (prefab) litt når du nevner betong vct 0.61. Den har altfor lav styrke til å kunne løftes/avformes/knuses opp fra formen på de 12-16h som det er mellom støping og løft. Dessuten klarer den veldig få eksponeringsklasser.
I tråden går vi derfor ut fra betong innen prefab, og ikke noen oppskrifter med anleggsement og annet som hører til plasstøping.
Til spørsmålet ditt om man kan redde separert betong. Vi har faktisk aldri opplevd det i fabrikken, da blandestasjonen fungerer såpass bra. Under oppstarten ble det noen partier som var separerte, men de ble kassert umiddelbart.
Som på så mange av de andre spørsmålene dine, så tror jeg at du vet svaret selv.
rickardg: Klart at man gjenbruker former. Hvordan respektive fabrikk gjør det avhenger helt av hvordan formparken deres ser ut. Ofte kan det være vanskelig å la formsider sitte igjen, da de fleste formsider har fasslister spikret både oppover og nedover i form, for støttåligheten ved håndteringen.
Hvis du har mange lignende elementer, så går det utrolig mye raskere å produsere enn mange forskjellige. Dessverre er det mest industribygg og andre monotone bygninger man kan bruke dette på, da bolighus rett og slett er for små og har mange forskjellige detaljer, slik som dør- og vindushull, inngydde bokser, røropplegg og annet.
Vi har aldri støpt noen isolerte dekker, tror det finnes en grunn til det.
Forhåndsspenne dekker har i hvert fall i Sverige ofte ingen annen armering enn vaierne i underkant. Men det avhenger selvsagt av konstruktøren og hvordan den ferdige bygningen ser ut.
I tråden går vi derfor ut fra betong innen prefab, og ikke noen oppskrifter med anleggsement og annet som hører til plasstøping.
Til spørsmålet ditt om man kan redde separert betong. Vi har faktisk aldri opplevd det i fabrikken, da blandestasjonen fungerer såpass bra. Under oppstarten ble det noen partier som var separerte, men de ble kassert umiddelbart.
Som på så mange av de andre spørsmålene dine, så tror jeg at du vet svaret selv.
rickardg: Klart at man gjenbruker former. Hvordan respektive fabrikk gjør det avhenger helt av hvordan formparken deres ser ut. Ofte kan det være vanskelig å la formsider sitte igjen, da de fleste formsider har fasslister spikret både oppover og nedover i form, for støttåligheten ved håndteringen.
Hvis du har mange lignende elementer, så går det utrolig mye raskere å produsere enn mange forskjellige. Dessverre er det mest industribygg og andre monotone bygninger man kan bruke dette på, da bolighus rett og slett er for små og har mange forskjellige detaljer, slik som dør- og vindushull, inngydde bokser, røropplegg og annet.
Vi har aldri støpt noen isolerte dekker, tror det finnes en grunn til det.
Forhåndsspenne dekker har i hvert fall i Sverige ofte ingen annen armering enn vaierne i underkant. Men det avhenger selvsagt av konstruktøren og hvordan den ferdige bygningen ser ut.
Ja, du har jo helt rett i at VCT-verdi på 0,61 ikke har med prefab-betong å gjøre. Jeg gjetter at dere stort sett har VCT-verdi som er under 0,40.
Jeg er enig med deg i at det ikke finnes noen grunn til å ha isolerte dekker - hva skal isoleringen ha for funksjon? Det finnes jo varme både i under- og overetasjen.
Jeg er enig med deg i at det ikke finnes noen grunn til å ha isolerte dekker - hva skal isoleringen ha for funksjon? Det finnes jo varme både i under- og overetasjen.
Eller så kan man slippe et varmt tak, ved å isolere den kalde siden på betongdekke - føles litt overkurs å vanvittig fordyre et betongdekke ved å støpe inn isopor, når man enkelt kan legge på isoporen når det er montert.isolde skrev:Om du nødvendigvis vil ha takvarme, kan du hoppe over isolasjonen.
pingen: ah, høres litt lovende ut angående flere lignende blokker, men hva er det som påvirker mest ved produksjon av flere lignende blokker, er det mest kantene på blokken eller installasjonene?, jeg har en idé om hus der flere elementer går igjen men med litt variasjoner på vinduer og elinstallasjoner, men det er ikke så mange varianter på selve "outlinen" på blokkene, blir det stor fordel bare av outlinen eller er installasjonene tyngre?
pingen: min tanke angående isolering av plattbjelkelaget var at den nedre skiven kun den nedre skiven støpes på fabrikken, så monteres isolering på stedet samtidig som alle installasjonene monteres før støping av den øvre skiven samt seksjoner der de to skivene bindes sammen, så hvis noen andre har gjort det på den måten har det kanskje ikke blitt merket på fabrikken, men det ville vært veldig smidig hvis alt kunne gjøres på fabrikken
pingen: at det ikke gjøres på den måten taler nok for at det ikke er lønnsomt, men grunnidéen synes jeg likevel bør fungere, det er litt samme tanken som i en annen variant på bjelkelag, nemlig den som alfastenhus kjører med der de kun har den øvre skiven, den nedre skiven erstattes med (ikke sikker på mål men størrelsesordenen) 45x45 lekter på cc 300mm, disse forankret i den øvre betongskiven (kun 60mm tykk) med metallvinkler som danner en fagverkskonstruksjon sammen, da lar de betongen i overkant ta trykkreftene som betong er bra på og trebjelkene i underkant ta dragkreftene som tre er ganske bra på, fagverket av metall holder de forskjellige delene fra hverandre for å få opp bøyerigiditetsmomentet i konstruksjonen samt skaper et installasjonsrom mellom der man utover rør osv kan plassere isolering for å unngå "takvarme", dessuten er det enkelt å montere himling på trebjelkene. Men jeg har ikke sett noen andre enn alfastenhus kjøre med den konstruksjonen så det finnes kanskje en hake(?) (tror ikke det var på grunn av bjelkelagene de gikk konkurs)
tyresö: min tanke med å støpe inn isoleringen i stedet for å ha den under er at da blir bjelkelaget tynnere sammenlignet med om isoleringen havner på undersiden da midtdelen av betongen ikke bidrar så mye bøyerigiditetsmoment, dessuten ville egenvekten hos bjelkelaget reduseres, noe som reduserer behovet for tykkelsen ytterligere, eventuelt blir gulvvarmeinstallasjonen enklere om man kan bruke lister hvor slangene kneppes fast sammenlignet med om de skal najas i armeringen. En viktig poeng med plattbjelkelag slik jeg ser det er at det blir en nesten ferdig overflate direkte, isolerer man må man bruke mer tid og penger på himling, og da forsvinner en del av fordelen, og da er det antagelig billigere å bruke armeringsplater typ combideck i stedet.
pingen: min tanke angående isolering av plattbjelkelaget var at den nedre skiven kun den nedre skiven støpes på fabrikken, så monteres isolering på stedet samtidig som alle installasjonene monteres før støping av den øvre skiven samt seksjoner der de to skivene bindes sammen, så hvis noen andre har gjort det på den måten har det kanskje ikke blitt merket på fabrikken, men det ville vært veldig smidig hvis alt kunne gjøres på fabrikken
pingen: at det ikke gjøres på den måten taler nok for at det ikke er lønnsomt, men grunnidéen synes jeg likevel bør fungere, det er litt samme tanken som i en annen variant på bjelkelag, nemlig den som alfastenhus kjører med der de kun har den øvre skiven, den nedre skiven erstattes med (ikke sikker på mål men størrelsesordenen) 45x45 lekter på cc 300mm, disse forankret i den øvre betongskiven (kun 60mm tykk) med metallvinkler som danner en fagverkskonstruksjon sammen, da lar de betongen i overkant ta trykkreftene som betong er bra på og trebjelkene i underkant ta dragkreftene som tre er ganske bra på, fagverket av metall holder de forskjellige delene fra hverandre for å få opp bøyerigiditetsmomentet i konstruksjonen samt skaper et installasjonsrom mellom der man utover rør osv kan plassere isolering for å unngå "takvarme", dessuten er det enkelt å montere himling på trebjelkene. Men jeg har ikke sett noen andre enn alfastenhus kjøre med den konstruksjonen så det finnes kanskje en hake(?) (tror ikke det var på grunn av bjelkelagene de gikk konkurs
)tyresö: min tanke med å støpe inn isoleringen i stedet for å ha den under er at da blir bjelkelaget tynnere sammenlignet med om isoleringen havner på undersiden da midtdelen av betongen ikke bidrar så mye bøyerigiditetsmoment, dessuten ville egenvekten hos bjelkelaget reduseres, noe som reduserer behovet for tykkelsen ytterligere, eventuelt blir gulvvarmeinstallasjonen enklere om man kan bruke lister hvor slangene kneppes fast sammenlignet med om de skal najas i armeringen. En viktig poeng med plattbjelkelag slik jeg ser det er at det blir en nesten ferdig overflate direkte, isolerer man må man bruke mer tid og penger på himling, og da forsvinner en del av fordelen, og da er det antagelig billigere å bruke armeringsplater typ combideck i stedet.
Nja. Vanvittig fordyre sier du? En kubikk betong koster rundt 1600 kr. En kubikk celleplast rundt 500 kr.Tyresö skrev:
Visst kan man isolere mellomdekke sitt ferdige overside, men personlig hadde jeg ikke ønsket å ha celleplast under parketten, for en dag vil jeg kanskje ha mer luksuriøs limt parkett, og da blir det litt problematisk.
