Hjelp!...
Ja, jeg har også et lite bjelkeproblem..
Jeg holder på med å bygge ut huset og kommer til å få en stue med målene 7x8 meter, og nå vil min KA at jeg legger en jernbjelke tvers igjennom som avstivning samt en søyle på midten... Så vil man jo ikke ha det hele..
I overetasjen kommer det til å bli to rom med en vegg imellom, yttervegg i den ene enden og en bærende innervegg i den andre..
Bør ikke da veggen mellom rommene kunne lages som en bjelke og som man skrur bjelkesko i og legger inn gulvbjelkene.. bjelken blir jo 2,5m høy og 8m lang
den må jo kunne gjøres helt stabil... Gulvet og takene tar jo opp skjæringskreftene
gulv, tak og vegg danner jo en enorm H-bjelke....
jeg tenkte to kryssfinerbjelker oppe og to nede, så stående obs mellom ev at man
setter båndjern bak bjelkeskoene for å takle strekkreftene..
Ja, jeg har også et lite bjelkeproblem..
Jeg holder på med å bygge ut huset og kommer til å få en stue med målene 7x8 meter, og nå vil min KA at jeg legger en jernbjelke tvers igjennom som avstivning samt en søyle på midten... Så vil man jo ikke ha det hele..
I overetasjen kommer det til å bli to rom med en vegg imellom, yttervegg i den ene enden og en bærende innervegg i den andre..
Bør ikke da veggen mellom rommene kunne lages som en bjelke og som man skrur bjelkesko i og legger inn gulvbjelkene.. bjelken blir jo 2,5m høy og 8m lang
den må jo kunne gjøres helt stabil... Gulvet og takene tar jo opp skjæringskreftene
gulv, tak og vegg danner jo en enorm H-bjelke....
jeg tenkte to kryssfinerbjelker oppe og to nede, så stående obs mellom ev at man
setter båndjern bak bjelkeskoene for å takle strekkreftene..
Moderator
· Stockholm
· 57 828 innlegg
Jeg ser ikke helt for meg hvordan du (eller din KA mener). Men hvis vi antar at det er 7m strekningen som det skal ligge en bjelke på? Det går an å lage en slik bjelke innfelt i bjelkelaget. Vi har nettopp bygget på en etasje på en del av huset vårt. Vi har 8 x 5m. Av ulike grunner måtte bjelkene gå i 8m retningen. Det ble løst med 2 stålbjelker 5 m lange. De er HEA 160. Deretter er trebjelkene (45 x 220) stukket inn i stålbjelken. Altså bjelkene synes ikke. Den lengste spennvidden for trebjelkene er ca 3,5 m. Grunnen til at det ble 2 bjelker var at det er en trappeoppgang midt i alt sammen også. Nå har jo du litt lengre spennvidde, men du burde kunne bruke bjelker som er ca 220 høye uten å påvirke den totale tykkelsen på bjelkelaget. Så får din KA eller en annen regnekunnig finne ut hvilken dimensjon som trengs.
Det burde gå an å klare 7m uten søyle.
Det burde gå an å klare 7m uten søyle.
Mäster skrev:Nå beregnet jeg ikke mitt prosjekt, men målte av vane mellom tommelen og pekefingeren, samt tok det jeg hadde for hånden, og det fungerte, og ble sterkere enn den tidligere løsningen som satt der,
At jeg da yrkesmessig hadde stått i flere år og sveiset livsforsterkninger og sveiset bjelker av flatjern, da ønskede dimensjoner ikke fantes å få tak i, var til ingen nytte da?
Får vel ta et besøk på gamle arbeidsplassen og fortelle ingeniøren og karene at de jobber forgjeves...
Vi snakket om 3,6 m dagåpning på en liten villa, ikke sant?
Det var ikke hva du hadde gjort eller at det ikke vil holde jeg forsøkte å få deg til å tenke over, men at du utnyttet materiale-styrken i stålet dårlig.
Tre er, sammenlignet med stål og uansett om det er en planke eller en limtrebjelke, opptil 20 ganger dårligere i strekk- og trykkstyrke (avhengig av kvalitet i tre og stål). Hvis du stiller opp stålet (som du har gjort) utnytter du maks 20% av stålets totale, mot at du kunne ha utnyttet 100% om du la et flatjern på flaten i u.k. og ø.k på bjelkene av halv tykkelse og betydelig smalere bredde (si 5x100 mm/stykke), forutsatt at du hadde klart å låse endene til hverandre ubevegelig med et par sveisede plj av samme dim. p.b.s. om bjelkene.
