Jeg holder på å bygge fasade, stående spontet panel mot liggende spikerregel og luftingslekter bak for å få riktig luftspalte. På langsidene av huset kan man enkelt legge en spalte ved takfoten og sette et ekstra insektnett (i tillegg til det som man kanskje setter inn mot takets luftspalte), men hvordan pleier man å gjøre på gavlene? Jeg har aldri sett noen etterlate en spalte/åpning i overkant der. Overser man bare det?
Luftspaltens funksjon er jo å tørke ut eventuell innebygd fukt, men hvor bra blir det om det er tett langs toppen? Det burde bli det samme som hvis man lager ventilert paralleltak, men ikke har noen møneventilasjon.
Eller er det bare slik at når trefasaden er mer fuktåpen så regner man med at det ventilerer gjennom den?
Luftspaltens funksjon er jo å tørke ut eventuell innebygd fukt, men hvor bra blir det om det er tett langs toppen? Det burde bli det samme som hvis man lager ventilert paralleltak, men ikke har noen møneventilasjon.
Eller er det bare slik at når trefasaden er mer fuktåpen så regner man med at det ventilerer gjennom den?
Ingen som har noen tanker om dette? En ting til som jeg funderer over i samme region er insektsnett. På gavlene setter vi dryppblekk på ca. 3m høyde så vi slipper å skjøte den stående panelen. Bør man sette insektsnett under dryppblekket og musebånd bak panelen på oversiden?
Har faktisk ikke fundert nærmere på dette spørsmålet, men når jeg tenker etter så kan jeg ikke direkte huske at jeg noen gang har merket at det er en luftspalte mellom gavlens fasadepanel og tak.
Synes dog at spørsmålet er helt berettiget om nå panelet skal fungere som trykkutjevnende sjikt. Da burde man la en liten spalte opp mot taket være åpen. Burde kunne fungere lignende en skygge-list inne. Alternativt kan man sette en list mellom fasade og tak, men med åpning selvsagt. Tror at denne siste varianten er dårligere da det sannsynligvis synes tydeligere at den ikke slutter tett mot tak eller vegg.
På spørsmål 2 svarer jeg uten tvil ja. Finnes det sprekker/åpninger der insekter og gnagere kan ta seg inn så skal de sikres.
Synes dog at spørsmålet er helt berettiget om nå panelet skal fungere som trykkutjevnende sjikt. Da burde man la en liten spalte opp mot taket være åpen. Burde kunne fungere lignende en skygge-list inne. Alternativt kan man sette en list mellom fasade og tak, men med åpning selvsagt. Tror at denne siste varianten er dårligere da det sannsynligvis synes tydeligere at den ikke slutter tett mot tak eller vegg.
På spørsmål 2 svarer jeg uten tvil ja. Finnes det sprekker/åpninger der insekter og gnagere kan ta seg inn så skal de sikres.
Takk for svaret @Oldboy. Størstedelen av veggen får automatisk en åpning i overkant med dryppblekket. Men å få på plass et insektsnett der blir jo litt komplisert. Blekket sitter på en 45x120. Kanskje kan jeg feste nettet mellom den og utsiden av spiklektene. Da blir det tett inn mot veggen i hvert fall, selv om det blir et lite rom under dryppblekket, siden lektene sitter noen centimeter fra. Men bedre enn ingenting.
Men hvordan jeg skal lage en pen spalte mot taket og få litt åpent er mer komplisert. Å sette en list typ 45x45 eller litt mindre hadde jeg uansett tenkt.. å bare sette den litt lavere med et insektsnett innenfor burde gjøre susen.
Men dette må jo hver eneste husbygger med trefasade ha slitt med. Er det noe åpenbart jeg ikke forstår?
Men hvordan jeg skal lage en pen spalte mot taket og få litt åpent er mer komplisert. Å sette en list typ 45x45 eller litt mindre hadde jeg uansett tenkt.. å bare sette den litt lavere med et insektsnett innenfor burde gjøre susen.
Men dette må jo hver eneste husbygger med trefasade ha slitt med. Er det noe åpenbart jeg ikke forstår?
For lenge siden var nok aldri fasaden tenkt som trykkutjevnende sjikt med luftspalte bak, men den ble satt mer eller mindre tett inntil (tømmerhus). Så har det vel alltid vært behov for spikrelekter for å feste panelet på hus som ikke har tømmerstamme. Fasadepanel var vel aldri et ytre skall/fasade for lenge siden, (før sagene kom som gjorde tynnere planker og bord overkommelige, hovedsakelig på 1800-tallet(?)), men har blitt lagt til etter hvert som den gamle fasaden ble dårlig. Dette med trykkutjevnende sjikt er vel ganske nytt. Jeg forestiller meg at det har kommet med de ekstremt lufttette husene som vi de siste 25 årene eller så har bygget. Før det ble nok litt trekk ved vindfullt vær ikke sett på som et betydelig problem.
Vanlige trefasader med overligger/overliggerbord er heller ikke overdrevent tette i alle skjøter/overlapper, eller for den saks skyld i endeanvendelsene mot sokkel og tak. Så "åndet" har de gjort uansett. Med not og fjær bord blir nok fasaden en smule tettere og da kanskje luftspaltene er viktigere.
Vanlige trefasader med overligger/overliggerbord er heller ikke overdrevent tette i alle skjøter/overlapper, eller for den saks skyld i endeanvendelsene mot sokkel og tak. Så "åndet" har de gjort uansett. Med not og fjær bord blir nok fasaden en smule tettere og da kanskje luftspaltene er viktigere.
Jeg har fundert litt mer og lest litt mer og kan vel komme til en konklusjon og svar på mitt eget spørsmål.
Hovedformålet med å bygge fasaden på denne måten er at inntrengende vann bak panelet skal kunne evakueres. Det gjør det helst nedover ved hjelp av tyngdekraften. Hovedmålet er kanskje ikke å få en luftstrøm bak panelet, så derfor er en øvre åpning ikke noe man legger energi på.
Dette er min konklusjon.
Hovedformålet med å bygge fasaden på denne måten er at inntrengende vann bak panelet skal kunne evakueres. Det gjør det helst nedover ved hjelp av tyngdekraften. Hovedmålet er kanskje ikke å få en luftstrøm bak panelet, så derfor er en øvre åpning ikke noe man legger energi på.
Dette er min konklusjon.
Medlem
· Västernorrland
· 12 029 innlegg
årsaken til at man har luftspalte er at man nå har tette fasadefarger. Ellers ville det ikke fungert. Før i tiden, og tømmer i all ære, men da brukte man diffusjonsåpne farger også på fasade. Da kan man ha panel inntil baksiden om man vil.
T
Tovin
Hobbysnekker
· Stockholm
· 1 294 innlegg
Tovin
Hobbysnekker
- Stockholm
- 1.294 innlegg
Jeg sitter også og funderer på dette med luftspalte på gavelsidene. Bygger et Attefallshus. For- og bakside er ikke noe problem, akkurat som TS skriver. Men hvordan gjør man det på kortsidene/gavlene? Bryr man seg ikke om åpning oppe?
Klikk her for å svare