Lime og søm på eksisterende bjelker eller fordele på c-c 30 i stedet? Hvilket gir best resultat?
Holdfasthetsmessig har det ingen betydning om en ekstra regel settes tett inntil en regel eller mellom reglene. Med tilstrekkelig tykke gulvbord går det bra med cc 60. Dog gjør cc 30 at tynnere gulvbord kan brukes uten svikt.
For de 70x170 som har ekstreme vankanter, med kun 20-30 mm bredde over og under, kan det nok være en god idé å sette en ny regel ved siden av, ettersom en slik regel antakeligvis har mindre enn halv bæreevne av en ordentlig (rektangulær) 70x170 regel.
Personlig ville jeg ha satt nye regler mellom de gamle, dvs. cc 30 cm, samt en ekstra regel tett inntil de gamle reglene som har ekstreme vankanter (halvkløver).
Å lime sammen regler tilfører ingenting nevneverdig holdfasthetsmessig, med mindre kvaliteten på reglene er dårlig. (Jf. limtre)
Kan jo avslutningsvis bare nevne at ut fra min erfaring er gammelt virke uendelig mye bedre og sterkere enn moderne balsa fra brødgården. Ikke fordi virket er gammelt, men fordi man valgte ut byggetømmer med omhu i gamle dager. Dagens frodigvokste trær hadde nok ikke engang dugd som listverk innendørs.
For de 70x170 som har ekstreme vankanter, med kun 20-30 mm bredde over og under, kan det nok være en god idé å sette en ny regel ved siden av, ettersom en slik regel antakeligvis har mindre enn halv bæreevne av en ordentlig (rektangulær) 70x170 regel.
Personlig ville jeg ha satt nye regler mellom de gamle, dvs. cc 30 cm, samt en ekstra regel tett inntil de gamle reglene som har ekstreme vankanter (halvkløver).
Å lime sammen regler tilfører ingenting nevneverdig holdfasthetsmessig, med mindre kvaliteten på reglene er dårlig. (Jf. limtre)
Kan jo avslutningsvis bare nevne at ut fra min erfaring er gammelt virke uendelig mye bedre og sterkere enn moderne balsa fra brødgården. Ikke fordi virket er gammelt, men fordi man valgte ut byggetømmer med omhu i gamle dager. Dagens frodigvokste trær hadde nok ikke engang dugd som listverk innendørs.
Akkurat som jeg tenkte, og siden her er 28x120mm gulvbord så rekker jo tykkelsen til for at det skal bli stabilt selv med cc60. Men så skrev huggan at det skulle bli mye bedre med cc30, altså at stivheten på gulvet blir bedre med cc30, så da ble jeg jo så klart undrende om hva det skyldes. Det får vi dog vite om et halvt årOldboy skrev:
Høres ut som en meget god idé.
Bør vel bli litt mer stabilitet og mindre bevegelse bjelkene imellom om jeg også legger litt lim imellom? Jeg kjører på lim, det kan vel ikke skade mener jeg? Blir jo umulig å få fra hverandre de så, men det er ikke noe jeg hadde tenkt uansett
Altså alt det gamle virket som finnes i huset, 3" plankevegger og bjelker osv. er veldig hardt og stabilt. Mange er ikke jevne og pene i overflaten samt kantene som dagens høvlede bjelker, men sager man i de så merker man hvor hardt og fint virket er. Hardhetsmessig føles det jo som skikkelig hard furu eller t.o.m. bjørk eller noe der i nærheten. Det som drar ned "kvaliteten" er vel "halvklovorna" til (noen) bjelker.
Kan man gjøre ja. Kan tenke at det ville bli ganske dyrt siden det er en del bjelker det handler om. For det bør nok være sånn cirka 4-5mm tykt om det skal bli ordentlig bra. Men selvfølgelig ville det stive opp noe enormt. Hadde bjelkelaget bestått av 120x120 ville jeg nok ikke hatt noe annet valg enn å forsterke med HEA bjelker eller lignende.
Vurdert å muligens skru på montasjebånd i undersiden eller på sidene nederst på hver bjelke, men spørsmålet er om jeg orker. Det skal jo sitte stramt også, så jeg tror jeg holder meg til kun tre. Muligens at jeg limspikrer 45x45 i underkanten på hver side av hver 45x170 bjelke for å stive opp litt. En slik opp-ned T burde vel bli tilsvarende 2 hele bjelker gjetter jeg på, da det nettopp er ved strekkbelastning granbjelker er svake. Eller at jeg setter en slik i midten av rommet der det svikter mest.
Om man er skikkelig bekymret kan man limskruve eik i toppen så får man mer motstand mot kompresjon også Finnes jo ekstremt mange metoder, og den ene er galere enn den andre.
Kom på ytterligere en metode, som nok er betydelig billigere enn en hel metallplate. Å skru på en vinkelprofil øverst og en nederst på hver 45x170. Da har man både strekkfasthet og kompresjonsmotstand. Blir svær stivt.
En HEB 160 i hvert rom ville jo vært fint haha... synd bare at jeg ikke er milliardær
Vurdert å muligens skru på montasjebånd i undersiden eller på sidene nederst på hver bjelke, men spørsmålet er om jeg orker. Det skal jo sitte stramt også, så jeg tror jeg holder meg til kun tre. Muligens at jeg limspikrer 45x45 i underkanten på hver side av hver 45x170 bjelke for å stive opp litt. En slik opp-ned T burde vel bli tilsvarende 2 hele bjelker gjetter jeg på, da det nettopp er ved strekkbelastning granbjelker er svake. Eller at jeg setter en slik i midten av rommet der det svikter mest.
