Hei!
Her deler jeg en utfordring! Holder på med byggetillatelse og konstruksjonstegninger for en tilbygging og totalrenovering på min villa som er et plankehus fra 30-tallet med kjeller og to etasjer. Kjelleren innredes som egen bolig og dermed trengs et leilighetsskillende bjelkelag med trinnlydsdemping. Jeg har lest mye om trinnlydsdemping og har en konstruktør som ikke er kyndig innen lyddemping, så jeg har instruert ham. Sitter nå og funderer på om jeg kan spikre løsningen som jeg har valgt på mellombjelkelaget eller om den kan optimaliseres.
Eksisterende bjelkelag 55m2 med spennvidde 3,1m + 3,7m (to opplag) på respektive side av hjertevegg vil bli forsterket med en ny regel på hver regel, grunnet lang spennvidde og tyngre last, samt nye plater over reglene. Kjelertaket er allerede klart fra før. Konstruksjonen blir da 2x13mm gips, spredning, 2x45x170mm cc300-450 med 170mm steinull, skrulimmet gulvspon, 12mm Sylomer SR42, flytende gulv med 22mm gulvspon med gulvvarme i spor + 15mm flytsparkel. Totalvekt på bjelkelaget blir 100 kg/m2 hvorav det flytende laget 40 kg/m2. Romhøyden blir da 2,35m i kjelleren og 2,45m på 1. etasje, noe som kan være ok.
Nå kommer selve spørsmålet: en optimalisering jeg vil undersøke er om jeg kan unngå den skrulumte sponplaten og i stedet legge Sylomerlister direkte på reglene. Sponplaten foreslo jeg til konstruktøren for å gjøre bjelkelaget sterkere i lengderetningen. Men hvor viktig er den med tanke på at jeg har 2x45x170mm regler, og jeg kan jo krysse bolte også som kompensasjon? Gevinsten ville bli et lag gulvspon mindre, 22mm høyere romhøyde samt at jeg slipper spesialbestille eller frese opp et enormt antall spor (typen https://byggkatalogen.byggtjeneste.no/produkt/sponplater/forestia-ljudgolv/126566) eller bore hull i sponplaten for å unngå en stiv luftlomme i Sylomerlaget (egentlig skal Sylomerlister legges direkte på reglene). Jeg har bedt konstruktøren om å regne på det, men han ser ikke ut til å ha tid til å oppdatere k-tegningen. Er det noen her som kan gi råd, først og fremst om den skrulumte sponplatens eksistensberettigelse, men også andre forbedringer med tanke på funksjon, økonomi og arbeidsmengde. Funksjonen er viktig da det ikke er moro med trinnlyd for leieboer i kjelleren. I dag er det som å være i en tromme når man er i kjelleren og noen går på 1. etasje.
Her deler jeg en utfordring! Holder på med byggetillatelse og konstruksjonstegninger for en tilbygging og totalrenovering på min villa som er et plankehus fra 30-tallet med kjeller og to etasjer. Kjelleren innredes som egen bolig og dermed trengs et leilighetsskillende bjelkelag med trinnlydsdemping. Jeg har lest mye om trinnlydsdemping og har en konstruktør som ikke er kyndig innen lyddemping, så jeg har instruert ham. Sitter nå og funderer på om jeg kan spikre løsningen som jeg har valgt på mellombjelkelaget eller om den kan optimaliseres.
Eksisterende bjelkelag 55m2 med spennvidde 3,1m + 3,7m (to opplag) på respektive side av hjertevegg vil bli forsterket med en ny regel på hver regel, grunnet lang spennvidde og tyngre last, samt nye plater over reglene. Kjelertaket er allerede klart fra før. Konstruksjonen blir da 2x13mm gips, spredning, 2x45x170mm cc300-450 med 170mm steinull, skrulimmet gulvspon, 12mm Sylomer SR42, flytende gulv med 22mm gulvspon med gulvvarme i spor + 15mm flytsparkel. Totalvekt på bjelkelaget blir 100 kg/m2 hvorav det flytende laget 40 kg/m2. Romhøyden blir da 2,35m i kjelleren og 2,45m på 1. etasje, noe som kan være ok.