Det er alltid bra å ha jobbet med ting praktisk (som mange teoretikere ikke har), men det er enda bedre å ha klart for seg hvorfor man gjør akkurat slik og så (som jeg har). Når du har sveiset en I-bjelke av plj med livsforsterkninger, er det på grunn av at plj-ene har vært for tynne/bjelken for høy/lang og derfor har trengt å bli stivet opp mot livbøying på grunn av kreftene som gir opphav til bøyemoment i profilen.
Livsforsterkningene påvirker på ingen måte bøyemotstanden i bjelken. Heller ikke stivheten. Bjelken bærer og bøyer altså ikke mer/mindre på grunn av dem, men det handler kun om at livet i bjelken ikke skal kunne bøye og vri seg, for da reduseres den i både bæreevne og stivhet.
Så dine karer på verkstedgulvet og på kontoret hadde nok rett i sine direktiver om livsforsterkninger, selv om de etterpå var nødt til å ansette en dyktig sveiser (som deg) til å sette det sammen
Også jeg kan på følelsen omtrent se hva som trengs uten å regne på det, men er jeg det minste usikker på at 'følelsen' er riktig, så gjør jeg en overslagsberegning for å sjekke at det stemmer. Av økonomiske årsaker pleier jeg derimot ikke å 'gjette' for å få det til å holde. Det gir bare overdimensjonering og unødvendige kostnader/vekter.
Om du er mer interessert i konstruksjonsteori, anbefaler jeg deg å skaffe en lærebok i statikk (og event. dynamikk) av den typen som brukes i utdanningen på videregående nivå + en fasthetslære og formelsamlinger og fasthetstabeller for tre og jern. Det er interessant lesning, men krever litt kunnskaper i matematikk, selv om du klarer deg langt med aritmetikk, geometri og ligningslære. Du trenger maksimalt å kunne løse en annengradsligning med to røtter. Resten er ligninger av første grad, selv om det kan vrimle av ukjente i slike. Da gjelder det bare å samle like mange ligninger som antallet ukjente og så beherske læren å omdanne dem med substitusjonsmetoden m.fl.
Du kan også gjøre et praktisk eksperiment som sannsynligvis kommer til å få deg til å gå til litteraturen (fasthetslæren) for å finne forklaringen på det. Ta fem vanlige plastlinjaler (like lange og brede) og legg med flatsiden på hverandre. Napp til om endene (som skal ligge jevne med hverandre) med begge hender, og be så noen andre å sette en finger på midten av den øverste og sakte utøve trykk. Om du da er observant, kan du se at de tidligere jevnlagde endene har forskjøvet seg i forhold til hverandre. (Om ikke annet merker du det i fingrene ved å holde imot.) Da oppstår spørsmålet: hva hadde skjedd om de ikke hadde forskjøvet seg i forhold til hverandre? Dvs. endene fortsatt hadde vært jevne, noe som forutsetter at den øverste linjalen skulle bli kortere og den nederste lengre, og de mellomliggende tilpasse seg i lengde etter disse to. Jeg kan også med en gang si at den midterste skulle bevare opprinnelig lengde.
Lykke til!
_________________
Byggaren
Det går alldeles utmerket å gjøre en 'omvendt' bjelke og henge opp bjelkelaget i den i stedet for å legge den under og sette en støttepilar under midten på den. Dessuten har du hele etasjehøyden til disposisjon, hvilket gjør at den 'bjelken' vil bli overlegen sterkere enn stålbjelke under.Krillew skrev:
Problemet er bare hvordan du skal lage den og hvilke laster det handler om siden disse må tas ned i endene og der kanskje på så liten flate at knekkekraften blir dimensjonerende. Men også det kan løses ved å doble de stående reglene i underliggende vegger og på andre måter.
Så ta en prat med din KA eller ansett en konstruktør i nærheten som kan se på en omtrent hva som er mulig å oppnå. Det er i alle fall fullt gjennomførbart.
Et spesielt problem blir det dog den dagen veggen ovenfor skal rives om rommene skal slås sammen av deg eller etterfølgende eiere. Veggen bør derfor angis bærende på byggetegningen.
___________________
Byggaren
Hei!
Nei, bjelken skal ligge på 8m lengden... Men det hadde vært fint å få til en bjelke uten å måtte ha hit en kran for å få den opp. Så grunnideen er å slippe kranen og søylen i midten av rommet.
Jo, forresten... angående beregninger. Nei, eller jo, jeg pleier å ha problemer med formler... for hvis jeg kommer over en interessant samling av formler, pleier det å resultere i et program... jeg er en notorisk programmerer... (eller til profesjonen) jobber akkurat nå med et u-verdi beregningsprogram... tenkte det skulle bli tilgjengelig for nedlasting senere... (gratis) har selv brukt det til min byggesøknad. Så hvis det er noen som frister meg med vakre formler, vet dere hva det kan ende med...