Om man er skikkelig bekymret kan man limskruve eik i toppen så får man mer motstand mot kompresjon også
Finnes jo ekstremt mange metoder, og den ene er galere enn den andre.Kom på ytterligere en metode, som nok er betydelig billigere enn en hel metallplate. Å skru på en vinkelprofil øverst og en nederst på hver 45x170. Da har man både strekkfasthet og kompresjonsmotstand. Blir svær stivt.
En HEB 160 i hvert rom ville jo vært fint haha... synd bare at jeg ikke er milliardær
Tja, men de jeg mener er ikke tykke som en stålbjelke som man tenker dem, men 1-3mm i gods.
Men ingen anelse om hva de koster.
De brukes f.eks. som takbjelker på letthaller, isover hadde noen byggeanvisning på slike som bjelkelag (300mm høy).
Men ingen anelse om hva de koster.
De brukes f.eks. som takbjelker på letthaller, isover hadde noen byggeanvisning på slike som bjelkelag (300mm høy).
Hm, 1-3 mm? Er det bare 1 mm for eksempel, føles det som om det enten må sitte skrue/spiker hele veien på den øvre delen nær toppen, eller så vil den komprimere seg og gi etter ved at det buer. Nedenfor er det ingen problem da der er strekkraft bare.
Setter man en 1mm plate mellom to treregler så er det jo en annen sak, for da holder treregelene sammen platen oppe slik at den ikke kan bue og dermed komprimere.
Er det derimot en C-profil som du også har nevnt, så er det en annen sak for da kan den ikke bue på samme måte oppe uten å fortsatt motstå trykket ganske bra antar jeg.
Det finnes mange løsninger. Har også vurdert å binde hver regel med stålbånd, å stramme godt med bånderen bare, så setter man et par skruer i hver ende. Det vil nok stive opp skikkelig. Spørsmålet er bare om ikke stålbåndet slites ut etter en stund og dermed mister den strekkfastheten. Og da ligger den snarere og slår mot treverket når man går på gulvet.
I den følgende pdf-en, fra side 8 til 26, finnes det flere interessante eksempler på ulike løsninger. Det er stålbånd og ekstra regler i bunnen osv. osv. Deretter har de regnet på hva som gir best resultat og er mest økonomisk forsvarlig. Ganske interessant lesning faktisk:
Svikt i träbjälklag (Skanska Teknik AB)
Setter man en 1mm plate mellom to treregler så er det jo en annen sak, for da holder treregelene sammen platen oppe slik at den ikke kan bue og dermed komprimere.
Er det derimot en C-profil som du også har nevnt, så er det en annen sak for da kan den ikke bue på samme måte oppe uten å fortsatt motstå trykket ganske bra antar jeg.
Det finnes mange løsninger. Har også vurdert å binde hver regel med stålbånd, å stramme godt med bånderen bare, så setter man et par skruer i hver ende. Det vil nok stive opp skikkelig. Spørsmålet er bare om ikke stålbåndet slites ut etter en stund og dermed mister den strekkfastheten. Og da ligger den snarere og slår mot treverket når man går på gulvet.
I den følgende pdf-en, fra side 8 til 26, finnes det flere interessante eksempler på ulike løsninger. Det er stålbånd og ekstra regler i bunnen osv. osv. Deretter har de regnet på hva som gir best resultat og er mest økonomisk forsvarlig. Ganske interessant lesning faktisk:
Svikt i träbjälklag (Skanska Teknik AB)
Kom på enda en metode som er kjempeenkel. Å båndlegge rundt kun nedre delen! Går jo superraskt og billig blir det også (om man har tilgang til båndlegger og stålbånd da selvfølgelig).
Tar omtrent 30 sekunder per regel, men selv med all håndtering rundt det så tar det nok ikke mer enn et minutt, høyest to minutter per regel. Trenger ikke å skru eller noe. Bare båndlegge rundt om.
Man kan til og med sette doble, eller triple bånd for sikkerhetens skyld.
Bør jo bli skikkelig stabilt, da man jo påfører skikkelig med kompresjon nederst på reglen, avhengig av hvor hardt man båndlegger.
Tar omtrent 30 sekunder per regel, men selv med all håndtering rundt det så tar det nok ikke mer enn et minutt, høyest to minutter per regel. Trenger ikke å skru eller noe. Bare båndlegge rundt om.
Man kan til og med sette doble, eller triple bånd for sikkerhetens skyld.
Bør jo bli skikkelig stabilt, da man jo påfører skikkelig med kompresjon nederst på reglen, avhengig av hvor hardt man båndlegger.
Hmm, kanskje har med mellomrommene å gjøre. Den funker merkelig nok for meg. Jeg bruker Firefox om det har noen betydning.JOW skrev:
Om du prøver følgende og går via Google da?
https://www.google.se/#q=SBUF+11235+Slutrapport_Svikt+i+tr%C3%A4bj%C3%A4lklag.pdf
Funker ikke det heller kan du jo alltid søke på følgende i Google, så får du opp den der direkte:
SBUF 11235 Slutrapport_Svikt i träbjälklag.pdf
SBUF 11235 Slutrapport_Svikt i träbjälklag.pdf
Og da får man svaret at siden finnes ikke eller har blitt flyttet.... Noen har kanskje fjernet den da etterspørselen økte markant etter den rapporten??Martin_B skrev: