Nedbøying av mellombjelkelag etter ombygging

[Karl_Pedal]

Vi har etter en større ombygging fått en nedbøyning på 17 mm på et 4 meters spenn i bjelkelaget mellom første etasje og annen etasje. Dette skyldes sannsynligvis at en mønebjelke er festet inn i en vegg som igjen hviler på bjelkelaget. Vi har hatt en konstruktør involvert for at det skal bli riktig, så jeg er litt overrasket over nedbøyningen. Etter å ha sjekket litt rundt har jeg funnet blant annet disse tabellene fra Träguiden:
https://www.traguiden.se/konstrukti...sgang/dimensionering-i-bruksgranstillstandet/

Der fremgår det at maks nedbøyning får være 20 mm ELLER lengden delt på 300. Hvordan skal man forholde seg til det? I vårt tilfelle har vi 17 mm (som er mindre enn 20 mm) men også 1:230 (som er mer enn 1:300).

Gulvet i annen etasje er rett ettersom snekkerne shimsade opp bjelkelaget før gulvspon ble lagt. Det er i taket i underetasjen at nedbøyningen er synlig. Bør jeg være bekymret for bæreevnen?
Jeg innbiller meg at det burde være ok ettersom at på skoler og butikklokaler er det ok med 30 mm eller 1:200, men innbilling er sjelden synonymt med fasit.

 

[GoForIt]

Det er jo akkurat innenfor marginen som du beskriver, men likevel mye.
Hvor lang tid har gått etter at arbeidet var ferdig?

 

[f_spindel]

Rent holdfasthetsmessig trenger du ikke bekymre deg.

Ved trekonstruksjoner er nedbøyningen ofte styrende ved dimensjoneringen, det er derfor trebjelker generelt blir relativt høye. Det er ofte mange prosent igjen av holdfastheten når man akkurat klarer (eller ikke klarer) nedbøyningskravene.

 

[Karl_Pedal]

Det er jo akkurat innenfor marginen som du beskriver, men likevel mye.
Hvor lang tid har gått etter at arbeidet var ferdig?

Det har nok gått siden midten av januar

 

[GoForIt]

Ja da finnes det jo en risiko for at nedbøyningen øker ytterligere over tid.

Hva sier konstruktøren?
Er opplaget/festingen gjort på den måten som konstruktøren foreskriver?

 

[Karl_Pedal]

Ja då finns det ju en risk att nedbøyningen øker ytterligere over tid.

Hva sier konstruktøren?
Er opplaget/innfestingen gjort på den måten som konstruktøren foreskrev?

Gulvet ser ikke ut til å ha bøyd seg ned tilsvarende, så jeg mistenker at nedbøyningen skjedde før snekkerne la gulvet på loftet. Innfestingen er gjort slik som konstruktøren foreskriver, men hans modell strekker seg bare til veggen som hviler på bjelkelaget. Den beskriver ikke hvordan bjelkelaget skal være under denne veggen. Jeg tror han tok hensyn til at bjelkelaget var utsatt for mer last før vi bygde om enn det skulle være etterpå. Jeg har ikke snakket noe mer med ham etter at byggeprosjektet ble fullført, men tenkte å begynne med å undersøke situasjonen så mye som mulig på egen hånd.

 

[Karl_Pedal]

Jeg kan vel legge til at bjelkelaget er litt over et tiår gammelt, men at det har blitt gjenbrukt for vår ombygging.

 

[GoForIt]

Lastene må jo tas ut og fordeles hele veien ned, ellers kan jo problemer som de du beskriver oppstå.

Snekkerne burde jo ha slått alarm allerede i forbindelse med at de påbegynte forberedelsene for gulvleggingen.

 

[Karl_Pedal]

Lastene må jo tas ut og fordeles hele veien ned, ellers kan jo problemer som de du beskriver oppstå.

Snekkerne burde jo ha slått alarm allerede i forbindelse med at de startet forberedelsene for gulvleggingen.

Det er ett og annet som har gått skeivt fra før, så jeg forstår om de ikke tok noen større notis. Hva gjør man i dette stadiet, holde et øye på om nedbøyningen endrer seg? Etter hvor lang tid kan man betrakte nedbøyningen som "stabilisert"?

 

[GoForIt]

Det er jo spørsmål som trenger å bli vurdert på stedet av en bygningsingeniør.

 

[Karl_Pedal]

Ok, kanskje må begynne med å snakke med konstruktøren likevel. Men hvis man skal snakke om margin - det bør ikke være på bristegrensen som det er nå, ikke sant? Tenker hovedsakelig på at skoler har l/200 som dimensjonerende nedbøyning og boder etc. har l/150.

 

[Finndjävel]

Hvor gammelt er huset? Om du sier at det nye gulvet i andre etasje er rett, er du sikker på at det ikke handler om en gammel nedbøyning? Gamle bjelkelag pleier å gå i bølger.

 

[Karl_Pedal]

Hvor gammelt er huset? Hvis du sier at det nye gulvet i annen etasje er rett, er du sikker på at det ikke handler om en gammel nedbøyning? Gamle etasjeskiller pleier å gå i bølger.

Huset er 12 år gammelt, og det har blitt en tynn sprekk i en gipsskjøt i taket som tyder på at det har vært en form for bevegelse siden det ble malt, sannsynligvis for 12 år siden. Jeg pleier ikke å se så mye i taket, men oppdaget dette bare fordi jeg holdt på å leke rundt med en nyinnkjøpt lasermåler

 

[justusandersson]

Størrelsen på nedbøyningen av et bjelkelag påvirkes av 1) bjelkelagets spennvidde, 2) bjelkenes c/c avstand, 3) lasten på bjelkelaget, 4) bjelkenes tverrsnittsmål og 5) bjelkenes kvalitet fra et styrkesynspunkt. Siden spennvidde og antageligvis også c/c avstand er gitt, har noe gått galt når det gjelder lastantagelsen, antagelse om styrkekvalitet eller selve nedbøyingsberegningen. Vil du ha synspunkter som er mer enn spekulasjoner, må du oppgi alle målinformasjoner i det aktuelle tilfellet.