Nei, bjelken skal ligge på 8m lengden... Men det hadde vært fint å få til en bjelke uten å måtte ha hit en kran for å få den opp. Så grunnideen er å slippe kranen og søylen i midten av rommet.
Jo, forresten... angående beregninger. Nei, eller jo, jeg pleier å ha problemer med formler... for hvis jeg kommer over en interessant samling av formler, pleier det å resultere i et program... jeg er en notorisk programmerer... (eller til profesjonen)
jobber akkurat nå med et u-verdi beregningsprogram... tenkte det skulle bli tilgjengelig for nedlasting senere... (gratis) har selv brukt det til min byggesøknad. Så hvis det er noen som frister meg med vakre formler, vet dere hva det kan ende med...
Sist redigert:
Krillew skrev:---
Jo altså... angående beregninger Nei eller jo jeg pleier å ha problemer med formler... for om jeg kommer over en interessant formelsamling så pleier det å resultere i et program.. jeg er en notorisk programmerer... (eller til profesjonen)
Oi! Da har du å gjøre. Kan da anbefale et bokverk som heter Bygg. I dette finnes formler for alle forekommende belastningstilfeller. I min gamle Bygg, bind I og III, opptar de cirka 80% av det totale antall sider (1.800 sider). Men allerede en enklere samling formler for byggeformål (som finnes på videregående ingeniørutdanningene) rekker til et helt liv med programmering. Ta f.eks. boken 'Byggformler og tabeller' (opprinnelig opprettet av Paul Johannesson).
______________________
Byggaren
Nå har jeg lest monteringsanvisningen fra hajom, også karmoverstykket skal altså skrus med karmhylser type adjufix i overliggende bjelke, Utdrag fra anvisningen:
Her er det viktig at man har den anbefalte 20mm fugerom mellom bjelke og overkarmstykket slik at bjelken i veggåpningen har muligheten til å synke de 10mm som tolereres i en konstruksjonsberegning.
Så nå står valget mellom HEA160 som konstruktøren fikk fram i sitt program, eller en HEA180 som byggmesteren her på forumet anbefaler, prisforskjellen mellom dem er ca 565:- og plassen har jeg, spørsmålet er om ikke 565:- er en ganske billig ekstra forsikring likevel, selv om vi snakker overdimensjonering.
Her er det viktig at man har den anbefalte 20mm fugerom mellom bjelke og overkarmstykket slik at bjelken i veggåpningen har muligheten til å synke de 10mm som tolereres i en konstruksjonsberegning.
Så nå står valget mellom HEA160 som konstruktøren fikk fram i sitt program, eller en HEA180 som byggmesteren her på forumet anbefaler, prisforskjellen mellom dem er ca 565:- og plassen har jeg, spørsmålet er om ikke 565:- er en ganske billig ekstra forsikring likevel, selv om vi snakker overdimensjonering.
shelby67 skrev:
Om du skal skru en overligger til en dør/port i bjelken kan 10 mm være tilstrekkelig for at du ikke skal kunne åpne den, forutsatt at innfestingen ikke er teleskopisk. Da er nok en 500-lapp en ganske billig forsikring for at den skal kunne åpnes.
________________
Byggeren
Ta du 180 bjelken. Det er som sagt ingen penger og det gir deg litt ekstra margin som kan være bra å ha. Bygg pleier å bli såpass dyre at man må spare et sted, men etter min mening er ikke dette riktig sted for det
Takk for tipset... eller kanskje ikke!! avhenger litt av min tid...imported_Byggaren skrev:
men jeg skal helt klart sjekke ut bøkene... Jeg har en gammel bok av Hj Tallqvist fra 1895!! men fasthetslære er trolig det samme i dag som da.. Kan det tenkes at du vet ISBN nummeret på bygg I og III Den andre har jeg funnet på liber.
Sist redigert:
"Livforsterkningene påvirker ikke på noen måte bøyemotstanden i bjelken. Heller ikke stivheten. Bjelken bærer og bøyes altså ikke mer/mindre pga dem, men det sikter seg bare til at livet i bjelken ikke skal kunne bukkle og vri seg, for da reduseres den i både bæreevne og stivhet."imported_Byggaren skrev:Det var ikke hva du hadde gjort eller at det ikke kommer til å holde som jeg prøvde å få deg til å tenke over, men at du har utnyttet mtrl.holdfastheten i stålet for dårlig.
Tre er, sammenlignet med stål og uavhengig av om det er en planke eller en limtrebjelke, opp til 20 ganger dårligere i strekk- og trykkstyrke (avhengig av kvalitet i tre og stål). Hvis du setter stålet opp (som du har gjort) utnytter du maksimalt 20% av stålets totale, mot at du kunne ha utnyttet 100% hvis du la et flattjern på flaten i u.k. og ø.k på bjelkene av halve tykkelsen og betydelig smalere bredde (si 5x100 mm/stk), forutsatt at du kunne låse endene til hverandre urørlig med et par sveisede plj av samme dim. p.b.s. om bjelkene.