Nå kommer selve spørsmålet: en optimalisering jeg vil undersøke er om jeg kan unngå den skrulumte sponplaten og i stedet legge Sylomerlister direkte på reglene. Sponplaten foreslo jeg til konstruktøren for å gjøre bjelkelaget sterkere i lengderetningen. Men hvor viktig er den med tanke på at jeg har 2x45x170mm regler, og jeg kan jo krysse bolte også som kompensasjon? Gevinsten ville bli et lag gulvspon mindre, 22mm høyere romhøyde samt at jeg slipper spesialbestille eller frese opp et enormt antall spor (typen https://byggkatalogen.byggtjeneste.no/produkt/sponplater/forestia-ljudgolv/126566) eller bore hull i sponplaten for å unngå en stiv luftlomme i Sylomerlaget (egentlig skal Sylomerlister legges direkte på reglene). Jeg har bedt konstruktøren om å regne på det, men han ser ikke ut til å ha tid til å oppdatere k-tegningen. Er det noen her som kan gi råd, først og fremst om den skrulumte sponplatens eksistensberettigelse, men også andre forbedringer med tanke på funksjon, økonomi og arbeidsmengde. Funksjonen er viktig da det ikke er moro med trinnlyd for leieboer i kjelleren. I dag er det som å være i en tromme når man er i kjelleren og noen går på 1. etasje.
Å lage flytende gulv med sponplater blir ikke særlig bra fordi overflatevekten er for lav, det kan dessuten gi parkettresonans.
Å legge Sylomer-remser på bjelkene og bruke en høyere overflatevekt er et bedre alternativ. Man kan helt droppe sponplatene og lage en løsning med laxstjärtplåtar som i linken nedenfor.
http://www.lip.dk/media/173262/lewis_laxstj_rtpl_t.pdf?v=1524491783907
Å legge Sylomer-remser på bjelkene og bruke en høyere overflatevekt er et bedre alternativ. Man kan helt droppe sponplatene og lage en løsning med laxstjärtplåtar som i linken nedenfor.
http://www.lip.dk/media/173262/lewis_laxstj_rtpl_t.pdf?v=1524491783907
Laksestjertplater vurderte jeg først. Men det vil veie for mye med gulvvarmeslynger i avrettingsmassen også. Ellers hadde det vært praktisk. Nå har jeg avrettingsmasse på sponet i det flytende gulvet med en samlet vekt på ca 40 kg/m2. Det skal være nok, det tilsvarer mer enn spon+2 gips.
Verktøyentusiast
· Stockholm
· 1 399 innlegg
@hejhopp
Rent akustisk er ditt forslag helt riktig. Du ser ut til å ha god kontroll på dette. Tenk på å ikke kortslutte det nye gulvet mot vegg samt å kjøre utenpåliggende el i underetasje-taket. Når det gjelder styrken, ville jeg krysskolvet. @justusandersson har god kontroll på sånt.
Rent akustisk er ditt forslag helt riktig. Du ser ut til å ha god kontroll på dette. Tenk på å ikke kortslutte det nye gulvet mot vegg samt å kjøre utenpåliggende el i underetasje-taket. Når det gjelder styrken, ville jeg krysskolvet. @justusandersson har god kontroll på sånt.
Legger ved en fil med noen måleresultater på lignende løsninger.
Den alternative løsningen med Sylomer-lister på bjelkene burde gi et bedre resultat i form av lavere trommelyd. Jeg har et flytende gulv på Stepisolmatte og jeg synes det gir en ganske svampete følelse, samt høy trommelyd sammenlignet med stivere overgulv.
