Lime og søm på eksisterende bjelker eller fordele på c-c 30 i stedet? Hvilket gir best resultat?
Gå inn på SBUF hjemmeside og søk derfra på Svikt i trebjelkelag så finner du den. Oppsummeringen av den sier i prinsippet at den beste/enkleste/billigste måten å forsterke eksisterende trebjelkelag (brudd & svikt) er mindre cc og bedre virkesklasse, samt å kortle for å redusere svikt.
(Dessverre mangler det en del data for fornuftige sammenligninger, og dessuten synes beregningsmodellene ikke å være helt i overensstemmelse med virkeligheten, alternativt at de er følsomme for randbetingelser mm. Trolig er de ikke laget for denne typen beregninger.)
(Dessverre mangler det en del data for fornuftige sammenligninger, og dessuten synes beregningsmodellene ikke å være helt i overensstemmelse med virkeligheten, alternativt at de er følsomme for randbetingelser mm. Trolig er de ikke laget for denne typen beregninger.)
Ekstremt merkelig. Den har fungert for meg hele tiden og så sent som for noen sekunder siden, sjekket akkurat før jeg begynte å skrive dette innlegget.roli skrev:
Hvordan er det mulig?
En av de få rapportene jeg har kommet over. Det ser ikke ut til å være overflod av slike tester synes jeg?Oldboy skrev:
Kerto kan man jo bruke i stedet for C24, C30 eller C35. Kerto tilsvarer omtrent konstruksjonsvirke C50, men er nok et hakk sterkere likevel på enkelte punkter.
Nå som jeg så nærmere på det ser jeg at jeg får plass til ca. 180mm i høyden, så det er jo litt kjedelig å ikke kunne utnytte full høyde med C30 (som jeg synes er mest prisgunstig i forhold til sviktegenskaper).
For hvis jeg tar 45x170 så blir det ikke helt, men hvis jeg tar 45x195 så blir det jo ikke C30 lenger om jeg kløyver den. Da faller den jo ned i kanskje C18 eller verre, kanskje til og med C12 om man er uheldig.
Men man kan jo "lure" systemet litt og kløyve den kanten som man har tenkt å ha oppover, så klarer det seg jo tålelig bra.
Ja ja, pytt pytt, får kjøre med 45x170 C30 og kryss hele greia. Selv om krysshøvling bare er en kortsiktig løsning. Når det først har jobbet seg inn og faenskapet tørket, så sitter det lik forbannet løst og gjør nesten mer skade enn nytte. Nåvel, får vel siksakke med stålbånd også så kanskje det gjør litt nytte i det minste.
Om jeg har forstått det riktig, er det svikten du vil bli kvitt uten at det bygger på høyden. Da er Kertu uslåelig, limtre er like bra.
Kjøp kertu-bjelker som er noe høyere enn de eksisterende og legg dem mellom bjelkene. Er det et etasjeskiller og har tak spikret i de eksisterende bjelkene, kan du rette dette også ved å stive opp fra undersiden og skru/ lime sammen kertu med eksisterende bjelke, det kan imidlertid være risiko for knirking.
Er det bare grunn under, kan kanskje en bjelke hjelpe mye.
Kjøp kertu-bjelker som er noe høyere enn de eksisterende og legg dem mellom bjelkene. Er det et etasjeskiller og har tak spikret i de eksisterende bjelkene, kan du rette dette også ved å stive opp fra undersiden og skru/ lime sammen kertu med eksisterende bjelke, det kan imidlertid være risiko for knirking.
Er det bare grunn under, kan kanskje en bjelke hjelpe mye.
Visst er kerto virkelig bra for de egenskapene, til og med bedre enn vanlig limtrebjelker i samme dimensjon, men så koster de deretter også.pbengtsson skrev:
Nå har jeg ikke eksakte priser for kertobjelker, men de koster omtrent 4 ganger så mye som tilsvarende C30.
Og slik kjempestor forskjell er det ikke mellom C30 og kerto, selv om kerto'n er skarpere.
Men jeg kan jo love at det også blir litt svikt i en kerto på 170mm i høyde over et spenn på ca. 3,6 meter.
Vil man bli kvitt all svikt, er det typ HEA eller aller helst HEB som skal til. Men også de koster jo en del så
Snakker vi opplevd svikt er det stor forskjell mellom kertu og C30. Ditt problem er byggehøyden og da finnes det ikke så mange alternativer enn kertu synes jeg. Stålbjelker har svikt de også, så du får bestemme deg, billig (c24) med svikt eller dyrt og stivt
Kan si at de fleste ikke merker forskjell på svikt mellom kertu eller stålbjelke. Stål er heller ikke hyggelig å jobbe med i en trekonstruksjon.
