Når man sammenligner en HEA160 med en limtrebjelke 90*405, har HEA160-bjelken større momentkapasitet men lavere bøyestivhet. Konstruktøren tok kanskje ikke hensyn til nedbøyning eller så tillot han/hun større nedbøyninger?
 
Konstruktøren fikk en nedbøyning på 7 mm ved full snølast/belastning
 
"Boks" den med et flattjern, så stiver du opp den vesentlig, om det er nødvendig..

"Alle sveisbare mtrl er å foretrekke fremfor tre"
 
Jeg kommer til å ha 20mm mellomrom mellom vindu og overligger, for å kunne klare en maksimal nedbøyning på 10mm, noe som sannsynligvis aldri vil skje i mitt tilfelle.
 
I
shelby67 skrev:
Jeg kommer til å ha 20mm mellomrom mellom vindu og overligger, for å kunne tåle en maksimal nedbøyning på 10mm, noe som sannsynligvis aldri kommer til å skje i mitt tilfelle.
Eller også går du opp et hakk i dimensjon til HE180A for å unngå nedbøyning, og har du ikke plass på høyden for en slik kan du bruke HE160B som har stort sett de samme dataene.
__________________
Byggaren
 
Du mener at hvis jeg tar en hea 180 i stedet for hea 160, så får jeg ingen nedbøyning i det hele tatt?
 
I
shelby67 skrev:
Du mener at om jeg tar en hea 180 i stedet for hea 160, så får jeg ingen nedbøyning i det hele tatt?

En HE180A har nesten dobbelt så stor Ix (stivhet) som en HE-160A. Så svaret er ja.
_______________________
Byggaren
 
Skyvepartileverandøren (hajom) anbefaler 20mm mellomrom i overkant!

Ifølge konstruktøren jeg har vært i kontakt med, vil jeg bare utnytte bjelken til ca. 40% med min konstruksjon, og med en hea-160 ved 100% last ville få en nedbøyning på 7mm, altså 13mm igjen mellom vinduskarm og overligger, og det kun ved full snølast, ikke mange dager per år her i Stockholm skjærgård!

Finnes det noen annen spesiell grunn til at jeg likevel bør overdimensjonere til hea-180
 
I
shelby67 skrev:
Skjutparti leverandøren ( hajom ) anbefaler 20mm mellomrom i overkant!

Ifølge konstruktøren jeg har vært i kontakt med, så vil jeg bare utnytte bjelken til ca 40% med min konstruksjon, og med en hea-160 ved 100% last ville fått en nedbøyning med 7mm, altså 13mm igjen mellom vinduskarm og overligger og da kun ved full snølast, ikke mange dager per år her i stockholms skjærgård!

Finnes det det noen annen spesiell grunn til at jeg likevel bør overdimensjonere til hea-180

Nei. Ikke hvis konstruktøren har regnet riktig og du ikke har tenkt å endre lastene på 'loftet' som berører den.
_________________
Byggaren
 
Ja, som en ekte svennson! så er det vel like greit å overdimensjonere.
 
Med risiko for å virke masete, fikk jeg bra pris på en 160, rent av gratis? Så hadde jeg gått for det, ved tvil hadde jeg forsterket den. Jeg erstattet en limtre som satt slurvete, og var for kort, med et stående flatjern, 300x10? Skikkelig skrudd til 2 stk 2 tom 8. Spennvidden er drøyt tre meter over en port, den bærer opp en avsagd bjelke, som igjen støtter oppoveretasjen og taket...
 
I
Mäster skrev:
Med risiko for å virke masete, fikk jeg bra pris på en 160, rent av gratis ?
så hadde jeg gått for det, ved tvil hadde jeg forsterket den,
Jeg erstattet en limträ som satt slurvete, og var for kort, med et stående plattjarn,
300x10 ? Toskruet til 2 stk 2 tom 8
Spennvidden er snaut tre meter over en port, den bærer opp en avskåret bjelke, som i sin tur bærer opp overetasjen og taket...

Jeg antar at du har satt plattjarnet på høykant?
_________________
Byggaren
 
Prøvde først, men det var så besværlig å få det på høykant, så jeg satte det heller liggende...:D

Neida, mente på høykant der jeg skrev stående...

Og med å forsterke hele bjelken, så tenker jeg da på sveising,
Pule med plankebiter som jeg gjorde i garasjen, var ikke hva jeg mente, bare det at et ekstra liv på bjelken gjør forskjell...
 
Sist redigert:
I
Mäster skrev:
Prøvde først, men det var så besværlig å få det på høykant, så jeg satte det liggende istedenfor..:D

Neida, mente på høykant der jeg skrev stående...

Og med å forsterke hele bjelken, så tenker jeg da på sveising,
Pula med plankebiter som jeg gjorde i garasjen, var ikke hva jeg mente, bare det at et ekstra liv på bjelken gjør forskjell..
Da kanskje du bør Google litt på 'Steniers sats' og se hvilken virkning det fikk i den felles bjelken, bestående av to stk. 2"x8" og 'tokskruvet', som de skriver, p.b.s. om et stående flatjern 300x10? (Om jeg har forstått deg rett.)

Også bøyemotstanden for en rektangulær profil ifølge formelen: bxh^2/6 kan være av nytte. Alt uansett at tre og stål har helt forskjellig E-modul som gjør at samvirke stål/tre ikke tilhører det letteste å beregne.

Dessuten må du ta hensyn til skjæringen i materialene som skiller seg fra hverandre (hvilket også fremgår gjennom en sammenligning av E-modulen).

Du skriver videre at "...et ekstra liv på bjelken gjør forskjell." Tenk... jeg tror ikke gubben Hookes ville vært enig med deg der. Tvert imot. Han ville nok snudd seg i graven av det påstanden.
__________________
Byggaren
 
Nå beregnet jeg ikke prosjektet mitt, men målte av vane mellom tommel og pekefinger, og tok det jeg hadde for hånden, og det fungerte, og ble sterkere enn tidligere løsning som satt der.

At jeg da yrkesmessig hadde stått i flere år og sveiset livforsterkninger og sveiset bjelker av flatjern, da ønskede dimensjoner ikke var å få, var til ingen nytte da?
Får vel ta et besøk på gamle arbeidsplassen og fortelle ingeniøren og gutta at de jobber i unøden...:D

Vi snakket om 3,6 m dagåpning på en liten villa ikke sant? ;)
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.