Den alternative løsningen med Sylomer-lister på bjelkene burde gi et bedre resultat i form av lavere trommelyd. Jeg har et flytende gulv på Stepisolmatte og jeg synes det gir en ganske svampete følelse, samt høy trommelyd sammenlignet med stivere overgulv.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Det interessante spørsmålet blir da om løsningen din fungerer uten en skrulimt sponplate? Hvis du skruelim en 45x170 regel på den eksisterende så er det nok til å holde nedbøyningen på et akseptabelt nivå (mindre enn 1/300 av spennet). På den siden av hjertevegg der spennet er 3,7 m blir derimot svikten litt for høy. En krysskløvning på bjelkelagets midtpunkt er trolig nok til å motvirke det. Observer at krysskløvning kan ha effekt i dette tilfellet, derimot forhindrer det ikke nedbøyning fra en jevnt utbredt last.
Takk Björn Melander for vennlig referanse!
Takk Björn Melander for vennlig referanse!
Skal jeg ha en tredje skruvlimt regel på halvdelen med lang spennvidde Justus? Lasten fra bjelkelagets alle reglar og skiver er jo jevnt fordelt. Da blir dekningen 30-40% reglar i gulvet. Flaks at jeg ikke skal ha noen avløpsrør der...
Trenger å fylle på med mer informasjon, har ikke fortalt hele historien. Har ikke så mange bra bilder av bjelkelaget fra kjelleroppussingen men i vedlagt bilde ser du de gamle reglene med cc600-900. De fleste var 45mm brede men med ukjent kvalitet og det fantes også en enkelt solid bjelke. Alle 18 cm høye. Så jeg kompletterte da nedenfra med 42x180 limtre mellom hver gammel regel for fremtidig bruk. Det er disse gamle og halvnye reglene som jeg nå må limskruve ytterligere en regel til. Konstruktøren foreslo da å bruke 45x170 reglar siden disse er 3 ganger billigere enn limtre. Om vi nå ligger på grensen så blir det bedre å velge limtre å limskruve på siden med lang spennvidde og c24-reglar på den korte siden. Klarer jeg meg fra å limskruve tre reglar da Justus? Kan jo prøve meg på å kryssavstive også selv om jeg er usikker på effekten.
Tilbygget har spennvidden 7,3 m med 200mm hjertemur i midten og jeg bruker hele reglar så jeg får tre opplegg. De lengdene er sikkert dyrere men de trengs nok. Der har jeg for øyeblikket i k-tegningen dobbelgips, akustikkregel, 2x45x170 cc600 og skruvlimt gulvspon, Sylomer, gulvspon+flytsparkel. Visst blir svikten så lav at jeg klarer meg uten gulvspon her også? Kryssavstivning i fire rader 1/3 fra opplegg?
Trenger å fylle på med mer informasjon, har ikke fortalt hele historien. Har ikke så mange bra bilder av bjelkelaget fra kjelleroppussingen men i vedlagt bilde ser du de gamle reglene med cc600-900. De fleste var 45mm brede men med ukjent kvalitet og det fantes også en enkelt solid bjelke. Alle 18 cm høye. Så jeg kompletterte da nedenfra med 42x180 limtre mellom hver gammel regel for fremtidig bruk. Det er disse gamle og halvnye reglene som jeg nå må limskruve ytterligere en regel til. Konstruktøren foreslo da å bruke 45x170 reglar siden disse er 3 ganger billigere enn limtre. Om vi nå ligger på grensen så blir det bedre å velge limtre å limskruve på siden med lang spennvidde og c24-reglar på den korte siden. Klarer jeg meg fra å limskruve tre reglar da Justus? Kan jo prøve meg på å kryssavstive også selv om jeg er usikker på effekten.
Tilbygget har spennvidden 7,3 m med 200mm hjertemur i midten og jeg bruker hele reglar så jeg får tre opplegg. De lengdene er sikkert dyrere men de trengs nok. Der har jeg for øyeblikket i k-tegningen dobbelgips, akustikkregel, 2x45x170 cc600 og skruvlimt gulvspon, Sylomer, gulvspon+flytsparkel. Visst blir svikten så lav at jeg klarer meg uten gulvspon her også? Kryssavstivning i fire rader 1/3 fra opplegg?
FG, diagrammene dine indikerer at jeg vil havne i lydklasse C om man lykkes i å unngå kortslutning. Tyngden i mitt flytende gulv tilsvarer deres "heavy". For tilbyggingen vil jeg bruke akustikklekter i taket også.
