tanken var at prepptiden før støping blir mindre, så man kan støpe flere elementer parallelt, og med mindre elementer så trengs det mindre kraner og kanskje ikke engang en kran, men kan plassere dem med en gravemaskin som løfter dem på plass siden kraner koster penger å ha på byggeplasser. Skal man ha en stor kran, forstår jeg at man vil minimere antallet løft, da det tar omtrent like lang tid å heise opp og plassere en stor bit som en liten del, men da skal man ha en ordentlig kran og de koster som sagt mye, og bare å reise den med fundament å stå på er en betydelig sum.
Og da kom man dit at har man mindre og lette elementer, så trenger man ikke en stor kran, og spesielt ikke om man ikke skal bygge høyt, men typisk villaer, så holder det med en mobilkran eller til og med med en liten mobilkran eller gravemaskin eller kranen som sitter på lastebilen som løfter delene dit, så fjerner man en stor kostnad, men det er jo mer små bygg og ikke sammenlignbart med når man bygger et kjøpesenter eller lignende.
Og da kom man dit at har man mindre og lette elementer, så trenger man ikke en stor kran, og spesielt ikke om man ikke skal bygge høyt, men typisk villaer, så holder det med en mobilkran eller til og med med en liten mobilkran eller gravemaskin eller kranen som sitter på lastebilen som løfter delene dit, så fjerner man en stor kostnad, men det er jo mer små bygg og ikke sammenlignbart med når man bygger et kjøpesenter eller lignende.
Det er lignende slik som Alfa Stenhus bygger sine bjelkelag (slik som jeg kommenterte i en tidligere innlegg), men de har ikke noen stålbjelke i underkanten, kun en trebjelke som sitter med fagverks-beslag av metall i en 60mm plate av betong med inngjuten gulvvarme og inngjutne gulvbrønner. Så strekkreftene i underkant tas opp av trebjelken og platen i overkant tar opp trykkreftene i overkant, og fagverket imellom er kun ment for å øke avstanden og dermed få høyere bøyningsstivhet. Kan være smart å gjøre slik som du foreslår og kombinere trebjelken med en U-bjelke av metall, så blir konstruksjonen litt mindre følsom for fukt.miry skrev:
Finns også en del U-bjelker av betong, f.eks. fra LKB, der man kjører litt lignende konsept og skaper høyde på platen uten at den trenger å være massiv.
rickard
så noe tidligere der de hadde en fagverkskonstruksjon av stål som de bundet sammen med armering og en plate av betong, og da var det ment at man kunne vende den begge veier slik at man fikk enten fagverket ned eller oppover. Tanken var at hadde man det på oversiden, så skulle man lede varm luft der, og så la man gulvet på stålrammen for å få luftbåren gulvvarme, og så hadde de en åpning ved gulvlisten slik at den ventilerte luften kom inn langs gulvet.
Og så, for å sammenligne tre med stål, så har jo stål ca. 50 ganger så høy styrke som tre og endres ikke avhengig av luftfuktighet, og forslaget jeg hadde var å utnytte både treets og stålets strekkstyrke, men hovedårsaken til treet var å lette å skru fast undertaket i bjelkelaget.
Så finnes det korrugerte plater med løkker og fastsatt armering, så støper man det inn så har man en tett form med armering ferdig, men det er vel mer et mellomting mellom å bygge form og prefab da selve formen blir en del av den bærende konstruksjonen, så det hører ikke helt til her.