Kan si at de fleste ikke merker forskjell på svikt mellom kertu eller stålbjelke. Stål er heller ikke hyggelig å jobbe med i en trekonstruksjon.
Jeg kan jo alltid kjøpe en skive plyfa (så tykk som mulig), klyve til og spiklime på noen lag ytterligere.
Kerto er jo i prinsippet plyfa, men med høyere krav da selvfølgelig. Et par lag 15mm konstruksjonsplywood burde jo gjøre en del. Eller hvorfor ikke 3 lag så har jeg jo min 45:a.
Kerto er jo i prinsippet plyfa, men med høyere krav da selvfølgelig. Et par lag 15mm konstruksjonsplywood burde jo gjøre en del. Eller hvorfor ikke 3 lag så har jeg jo min 45:a.
Glemte å svare på dette. Det avhenger jo selvfølgelig av dimensjonene. Svikten i kerton er sannsynligvis betydelig høyere enn tilsvarende HEA eller aller helst HEB, forutsatt at tilsvarende måles i bjelkehøyde.pbengtsson skrev:
Så i eksempelvis 100mm kerto er det nok mer svikt i enn 100 mm HEA, eller igjen aller helst HEB. Tar vi 180mm, så er det det samme.
Det er bare når vi snakker om vekt-prestasjon forhold at kerto vinner. Kerto vinner i forhold til sin vekt altså. En kerto blir jo dermed mye mer motstandsdyktig mot svikt om man sammenligner den med en stålbjelke med samme høyde samt med samme vekt.
Min gjetning er at t.o.m IPE-bjelker er mer sviktfrie enn kerto forutsatt at man bruker samme bjelkehøyde. Men igjen så veier også i denne sammenligningen stålbjelken mer enn kertobjelken, så sammenligningen blir urettferdig når man tar vekten i betraktning.
Klemte inn 75x180 kerto mellom bjelkene som supplement til, på de gamle bjelkene, limspikrete 45x170 C30.
Konstruksjonen virker jo ekstremt stabil. Dog gjenstår det å se hvordan hele gulvet oppfører seg når jeg har fått på plass gulvbordene (28x120 spontet).
Så nå blir det litt over cc30 samt også kerto imellom. Gjetter på at det nå tilsvarer minst 45x220 cc60 basert på svikten i konstruksjonen.
Lurer på hva 75x180 kerto tilsvarer i K24 virke? Rent spontant med tanke på hvordan svikten kjennes så gjetter jeg på godt over (45x) 220mm i høyde.
Dog er denne kerto en spesialvare som er spesialbestilt til et objekt for et par år siden, der høy bæreevne ble krevd, så sammenligningen er kanskje ikke helt rettferdig. Den var 195 i høyde fra starten hvis jeg ikke husker feil, så jeg kløv den ned til 180.
Konstruksjonen virker jo ekstremt stabil. Dog gjenstår det å se hvordan hele gulvet oppfører seg når jeg har fått på plass gulvbordene (28x120 spontet).
Så nå blir det litt over cc30 samt også kerto imellom. Gjetter på at det nå tilsvarer minst 45x220 cc60 basert på svikten i konstruksjonen.
Lurer på hva 75x180 kerto tilsvarer i K24 virke? Rent spontant med tanke på hvordan svikten kjennes så gjetter jeg på godt over (45x) 220mm i høyde.
Dog er denne kerto en spesialvare som er spesialbestilt til et objekt for et par år siden, der høy bæreevne ble krevd, så sammenligningen er kanskje ikke helt rettferdig. Den var 195 i høyde fra starten hvis jeg ikke husker feil, så jeg kløv den ned til 180.
sblixten skrev:
huggan skrev:
45x170 C30 var jo ikke billige, så de fikk jeg betale fullpris for. Kerto'n har ligget som sagt et par år, eller sikkert mer (tiden går raskt), og var overflødig materiale, så den kostet ikke mer enn litt bensin for frakt. Hadde man nybestilt kerton hadde det sikkert gått på 500-600 kr / bjelke, de er dyre de rakkerne, men man får hva man betaler for. De er jo utrolig stive i forhold til sin vekt. De er også skikkelig vridstive og bukker ikke som K-virke. Er den kløvd rett en gang så forblir den rett også.
Hadde man bare hatt sin egen limpress kunne man jo laget egne slike, bare kløyve opp K-virket på høy kant og lime sammen.
Å forsterke med plyfa er dog ikke like høyt anbefalt som kerto da plyfa er kryssfiner, mens kerton er rettfiner for høyeste stivhet mot svikt i gulvkonstruksjoner.
Og da er det nesten bedre å kjøpe den mest prisgunstige og bredeste kerton og kløyve den i flere smale bjelker som man forsterker med. Bare et tips altså