Mitt spørsmål nå er hva slags alternativer jeg har når det gjelder teglstenen over vinduet? Det vil jo bli en "frittstående" del på 2m (4 rader høyt) over vinduet, og jeg mistenker at jeg på en eller annen måte trenger å bygge en skjult "hylle" for teglstenen. Hvilke løsninger finnes det for dette? En vinkelprofil i metall på kanskje 60x60mm?
Jeg vil vel også trenge å legge inn en bærende bjelke i veggen innenfor teglstenen på ca 3m. Det er denne veggen som takstolene hviler på. C-C på takstolene er 900mm.
Nå har jeg laget et par inspeksjonshull i innerveggen for å sjekke hvordan det er regelverk rundt vinduene. Det ser ut til å være bygget nøyaktig i henhold til illustrasjonene i mitt første innlegg. Så nå planlegger jeg å fjerne de to stående stenderne som står mellom vinduene og i stedet legge opp en bjelke (limtre antar jeg, eller en stender?) som spenner over hele bredden på ca 2m og la denne bjelken ligge på de eksisterende vertikale stenderne. De eksisterende stående stenderne (nr. 18 i illustrasjonen ovenfor) er ca 48x100mm. Hva kan man tenke seg å trenge for bjelketype og dimensjon for å være minst like sterk som de to 48x100 jeg fjerner i midten?
Fasaden (som ikke er tegl, men kalkstein) tar ikke opp andre laster enn sin egen vekt. Det vanlige er at man bruker en teglbjelke som i prinsippet består av to skift med mellomliggende armering. Ansett en murer for dette.
Den nødvendige avlastningen av veggen innenfor er mer komplisert på grunn av fiberplankene som finnes i originalutførelsen. Det må vel være et Mockfjärdhus? Fiberplankene må erstattes av en bjelke hvis dimensjoner i første rekke avhenger av hvordan takstolene plasseres i forhold til vindusåpningene. Det trengs plantegninger og opplysninger om snøsone for å beregne størrelsen på punktlastene som er aktuelle. En seksjonstegning letter alltid orienteringen.
Fasadteglet (som ikke er tegl, men kalksandstein) bærer ikke andre laster enn sin egen vekt. Det vanlige er å bruke en murbjelke som i prinsippet består av to skift med mellomliggende armering. Ansett en murer til dette.
Den nødvendige avvekslingen av veggen innenfor er mer komplisert på grunn av fiberplanken som finnes i originalutførelsen. Det må vel være et Mockfjärdshus? Fiberplanken må erstattes av en bjelke hvis dimensjoner først og fremst avhenger av hvordan takstolene lander i forhold til vindusåpningene. Det trengs plantegninger og opplysninger om snøsone for å beregne størrelsen på de punktlaster som er aktuelle. En snitttegning letter alltid orienteringen.
Jeg har kontroll på at teglet ikke er bærende. Ifølge byggeforskriftene for huset som vi har igjen, skal det ligge armering innfelt i de to dragene rett over vinduene.
Ja, det er fiberplank i veggen. Og huset kommer fra Hultsfredshus. Takstolene med c-c 900mm linjerer i prinsippet med delingen av vinduet, men må man bry seg om det hvis man feller inn en solid horisontal bjelke som er 2m lang? Da kan man i verste fall beregne at en takstol lander 1m fra støttepunktet, eller? Huset står i Jönköping-området, og har et lavt skrånende tak på 6 grader (papp).
Man trenger ikke alltid vite nøyaktig hvordan ting ser ut. Den verste belastningssituasjonen som en 2 m bjelke kan oppleve med 900 mm c/c mellom takstolene er en takstol akkurat i midten og to takstoler som ligger 100 mm fra endepunktene. Med opplysning om husets bredde kan man enkelt regne ut den punktlasten som hver takstol maksimalt kan representere. Man trenger ikke å kjenne til takkonstruksjonen heller, men kan anta at all taklast havner på ytterveggene. Det blir en overdimensjonering, men konsekvensene trenger ikke bli altfor dramatiske. Det som mangler nå er opplysning om husets bredde.
Man trenger ikke alltid vite nøyaktig hvordan ting ser ut. Den verste belastningssituasjonen som en 2 m bjelke kan oppleve med 900 mm c/c mellom takstolene er en takstol midt på og to takstoler som hver ligger 100 mm fra endepunktene. Med informasjon om husets bredde kan man enkelt regne ut punktlasten som hver takstol maksimalt kan representere. Man trenger ikke kjenne til takkonstruksjonen heller, men kan anta at all taklast havner på ytterveggene. Det blir en overdimmensjonering, men konsekvensene trenger ikke bli altfor dramatiske. Det som mangler nå er informasjon om husets bredde.
Huset er 6,8 m bredt (takstolenes spennvidde altså), jeg er høyst tvilende til om innerveggene i midten av huset er bærende på noen måte. Det er den øvre raden med vinduer i "Fasade mot vest" som skal bygges om. Takstolenes posisjon kan man se i fasadefotografiet, man ser spikerradene i fasaden (eller skruenes posisjon i møneplåten).
Kjør på forslaget ovenfor om teglbjelke fra murma! Veldig bra og pent, jeg har selv brukt det på et par steder.
Ok, men det er vel "bare" en helt vanlig plate som er utskåret som en stige? Antakeligvis har vi armeringsjern innfelt i to av lagene over vinduene allerede, mitt håp er at dette holder uten behov for å gi seg i kast med murerarbeid. Er det løgn?
Om man regner litt i overkant så representerer hver takstol en punktlast om ca 11 kN. Med antakelsen at den midterste takstolen havner midt på bjelken (noe den ikke gjør ifølge bildet ovenfor) så skal det rekke med en 45x220 C 24 regel som bjelke.
Neste steg er å se om de bjelkene eller elementene som skal bære opp bjelken tåler de vertikale lastene som oppstår. Det dreier seg om 16,5 kN (≈1650 kg) per side i henhold til beregningen ovenfor. Det kan være mye for en spinkel og lang bjelke. Jeg er uklar på hvordan du har tenkt deg løsningen.
Neste moment er å se om de lektene eller elementene som skal bære opp bjelken klarer de vertikale lastene som oppstår. Det dreier seg om 16,5 kN (≈1650 kg) per side ifølge ovenstående beregning. Det kan være mye for en spinkel og lang lekt. Jeg er uklar på hvordan du har tenkt deg løsningen.
Kan man mistenke at de to lektenes last tas opp av to andre rett nedenfor som da er kloss inntil vinduet nedenfor?
Hvordan ser lektene som er til venstre for vinduet ut? Eller er det der kun en?
