Finnes det noen bra tips når man skal plukke lekter for å få sterke greier.
C24 sorteres tydeligvis ikke sammen med C30 ifølge det jeg har lest, så det betyr at en haug med C24 hos forhandleren bør inneholde C24 og oppover. "Tett" mellom ringene og vekt på lekten kikker jeg på, men vet ikke om det er så stor forskjell. Synes dog at tette lekter oftere er skjeve/vridde enn lettvekterne...
Visse lekter veier jo merkbart mindre enn andre... og en gammel bjelke i huset er jo betydelig tyngre...
C24 sorteres tydeligvis ikke sammen med C30 ifølge det jeg har lest, så det betyr at en haug med C24 hos forhandleren bør inneholde C24 og oppover. "Tett" mellom ringene og vekt på lekten kikker jeg på, men vet ikke om det er så stor forskjell. Synes dog at tette lekter oftere er skjeve/vridde enn lettvekterne...
Visse lekter veier jo merkbart mindre enn andre... og en gammel bjelke i huset er jo betydelig tyngre...
Rickard.
Medlem
· Riktiga Norrland
· 7 433 innlegg
Rickard.
Medlem
- Riktiga Norrland
- 7.433 innlegg
Unngå planker med hjertet (midten av treet) i seg. Ellers let etter rette uten skader.
Trodde at det var bra å se kjernen i regelen, men de er som sagt sjelden rette så de må bort på grunn av det.
Vekt/fukt var jo et bra poeng, men jeg trodde at alle reglar var tørket ned til et visst nivå +- noen %.
Vekt/fukt var jo et bra poeng, men jeg trodde at alle reglar var tørket ned til et visst nivå +- noen %.
Rickard.
Medlem
· Riktiga Norrland
· 7 433 innlegg
Rickard.
Medlem
- Riktiga Norrland
- 7.433 innlegg
Du skrev det selv. Pinner med hjertet slår seg ganske utrivelig, de pleier å snurre rundt hjertet. Så har de en tendens til å kunne sprekke rundt hjertet, men det gjør kanskje ingen forskjell i holdfasthet.
Ingen idé å prøve å sortere regler på den måten. Visst, skal man bygge møbler av dem så er det jo et poeng, ellers velg de rakeste reglene og er alle rette velg dem med færrest kvister i.
Sortering i holdfasthetsklasser gjøres maskinelt i prinsipp utelukkende på hvor mye kvist de inneholder.
Rette fibrer uten kvister er helt avgjørende for holdfastheten. Tette årsringer behøver ikke nødvendigvis bety at treet er sterkere selv om det med bartre ofte er slik. Med løvtre er det motsatt.
Sortering i holdfasthetsklasser gjøres maskinelt i prinsipp utelukkende på hvor mye kvist de inneholder.
Rette fibrer uten kvister er helt avgjørende for holdfastheten. Tette årsringer behøver ikke nødvendigvis bety at treet er sterkere selv om det med bartre ofte er slik. Med løvtre er det motsatt.
Ikke generelt. Det gjelder for f.eks. eik og ask. For øvrige treslag har det knapt noen påvirkning, men det er sterkere med tettere ringer.
Skal man være pirkete (noe du ser ut til å være) så er det ikke tettheten på ringene som har betydning, men mengden vårved i forhold til mengden sommerved. Sommerveden er sterkere enn vårveden.D Daniel 109 skrev:
I eik og ask ja, men ikke generelt.
Från https://www.traguiden.se/om-tra/materialet-tra/traets-uppbyggnad/traets-uppbyggnad/arsringar/
Vårved og sommerved
I stammens tverrsnitt kan man se lyse og mørke ringer, såkalte årringer. De lyse ringene er vårved, det vil si ved som er dannet om våren og forsommeren. Denne veden har tynne, svake fibre med lav densitet og høy væskepermeabilitet.
De mørkere ringene er sommerved. Det er ved som er dannet om sommeren og tidlig høst. Fibrene i denne veden har tykke og sterke fibervegger med tre ganger høyere densitet enn vårveden. Dessuten har sommervedfibrene lav væskepermeabilitet.