Det er alltid bra å ha jobbet med ting praktisk (noe mange teoretikere ikke har), men det er enda bedre å ha klart for seg hvorfor man gjør akkurat slik og slik (som jeg har). Når du har sveiset en I-bjelke av plj med livforsterkninger er det en følge av at plj-ene har vært for tynne/bjelken for høy/lang og derfor trengte å forsterkes mot livbukling som følge av de krefter som gir opphav til bøyende moment i profilen.
Livforsterkningene påvirker ikke på noen måte bøyemotstanden i bjelken. Heller ikke stivheten. Bjelken bærer og bøyer seg altså ikke mer/mindre på grunn av dem, men det sikter bare til at livet i bjelken ikke skal kunne bukkle og vri seg, for da reduseres den i både bæreevne og stivhet.
Så dine karer på verkstedgulvet og på kontoret hadde nok rett i sine direktiver om livforsterkninger selv om de etterpå var nødt til å ansette en kyndig sveiser (som deg) til å få det sammen
Også jeg kan på følelsen omtrent se hva som trengs uten å regne på det, men er jeg minst usikker på at 'følelsen' er riktig, så gjør jeg en overslagsberegning for å sjekke at det stemmer. Av økonomiske grunner pleier jeg derimot ikke 'å høfte til' for å få det til å holde. Det gir bare overdimensjonering og unødvendige kostnader/vekter.
Hvis du er mer interessert i konstruksjonsteori, anbefaler jeg deg å skaffe en lærebok i statikk (og evt. dynamikk) av den typen som brukes i utdanningen på videregående nivå + en holdfasthetslære og formelsamlinger og holdfasthetstabeller for tre og jern. Det er interessant lesning, men krever litt kunnskaper i matematikk, selv om du klarer deg langt med aritmetikk, geometri og likningslære. Du trenger maks å kunne løse en annengrads likning med to røtter. Resten er ligninger av første graden selv om det kan vrimle av ukjente i slike. Da gjelder det bare å skrape sammen like mange ligninger som antallet ukjente og så beherske læren om å omforme dem med substitusjonsmetoden m.fl.
Du kan også gjøre et praktisk eksperiment som trolig vil få deg til å gå til litteraturen (holdfasthetslæren) for å finne forklaringen på det. Ta fem vanlige plastlinjaler (like lange og brede) og legg med flatsiden mot hverandre. Klem til om endene (som skal ligge jevne med hverandre) med begge hender og be så noen andre om å sette en finger på midten av den øverste og sakte utøve trykk. Hvis du da er observant, kan du se at de tidligere jevnstilte endene har forskjøvet seg i forhold til hverandre. (Hvis ikke annet merker du det i fingrene av å holde i mot.) Da oppstår spørsmålet: hva hadde skjedd om de ikke forskjøv seg i forhold til hverandre? Dvs. endene fortsatt hadde vært jevne, hvilket forutsetter at den øverste linjalen ville blitt kortere og den nederste lengre og de mellomliggende rettet seg i lengde etter disse to. Jeg kan også med en gang si at den midterste ville beholdt opprinnelig lengde.
Lykke til!
_________________
Byggaren
Tror ikke jeg har påstått noe annet...
Antagelig misforsto du meg i hvordan jeg plasserte flattjernet, eller så misforstår jeg hva du mener,,
Jernet tar opp vekten selv, 2x8ene boltet jeg fast kun som oppstivning og for lettere kunne feste det mot veggen, samt for at det ikke skulle velte mens jeg monterte,
Løsningen med flattjernet oppsto fordi jeg hadde et, og at "ingeniøren" syntes som jeg at det duger ,når jeg var til verkstedet og skulle forhandle meg en bjelke...
Holdfasthetslære er enda et emne i mengden jeg gjerne ville studere, om jeg bare kunne finne motivasjonen...
Sist redigert:
Neida. Jeg forstod hva du hadde gjort og brukt 2"x8" p.b.s. som oppstivning for flattjernet. Poenget med det jeg skrev var at du da bare utnytter en brøkdel av jernets holdfasthet og bæringsevne på den måten.Mäster skrev:
________________________
Byggaren
Om du noen gang føler deg syssloløs, får du gjerne legge ut eller pm:e en skisse på hvordan jeg burde lagt det, jeg kjører meg fast i teksten, antagelig har jeg en forutfattet mening som "låser meg,
Jeg kan ALT... Men prøver å lære meg noe når anledningen byr seg...
Jeg kan ALT...
Men prøver å lære meg noe når anledningen byr seg...