Tror også at det blir best å trekke utenpåliggende kabler til takbelysningen i tilbyggingen for å minimere hulltaking Bjørn. Får se om jeg kommer på en løsning for å trekke el over gips uten at det berører takbjelker og blir lydtett. Det eksisterende kjellertaket har dog elbokser og spotlights. Der tenkte jeg å begrave disse ovenfra med gipsbruk
, både for lyddempningen og for brannsikkerhetens skyld. Gipstaket må jeg tette med brannfugemasse, må sjekke om det er elastisk nok. Christian Berner har en luftspalte mellom flytende gulv og vegg i sine instruksjoner. Er det ikke bedre å fylle spalten med noe som ikke kortslutter dempingen men som hindrer luftlyd noe. Tør man fylle med akustikfugemasse eller noen slags mineralull?
Mvh Christian
, både for lyddempningen og for brannsikkerhetens skyld. Gipstaket må jeg tette med brannfugemasse, må sjekke om det er elastisk nok. Christian Berner har en luftspalte mellom flytende gulv og vegg i sine instruksjoner. Er det ikke bedre å fylle spalten med noe som ikke kortslutter dempingen men som hindrer luftlyd noe. Tør man fylle med akustikfugemasse eller noen slags mineralull?Mvh Christian
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Her er mange baller i luften... Det er alltid en fordel å bruke hele bjelker som spenner over to fag med tre støtter. Man får da noe som vanligvis kalles kontinuerlige bjelker. Vridningsmomentet som oppstår over midtstøtten er størst og dessuten oppoverrettet og motvirker derfor nedbøyningen i fagenes midt.
Løsninger med limtre er oftest bedre enn de med vanlig konstruksjonsvirke. Limtre er stivere ved samme tverrsnitt og finnes dessuten i mange bredder. Skulle jeg renovere et gammelt bjelkelag med relativt lave bjelker (f.eks. 180 mm høye) ville jeg legge inn nye limtrebjelker mellom de gamle og ta til bredde målet (jeg ville selvsagt regne på det først) foreslåtte 90x180.
Krysskolvning for å motvirke gulvsving bør fremfor alt legges til bjelkenes midtpunkt.
Dette var kanskje ikke svar på alle spørsmålene, men kanskje ble noen tvil skingret?
Løsninger med limtre er oftest bedre enn de med vanlig konstruksjonsvirke. Limtre er stivere ved samme tverrsnitt og finnes dessuten i mange bredder. Skulle jeg renovere et gammelt bjelkelag med relativt lave bjelker (f.eks. 180 mm høye) ville jeg legge inn nye limtrebjelker mellom de gamle og ta til bredde målet (jeg ville selvsagt regne på det først) foreslåtte 90x180.
Krysskolvning for å motvirke gulvsving bør fremfor alt legges til bjelkenes midtpunkt.
Dette var kanskje ikke svar på alle spørsmålene, men kanskje ble noen tvil skingret?
Kjellerveggene er oppe på tilbyggingen, og jeg holder på å bestille mellombjelkelagsbjelker mm for reisverk neste uke. Har tenkt noen runder til og har bestemt meg for 90x180x8000 limtre i tilbyggets nedre bjelkelag uansett (det tunge med ca 100kg/m2 egenvekt og total spennvidde på 7350mm, s600 og tre opplegg inkludert hjerteveggen). Dette i stedet for å limeskru 8-meters 170 bjelker i vinterklima. Den ekstra cm tar jeg bort ved å skjære ut en cm ekstra mot syll og piller bort litt lecastein. De ti bjelkene koster litt ekstra, men det blir på alle måter en bedre og raskere løsning. Det øvre mellombjelkelaget (normal egenvekt) endrer jeg fra 2x45x170 s600 til 45x170 s300, så unngår jeg limeskruing der også. Jeg bestiller noen ekstra bjelker for limeskruing i baderomsgulvet, så får jeg jo teste hvordan det går også. Kommer nok til å bruke Wurth trelim D3/D4 PVAc som kan brukes ned til -10C. Eksisterende bjelkelag som skal renoveres, blir et senere problem.