Årringsbredde
Antallet årringer i stubben angir treets alder. Årringenes bredde viser hvor fort treet har vokst. Treets veksthastighet og dermed årringsbredde avhenger av genetiske anlegg, jordens fruktbarhet og det lokale klima - temperatur, lys og fremfor alt nedbør. Dessuten har skogens skjøtsel, det vil si antall ryddinger og tynninger samt hvor hardt disse er ved hvert inngrep, en avgjørende betydning for årringsbredden.
Et tre som fritt har fått utvikle seg har de bredeste årringene nærmest margen, hvorpå bredden gradvis avtar mot barken. Etter en rydding eller tynning kan man se sprang i årringsutviklingen. Det skyldes at treet har fått tilgang til mer næring og mer sollys når nabotrærne er fjernet. Nedbørsfattige år gir smalere årringer enn regnfulle år. Generelt sett avtar årringsbredden jo lenger nordover man kommer i Sverige. Dette skyldes kjøligere klima og dermed kortere vekstsesong. Til tross for dette er holdfastheten hos det sørsvenske bartrevirket vel så bra som det nordsvenske. Dette skyldes at andelen tung sommerved i årringen er større hos de sørsvenske trærne gitt samme årringsbredde.
EDIT: Og det ovenfor handler om bartre generelt.
Vårved og sommerved
I stammens tverrsnitt kan man se lyse og mørke ringer, såkalte årringer. De lyse ringene er vårved, det vil si ved som er dannet om våren og forsommeren. Denne veden har tynne, svake fibre med lav densitet og høy væskepermeabilitet.
De mørkere ringene er sommerved. Det er ved som er dannet om sommeren og tidlig høst. Fibrene i denne veden har tykke og sterke fibervegger med tre ganger høyere densitet enn vårveden. Dessuten har sommervedfibrene lav væskepermeabilitet.
Årringsbredde
Antallet årringer i stubben angir treets alder. Årringenes bredde viser hvor fort treet har vokst. Treets veksthastighet og dermed årringsbredde avhenger av genetiske anlegg, jordens fruktbarhet og det lokale klima - temperatur, lys og fremfor alt nedbør. Dessuten har skogens skjøtsel, det vil si antall ryddinger og tynninger samt hvor hardt disse er ved hvert inngrep, en avgjørende betydning for årringsbredden.
Et tre som fritt har fått utvikle seg har de bredeste årringene nærmest margen, hvorpå bredden gradvis avtar mot barken. Etter en rydding eller tynning kan man se sprang i årringsutviklingen. Det skyldes at treet har fått tilgang til mer næring og mer sollys når nabotrærne er fjernet. Nedbørsfattige år gir smalere årringer enn regnfulle år. Generelt sett avtar årringsbredden jo lenger nordover man kommer i Sverige. Dette skyldes kjøligere klima og dermed kortere vekstsesong. Til tross for dette er holdfastheten hos det sørsvenske bartrevirket vel så bra som det nordsvenske. Dette skyldes at andelen tung sommerved i årringen er større hos de sørsvenske trærne gitt samme årringsbredde.
EDIT: Og det ovenfor handler om bartre generelt.
Sist redigert:
Ok, vi tar feil begge to. Jeg blandet sammen vedbetegnelsene. Men ulike treslag har ulik fordeling av styrke.
Bartrær har høyest styrke hvis de vokser sakte. De fleste løvtrær har det knapt noen påvirkning i det hele tatt, mens for eksempel eik og ask får bedre styrke hvis de vokser fort.
Bartrær har høyest styrke hvis de vokser sakte. De fleste løvtrær har det knapt noen påvirkning i det hele tatt, mens for eksempel eik og ask får bedre styrke hvis de vokser fort.
Ja, ingen av oss har nok helt rett. Derimot så virker det ganske ulikt avhengig av hvilken kilde man ser på når det kommer til bartres styrke. Det jeg siterte ovenfor sier jo (om bartre):D Daniel 109 skrev:
"Generelt sett avtar årringsbredden jo lenger nord man kommer i Sverige. Dette skyldes kjøligere klima og dermed kortere vekstsesong. Til tross for dette er styrken hos det sørsvenske bartrevirket vel så bra som det nordsvenske. Dette skyldes at andelen tung sommerved i årringen er større hos de sørsvenske trærne gitt samme årringsbredde."