Så er jeg en som aldri har likt å regne på betong da det får så forskjellige egenskaper når det er helt og når det har blitt belastet så det har sprukket, og det jeg aldri har blitt klok over, var hvordan man regner på sprekkbredden slik at ikke armeringen begynner å ruste. Men det var lenge siden nå, og det ville vært triveligere å regne på om det oppfører seg som tre eller stål, men treet har sine ulemper ved at det endres med tiden og mister styrke avhengig av fuktighetsgrad og hvor lenge den er i den fuktigheten og hvor hardt det blir belastet. Men det var OT. Det ville vært enklere hvis man bare skulle regne på én ting, men da blir det så lav styrke i betong hvis man ikke regner med armeringen, og det er litt mer komplisert mener iallfall jeg. Men så forenkles det med dataprogrammer som regner det ut for en istedenfor.
så noe tidligere der de hadde en fagverkskonstruksjon av stål som de bundet sammen med armering og en plate av betong, og da var det ment at man kunne vende den begge veier slik at man fikk enten fagverket ned eller oppover. Tanken var at hadde man det på oversiden, så skulle man lede varm luft der, og så la man gulvet på stålrammen for å få luftbåren gulvvarme, og så hadde de en åpning ved gulvlisten slik at den ventilerte luften kom inn langs gulvet.
Og så, for å sammenligne tre med stål, så har jo stål ca. 50 ganger så høy styrke som tre og endres ikke avhengig av luftfuktighet, og forslaget jeg hadde var å utnytte både treets og stålets strekkstyrke, men hovedårsaken til treet var å lette å skru fast undertaket i bjelkelaget.
Så finnes det korrugerte plater med løkker og fastsatt armering, så støper man det inn så har man en tett form med armering ferdig, men det er vel mer et mellomting mellom å bygge form og prefab da selve formen blir en del av den bærende konstruksjonen, så det hører ikke helt til her.
Så er jeg en som aldri har likt å regne på betong da det får så forskjellige egenskaper når det er helt og når det har blitt belastet så det har sprukket, og det jeg aldri har blitt klok over, var hvordan man regner på sprekkbredden slik at ikke armeringen begynner å ruste. Men det var lenge siden nå, og det ville vært triveligere å regne på om det oppfører seg som tre eller stål, men treet har sine ulemper ved at det endres med tiden og mister styrke avhengig av fuktighetsgrad og hvor lenge den er i den fuktigheten og hvor hardt det blir belastet. Men det var OT. Det ville vært enklere hvis man bare skulle regne på én ting, men da blir det så lav styrke i betong hvis man ikke regner med armeringen, og det er litt mer komplisert mener iallfall jeg. Men så forenkles det med dataprogrammer som regner det ut for en istedenfor.
Jeg har skissert litt på et hus som har mange gjentakende deler som jeg vil bygge (kun ett hus). Med tanke på flere kommentarer i denne tråden om at masseproduksjonsfordelene ikke er så store for villaer, lurer jeg litt på om jeg har tenkt feil på det punktet. Blir gevinstene av masseproduksjon så små at ulempene med små elementer med mange vinkler osv. tar overhånd?
Jeg har tegnet to versjoner, dels en "full" versjon med sammenbygget garasje som har mange små tilpasningselementer der det ikke er like mye masseproduksjon, men litt for noen elementer:
Lenke til PDF for fullversjonen
Og dels en budsjettvariant der garasjen ikke bygges fra begynnelsen men kan bygges senere, enten sammen med huset eller frittstående, og det er ingen små tilpasningsbiter da garasjen er separat betydelig mer masseproduksjon (i hvert fall sammenlignet med fullversjonen):
Lenke til PDF for budsjettversjonen
Er mine skisser rimelige med hensyn til betongelementene? Spises gevinsten av masseproduksjon opp av skjeve vinkler og at det er små elementer?
Jeg har tegnet to versjoner, dels en "full" versjon med sammenbygget garasje som har mange små tilpasningselementer der det ikke er like mye masseproduksjon, men litt for noen elementer:
Lenke til PDF for fullversjonen
Og dels en budsjettvariant der garasjen ikke bygges fra begynnelsen men kan bygges senere, enten sammen med huset eller frittstående, og det er ingen små tilpasningsbiter da garasjen er separat betydelig mer masseproduksjon (i hvert fall sammenlignet med fullversjonen):
Lenke til PDF for budsjettversjonen
Er mine skisser rimelige med hensyn til betongelementene? Spises gevinsten av masseproduksjon opp av skjeve vinkler og at det er små elementer?